Øyene som forsvinner

Havnivået stiger i rekordfart, og flere øyer merker allerede de økonomiske, sosiale og økologiske konsekvensene. Hvordan ser øyenes fremtid ut?

Tekst

Vilja Helle Bøyum

På den amerikanske øya Tangier har to tredjedeler av øyen forsvunnet under vann siden 1800-tallet. Nå håper innbyggerne at Donald Trump vil hjelpe dem med å bygge en “sjømur” rundt øya, for å stoppe videre havstigning og sikre innbyggerne en fremtid.

I følge forskning fra NASA og FN vil havet stige en halv meter selv om vi når togradersmålet, og havnivået er allerede 20 cm høyere enn for hundre år siden. Klimaendringene er dermed en realitet for mange samfunn allerede i dag, og det er særlig øysamfunnene på få meter over havet som får kjenne konsekvensene av klimaendringene på kroppen. Tuvalu, Kiribati, Aru-øyene, Tangier, Palau, og Marshalløyene er bare noen av øygruppene som vil kunne komme til å ligge under vann i fremtiden. 

Ikke bare økende havnivåer som er problematisk                                                                Å regne på havstigning vil ikke nødvendigvis si så altfor mye om øysamfunnenes tilstand. Klimaendringene fører nemlig også med seg en økning i ekstremvær, som igjen fører til erosjon på jordoverflaten. Tidlige konsekvenser av klimaendringene i øysamfunnene er ofte ødeleggelser av jord og drikkevann, som gjør øyene vanskelige å leve på. Mange øysamfunn har nemlig en selvstendig, sirkulær ressursbruk, og er avhengige av det de selv dyrker for å overleve. Derfor vil mange av innbyggerne være nødt til å flytte fra hjemstedet sitt lenge før øyen ligger under vann. Dette er allerede realiteten i Papa New Ginuea, hvor klimaendringene har så godt som ødelagt den dyrkbare jorden, og forårsaket vann- og matmangel. Innbyggerne fra Carteret-øyene har blitt kalt de aller første klimaflyktningene. 

Håper Trump vil bygge mur i sjøen

På den amerikanske øya Tangier har to tredjedeler av øyen forsvunnet under vann siden 1800-tallet. Nå håper innbyggerne at Donald Trump vil hjelpe dem med å bygge en “sjømur” rundt øya, for å stoppe videre havstigning og sikre innbyggerne en fremtid. På grunn av nedbør, og dermed mye erosjon og økt havnivå, vil Tangier uten denne muren være under vann om 50 år. Majoriteten av innbyggerne tror ikke engang på menneskeskapte klimaendringer, og belager seg nå på Trumps hjelp. 80% av befolkningen er nemlig Trump-velgere. Den tyske kanalen “Deutsche Welle” møtte en 40 år gammel historielærer som siterte bibelen for å forklare at havstigning ikke var årsaken, fordi Gud lovte å aldri ødelegge jorden igjen etter Noah og dyrene hans overlevde på arken. Etter en telefon fra presidenten selv, har ordfører James Eskridge deltatt på regelmessige møter med representanter for Trump-administrasjonen, men han har enda ikke blitt gitt noen garanti for at prosjektet er gjennomførbart. 

Ikke sikkert en mur er løsningen

Nylig gikk staten Virginia med på å bygge en enkel steinmur for å beskytte havnen, noe som er forventet å koste 3 millioner dollar. Hva en solid mur rundt hele øyen vil koste, er det ingen som kan si med sikkerhet. Marineforsker Jill Bieri forklarer at Tangier ligger midt i det mest sårbare området for havstigning, og hun er ikke sikker på om en mur vil fungere i det hele tatt. “På lang sikt tror jeg ikke noe menneskeskapt vil redde oss fra det naturen selv vil skal skje”, slår hun fast. Men for innbyggerne er det en viktig prinsippsak å stole på at myndighetene rydder opp.  “La Tangier være testen deres.” har ordfører Eskridge uttalt tidligere. “Hvis dere ikke klarer å redde en liten øy med 450 innbyggere, kaster dere bort tiden på store byer som Boston og New York”.


Krever en mur: Innbyggerne på Tangier krever at det bygges en mur rundt øya.

I en rapport skrevet av Center for Climate Integrity, undersøkes kostnadene av slike sjømurer. Direktør i CCI Richard Wiles er redd for at prisen på murene undervurderes. “Det er snakk om en halv billion i løpet av de neste 20 årene, men dette er det ingen som har tenkt på. Hvem skal betale? Skattebetalerne?” uttalte Wiles til The Guardian.

I følge en rapport fra CCI vil det dermed være krevende å finansiere slike murer i USA, og om det er nok politisk vilje til det er igjen et annet spørsmål. Innbyggerne på Tangier er ikke de første til å kreve en mur rundt øya. Andre lavtliggende øyer har nemlig prøvd det samme, men til ingen nytte. I Papua New Guinea har dette vært et av utallige forsøk på å hindre havet fra å “spise” øya, men uten hell. Uansett utfall er innbyggerne villige til å prøve alt for å redde hjemmet sitt, og de er ikke alene. 

Tuvalu er den fjerde minste nasjonen i verden, og opplever at to av deres ni øyer er i ferd med å forsvinne som konsekvens av havstigning og kysterosjon. Øygruppen er en av mange stillehavsøyer som venter en usikker fremtid. Til The Guardian forteller 54 år gamle Nausaleta Setani at alt hun vil er at de andre landene skal respektere folket hennes og deres liv. Hun sovner hver kveld til lyden av bølgene som slår i land ved den lille hytten hun bor i, som både må være en beroligende og stressende lyd samtidig. Som mange av de andre eldre innbyggerne trodde hun ikke at endringene på øya kom av menneskeskapte klimaendringene, men etter å ha sett hvor drastisk naturen har forandret seg, har hun ombestemt seg. “Været forandrer seg veldig fort, fra dag til dag, time til time. Jeg har lært at dette skjer på grunn av mennesker, og først og fremst mennesker i andre land. Det gjør meg trist”, sier hun. 

Etter hvert som havsaltet trenger inn i jorden, blir det vanskelig for innbyggerne å leve av maten de selv dyrker. Summen en gjennomsnittlig familie på Tuvalu bruker på mat, har økt betraktelig. Tuvalu er av FN regnet som et lite utviklet land, og det kan bli økonomisk vanskelig for menneskene der å fortsette å leve på øya. De få ressursene øybeboerne kan bearbeide selv, blir også påvirket av klima- og miljøendringene. Mye av fisken de fisker kan ikke lenger spises på grunn av ciguateraforgiftning. Spiser mennesker denne forgiftede fisken kan de få alvorlige sykdommer. 

Tangier og Tuvalu er bare to eksempler på øysamfunn som står i fare dersom havet fortsetter å stige i takt med klimaendringene. Aru-øyene, 180 bittesmå øyer, er utsatt for både havstigning og hogst. Øyene er dekket av regnskog, som er viktig å ta vare på for å redusere klimagasser i atmosfæren. Det høyeste punktet er bare 5 meter over havet, og hvis havstigningen fortsetter i samme tempo, vil befolkningen være nødt til å flytte fra hjemstedet sitt. Kiribati opplever springflo flere ganger i året, som i kombinasjon med havstigningen, vil gjøre øya umulig å leve på fordi det ekstreme været ødelegger alle muligheter for å dyrke mat. Dette er øyer som i stor grad er avhengige av egne ressurser, og som ikke har god nok økonomi til å importere like mye som vi gjør i Norge. Klimaendringene rammer de fattigste, og ofte de som har bidratt minst til klimaendringene selv. Øysamfunn, særlig i stillehavet, er mest utsatt for konsekvensene av klimaendringene i hele verden, og det haster om vi skal snu dette.

Så hva må gjøres for å begrense havstigningen? 

Det eneste vi kan være sikker på er at de menneskeskapte klimaendringene må begrenses, og burde vært begrenset for lenge siden. Klimaendringene har allerede påført øysamfunnene enorme skader, og det skal mye til for å forhindre de eventuelle skadene i fremtiden. Det finnes likevel tiltak som kan sinke stigningen, som kan la øybefolkningene beholde hjemmene sine lenger. Havmurer er et eksempel, men som nevnt tidligere vil dette koste ekstremt mye. Da er vi avhengige av at de landene som har økonomi til det, bistår samfunn hvor livsgrunnlaget er truet, og det med mye mer penger enn hva som blir bevilget i dag.


Tema, Øy, Havnivå, klimaendringer