Kukamahøvdingen Alfonso Lopez Tejada har fått nok.

Kukamahøvdingen Alfonso Lopez Tejada har fått nok. Foto: Foto Gard Steinsvik

Oljefondet har blod på hendene

APPELL: Oljefondet investerer i virksomhet som ødelegger regnskog og bryter menneskerettighetene. 17. april kl. 17 utenfor Stortinget krever vi en opprydning i norsk investeringspolitikk.

Signe Hjellestad Jørgensen og Rebekka Ringholm

Sund Folkehøgskole

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, investerer i dag i over 9000 selskaper over hele verden. Med en verdi på over 7 000 milliarder kroner er Oljefondet verdens største statlige investeringsfond. Hensikten er å gjøre mest mulig lønnsomme investeringer, og på den måten sikre fremtidig velstand i Norge. Gjennom våre oljepenger eier dermed den norske staten hele 1,3 prosent av verdens børsnoterte selskaper. Det mange imidlertid ikke er klar over er hvor disse pengene går, og hva slags selskaper Norge faktisk investerer i. For hva skjer med menneskerettigheter og miljøet når profitten kommer først?  

Oljeutslipp truer urbefolkning og regnskog

På global basis er 1,6 milliarder mennesker avhengige av regnskogen: I skogen finner de mat, brensel, fôr, beiteområder og medisiner. Mellom 50 og 80 prosent av verdens arter lever i regnskogen. Ikke minst bidrar verdens regnskog til at klimaet og været er i balanse og at mennesker, dyr og planter har et godt livsgrunnlag. 

Store, internasjonale selskaper ser dessverre ikke verdien av dette unike mangfoldet. I flere områder av Amazonasregnskogen letes og bores det etter olje, og Peru er ett av de mange landene hvor virksomheten skaper store problemer. PetroChina, som Oljefondet investerer mer enn 2,5 milliarder kroner i, er et av de mange oljeselskapene som borer etter olje i peruansk Amazonas.

Det mest problematiske med oljeindustriens tilstedeværelse i regnskogen, er de gamle oljerørene som stadig går lekk. Hvert enkelt lekkasjetilfelle dreier seg om flere tusen fat råolje. Det har vært gjort forsøk på å rydde opp, men dette er en omfattende prosess og regntiden kommer ofte før arbeidet er avsluttet.

Konsekvensene er alvorlige: Råolje spres over store områder og forurenser drikke- og fiskevannet til den lokale urbefolkninga. I mange landsbyer plages befolkninga med sykdom som følge av forurensning. Landsbyen San Pedro i peruansk Amazonas ble hardt rammet av et slikt oljeutslipp. Disse menneskene tjener ingenting på oljevirksomheten i landet, det eneste de sitter igjen med er sykdom og ødelagte jakt-, fiske- og leveområder.   

Bevaring eller rasering?

En annen trussel mot verdens regnskoger er etableringen av monokulturer. Det vil si dyrking av bare én planteart, på enorme områder. Skogen brennes og hogges ned for gi plass til plantasjer, slik at vi kan importere billig palmeolje og soya. Hogging av regnskog fører til frigjøring av store mengder CO2. Slutter vi med dette, reduserer vi klimagassutslippene med 10-15 prosent momentant. I 2013 solgte Oljefondet seg ut av flere palmeoljeselskap, men per i dag investerer vi fortsatt over 2,5 milliarder kroner i palmeoljeselskaper i ulike deler av verden.  

Norge fremstår som en av verdens mest framtredende aktører i den internasjonale innsatsen for å bevare verdens regnskog. Vi inngår stadig nye mellomstatlige avtaler der Norge skal bidra økonomisk til ulike land for at de skal kunne klare å skåne verden for mer hogst av verdifull regnskog. Samtidig investerer vi gjennom Oljefondet 43 ganger mer i regnskogødeleggende aktivitet enn i regnskogbevaring. Ønsker vi at denne dobbeltmoralen skal fortsette?  

Gruvedumping i Guatemala

Internasjonalt fremstilles også Norge som en menneskerettighetsforkjemper, gjennom FN-konvensjoner, bistand og ikke minst fredsprisutdeling. Virkeligheten er imidlertid en annen. Vest i Guatemala, i fylket San Marcos har det canadiske gruveselskapet Goldcorp, etablert en gullgruve uten samtykke fra mayabefolkningen i området. All motstand mot virksomheten blir slått hardt ned på gjennom trusler, vold og i flere tilfeller også drap, og dette bare fordi lokalbefolkningen sier nei til en industri som ødelegger livsgrunnlaget og hjemmene deres.  

I Marlin-gruva utvinnes det gull, en prosess som krever enorme mengder vann. Gruva bruker 250 000 liter vann i timen, noe som tilsvarer en guatemalansk families vannforbruk i nesten 30 år. Som om ikke dette er grunn nok til å slå alarm, så blir det også brukt kjemikalier, blant annet arsenikk og cyanid, i utvinningsprosessen, og disse giftstoffene blir dumpet i en nærliggende innsjø sammen med gruvevannet. Det er stor fare for at avfallsvannet lekker ut og forurenser drikkevannet til befolkningen. Et resultat av dette er at flere opplever hudsykdommer, hårtap og andre sykdommer som ikke fantes der før gruva kom. Fire elever fra Sund Folkehøgskole besøkte lokalsamfunnet Sipacapa i nærheten av Marlin-gruva. Der fikk de høre historier om hvordan gruveselskapene sammen med lokale myndigheter bruker vold og korrupsjon for å få motstanderne til å tie. Til sammen har Oljefondet investert nærmere 400 millioner i Goldcorp, til tross for helt klare menneskerettighetsbrudd begått av selskapet.  

Vår fremtid skal ikke gå på bekostning av andres Når staten Norge forplikter seg til å vise ansvar ved skrive under på konvensjoner om menneskerettigheter og klima burde Oljefondet som statlig investeringsfond gjenspeile disse forpliktelsene. Siden 2004 har fondet hatt etiske retningslinjer. Etikkrådet, et uavhengig organ bestående av fem personer, skal sikre at investeringene ikke bryter med disse. Problemet slik vi ser det er at etikkrådet i dag kun har rådgivende makt, og de har bare mulighet til å vurdere investeringer som allerede er gjort. I tillegg er det som nevnt kun fem personer som skal holde oversikt over 9000 selskaper, dette er en umulig oppgave. Når en vurdering først er gjort sendes den til finansdepartementet, der den kan bli liggende i flere år før noe blir gjort.  

Det er uholdbart at den norske stat skal tjene så store beløp på urettferdighet, og at vi investerer aktivt i naturødeleggelser når vi i stedet kunne brukt fondet til investering i for eksempel fornybar energi. 17. april klokka fem utenfor Stortinget sier vi og flere andre nei til et uetisk Oljefond. Vår fremtid skal ikke gå på bekostning av andres!

Meninger, Oljefondet, urbefolkning, Regnskog