Oljeaktivitet truer russisk urfolk

Blant de som har erfart petroleumsindustriens konsekvenser for land og natur er folkegruppen nenetserne.

Men hva er vel et velstående Russland når det flyter av svart væske i landets nordlige kriker, kroker, sumper og på tundraen?

Petroleumsindustrien ankom Russland for vel 45 år siden og er ansett som en bidragsyter for landets velferd. En betydelig del av utvinningen foregår i områdene rundt polarsirkelen, hvor også brorparten av landets urfolk bor. Blant de som har erfart industriens konsekvenser for land og natur er folkegruppen nenetserne.

Nenetserne er skilt i to grupper, tundranenetsere i nord og skognenetsere plassert lenger sør. Begge lever de tett på naturen og livnærer seg av reindsyrhyrding, jakt, fiske og innsanking av planter. Større naturområder som benyttes til nettopp dette legges øde etter olje -og gassaktivitet har funnet sted. Det kan med andre ord se ut som kultur og tradisjoner ofres til fordel for økt industrialisering.

Usikre tall

Olje er lønnsomt, enn så lenge. Men hva er vel et velstående Russland når det flyter av svart væske i landets nordlige kriker, kroker, sumper og på tundraen? Ifølge undersøkelser forekom det omtrentlig 20 000 oljesøl i 2010-2011. Vanligvis opererer Greenpeace med et tall på cirka 10 000. Selv om det offisielt sies at 50 000 tonn olje slippes ut årlig, har Sergey Donskoy, minister for naturressurser, estimert at det heller er snakk om 1,5 millioner tonn olje som renner ut i flora og fauna. Greenpeace mener det er mer. Det er med andre ord ikke enkelt å innhente korrekt statistikk.

– Vi estimerer at cirka 1 av 30 oljeulykker holdes skjult av oljeselskapene. Fra vårt eget feltarbeid ser vi at antall ulykker må være langt høyere enn myndighetenes offisielle tall, sier Elena Sakirko, assistent i Greenpeace Russland`s energiavdeling.

Fra vårt eget feltarbeid ser vi at antall ulykker må være langt høyere enn myndighetenes offisielle tall
Elena Sakirko, assistent i Greenpeace Russland

I etterkant av et oljesøl er prosessen for å rense opp krevende. Det gjelder å finne selskapet som er ansvarlig. Akkurat det er lettere sagt enn gjort.

– Det er vanskelig å bevise hvilket oljeselskap som står bak, sier Sakirko.

Hun forklarer at boten for å skjule et utslipp tilsvarer 50 dollar.

– Ofte rydder ikke bedriftene opp etter seg. Vanligvis fjerner de litt av den ødelagte jorden og dekker området med sand og litt gress. Det gjør at oljen fort kommer til syne igjen på et senere tidspunkt, ettersom den aldri fjernes.

I området Varandej like ved Pechora-sjøen i Nordvest-Russland, ble en oljeledning ødelagt av en storm i 2010. Oljen som rant ut førte til at mengder lav ble ødelagt. Det ansvarlige selskapet ryddet ikke tilstrekkelig opp etter seg, og gjetere var pent nødt til å rydde området selv.

Rust til besvær

De vanligste årsakene til oljesøl er dårlig og gammelt utstyr. Ifølge en rapport fra Greenpeace, vil en oppgradering av gammelt utstyr koste 1.3 trillion  rubler, en liten proporsjon av en netto inntjening, som tilsvarte cirka 4,9 trillion rubler i løpet av 2007-2011. Rust på oljerør er et spesielt kjent problem.

–  Greenpeace jobber for å få gjennom lovforslag som krever at oljeselskapene ikke kan benytte seg av oljerør som er mer enn 25 år gamle, sier Sakirko.

Hun utdyper at organisasjonen nylig hadde en underskriftskampanje hvor de krever at loven plikter bedrifter til å endre gamle rør. De venter å motta respons fra myndighetene i løpet av måneden.

Risikabel affære

Klimaet i det russiske nord er hardt og naturen der er skjør. Ekstremvær gjør utvinning på land til en risikabel affære. Det står ikke bedre til i havområdene, som selskapene trekkes mot.

– De investerer i nye prosjekter uten å forbedre utstyret de allerede har på plass, poengterer hun og fortsetter:

–  På Arktis-forumer hevder de at de har utviklet god nok teknologi for å drive utvinning, mens dette ikke er sant. Det finnes ikke god nok teknologi som gjør slik utvinning trygg.

Det finnes ikke god nok teknologi som gjør slik utvinning trygg
ELENA SAKIRKO, ASSISTENT I GREENPEACE RUSSLAND
Kart

Kartet viser nenetsernes område i Nordvest-Russland. Kart: PANONIAN/Wikimedia Commons

15 av 15 respondenter synes forholdene med beiteområdene er forverret.

Diesel-luktende fisk

Petroleumsindustriens tilstedeværelse går hardt utover naturen og de som skal leve i harmoni med den. Store reinbeiter blir ødelagt på grunn av industriens aktivitet. Tunge biler og jeeper river opp jordsmonnet og danner grøfter hvor de kjører. Rør og utstyr i markene kompliserer bevegelsesfriheten ytterligere. Flere områder blir utilgjengelige for urfolket. Matfatet skrumper dermed inn ettersom innhøsting av bær og sopp blir vanskeligere og de mangetallige oljeulykkene gjør kjøttet og fisket mer usunn. Forurenset tundra og kystvann gjør med andre ord dyr og mennesker syke.

Intervjuer med lokalbefolkning bekrefter problemer med tilgang til brukbar beitemark. En kvalitativ undersøkelse om petroleumsindustriens påvirkning på tundraen i Krasnoe som ligger i Nenets Autonome Okrug (NAO) - en region nordvest i Russland - viser at 15 av 15 respondenter synes forholdene med beiteområdene er forverret, 12 av 15 mener at dette gjelder også bærområder. For ikke å nevne sjøforurensning. En av respondentene melder at «fisken har lukt av dieselolje».

– Urfolket drikker vann og spiser fisk som er forurenset siden de har ikke alternativer. De er klar over at det ikke er bra, men de er ikke klar over langtidskonsekvensene det får for helsen, sier Sakirko.

Industrialiseringens janusansikt

Likevel svarer 13 av 15 intervjuobjekter i samme undersøkelse at levekårene er forbedret siden oljeselskapenes inntog. Dette samsvarer med undersøkelser som tar for seg samspillet mellom industri og lokalbefolkning i Nenets Autonome Okrug. Ifølge gjeterunionen Jerv, har et selskap tilbudt rom hvor dyrene kan behandles og tannbehandling til gjeterne selv, samt gjeterutstyr og medisinsk utstyr. Når en storm har inntruffet, har dyr og urfolk fått innpass på industriområdet for beskyttelse. I Nenetserne Autonome Okrug har selskapene også bistått med konstruksjon av bygninger, hus og infrastruktur. Dette oppleves som et sosialt tilskudd i nenetsernes tilværelse og stimulerer et behov for trygghet.

Industrialisering er ikke et problemfritt konsept. Dette synliggjøres ettersom flere av komi og nenets-folket har migrert til byene.

– Migrasjon til byene betyr et kulturelt tap. Mange finner seg heller ikke til rette der, opplyser Sakirko.

Arbeidsledighet er et utbredt problem. Da stiller oljen med løsninger: arbeidsplasser. Sakirko opplyser også at en del av dem arbeider i industrien, og medgir at dette kompliserer problemet. Industrien på sin side, ønsker å tiltrekke seg unge, og flere av dem studerer petroleum på universitetet. Sammen med materielle fordeler, dannes det på sett og vis et avhengighetsforhold hvor det kan virke som urfolket har behov for industrienes tilstedeværelse.

Kart

Kartet viser okrugene som omtales i artikkelen. Nenetsernes okrug i turkis. Foto: Wikimedia commons

Kampen for beskyttelse av tilværelsen

Det juridiske systemet er regelmessig kritisert for manglende effektiv beskyttelse av urfolket. Først etter at lisensen er gitt foretas offentlige høringer. Da undersøkes de sosiale, miljømessige og kulturelle implikasjonene av boring. Befolkningen har likevel vanskelig for å motsette seg boringen.

– Selskapene må gå i dialog med befolkningen om etablering av prosjektet, men ifølge lokal lovgivning i Khanty-Mansi Autonome Okrug, en distrikt i Nordvest, er lokalbefolkningen likevel forpliktet til å signere avtalen, sier Sakirko.

Selskapene må gå i dialog med befolkningen
ELENA SAKIRKO, ASSISTENT I GREENPEACE RUSSLAND

Dette gjør en mulig etablering av oljeutvinning i området ved Numto som ligger i Khanty-Mansi, ved oljeselskapet Surgutnefegaz, et betent tema. Nenetserne protesterer mot initiativet, og har blant annet skrevet til guvernøren i Khanty-Mansi for å stoppe planene om en eventuell boring. Byggingen av en annen oljeplattform hvor Jenisei-elven møter Nordishavet, er tilsvarende omdiskutert, særlig siden sjansen for et utslipp er stor og teknologien for å takle dette er utilstrekkelig.

– Værforholdene i området er ekstreme med vind, storm og is. Selskapet er ikke forberedt på å rydde etter seg ved et utslipp. Befolkningen og spesielt fiskere er bekymret for prosjektet, legger hun til.

Greenpeace jobber derfor med urfolket om saken, hjelp som inkluderer juridisk veiledning og deltagelse i offentlige høringer.

– Kan vi ikke stoppe det, kan vi gjøre det mer «miljøvennlig», avslutter Sakirko.

Kan vi ikke stoppe det, kan vi gjøre det mer «miljøvennlig»
ELENA SAKIRKO, ASSISTENT I GREENPEACE RUSSLAND

Aktuelt, Olje og gass, Russland, urfolk