En båt kjører gjennom et hav fylt med olje.

Oljehav. Illustrasjon: Tanja Silvestrini

Olja - et forrædersk eventyr

MENING: I 50 år har vi nytt godt av norsk olje og gass. Er det på tide og si snipp snapp snute?

Skrevet av

Marte Guldal Bramness

21 år. Tidligere sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Studerer foto på folkehøyskole i Danmark. Interesserer seg for viktigheten av det norske ansvaret i den internasjonale klimakampen i forbindelse med oljeeksport og utvinning i Norge.

I 1969 begynte oljeeventyret i Nordsjøen. Norge fant Ekofisk, som skulle vise seg å være av de største funnene til havs noen gang. Norge har tjent seg rikt på olje og gass. Det har blitt Norges største eksportnæring og har bidratt stort til økt velstand. Men oljenæringen er ikke bare til gagn for verden. I dag settes det store spørsmålstegn ved næringens rolle. Hvorfor det og hva er alternativet?

Eventyrets konsekvenser

Konsekvensene av klimaendringene er alvorlige og omfattende. Endringene fører til havstigning og mer ekstremvær. De fleste som leser denne teksten har ikke opplevd ett år med normal temperatur på jorda. Uforutsigbarheten påvirker matsikkerheten. Klimaendringer fører til tap av biologisk mangfold. Flere steder opplever tørke, mangel på rent drikkevann eller alvorlige sykdommer. De som har minst får enda mindre.

Klimaendringene fører folk på flukt. Det er to til fem ganger flere klimaflyktninger enn andre flyktninger i verden. I dag er det allmennkunnskap at bruk av fossile brensler er skyld i disse alvorlige endringene.

Mer om klimaflytkninger: På flukt uten status

De rikes avtale

På klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 skulle man bli enige om en internasjonal avtale for å hindre de mest alvorlige klimaendringene. 195 land ble enige om en avtale der målet er å begrense den globale gjennomsnittsoppvarmingen til 2 grader, helst 1,5 grad. Avtalen er ikke juridisk bindende og har derfor fått mye kritikk.

Likevel slår den fast at rike land forurenser mest og må ta mest ansvar. Norge har altså et stort ansvar. Men selv om vi ønsket å fremstå som et foregangsland på toppmøtet gjenspeiles ikke dette i våre handlinger: Her hjemme lukkes ørene for miljøfaglige råd og regjeringen gir grønt lys for ytterligere utvinning av fossile brensler.

Utslipp hjemme og borte

For norske myndigheter virker det nærmest uforståelig at også norsk olje skaper klimaendringer. Ofte argumenterer både oljeindustrien og myndighetene med at norsk olje er klimavennlig. Dette stemmer ikke. Siden 1990 har norske klimautslipp økt med rundt 80 prosent til tross for utslippsreduksjon i mange andre sektorer. Oljeindustrien er vår største enkeltutslippskilde innenlands. Høyest utslipp fra den norske oljesektoren finner vi likevel ikke hjemme.

Mer om olje: Hvordan kutte oljeforbruket i hverdagsproduktene

De internasjonale utslippene fra norsk olje og gass er enorme. På ett år slipper norsk olje og gass i utlandet ut ti ganger Norges årlige utslipp ved forbrenning. Dette synes ikke på vårt eget klimaregnskap. Norge eksporterer blant annet enorme mengder olje og gass til EU, hovedsakelig Storbritannia og Nederland, som blir forbrent og blir til mottakerlandets utslipp. Det norske klimaansvaret strekker seg dermed utenfor våre landegrenser. Vi må også ta ansvar for de utslippene vi eksporterer. Det gjør vi ikke. Alt i alt, Paris-avtalen har ikke hatt innflytelse på den norske oljeproduksjonen.

Protest klimatoppmøtet Paris

Natur og Ungdom på vei til klimatoppmøtet i Paris. Foto: Natur og Ungdom
Utvinning på norsk sokkel

Utvinningstempoet på norsk sokkel er fremdeles høyt. I 2016 delte regjeringen ut oljeblokker i Arktis. Blokkene var lenger nord enn noen gang. Havområdene i Arktis er sårbare og skulle det skje en oljeulykke vil det få store konsekvenser for det unike natur- og dyrelivet. Skulle et eventuelt oljesøl nå isdekte områder vil det bli nærmest umulig å rydde opp. I dag finnes det ingen tilstrekkelig teknologi for å fjerne olje fra is. Utdelingen ble sterk frarådet av fagfolk, blant annet av Polarinstituttet, og strider imot Paris-avtalens mål. Utdelingen strider også mot grunnloven som tydelig fastslår at vi må ta vare på jorda for de som kommer etter oss. Dette skal myndighetene ta ansvar for. Et ansvar de på langt nær tar i dag.

Vernede områder er også blitt truet. Høsten 2016 åpnet Olje- og energiministeren for at selskaper kunne «ønske seg» områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Ministeren måtte gå tilbake på dette. Det er god grunn til at områdene er vernet ut regjeringsperioden. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har unike naturverdier, slik som verdens største kaldtvannskorallrev utenfor Røst. I områdene gyter verdens siste store gjenlevende torskestamme. 70 prosent av fisken i Norskehavet og Barentshavet tilbringer viktige livsfaser her. På den smale kontinentalsokkelen er det ikke plass til både fisk og olje. Det er skremmende at medlemmer av regjeringen likevel prioriterer økt oljeaktivitet framfor klima, miljø og natur. Bak klimafasaden er argumentene gjennomtrukket av olje.

Fiskere på Røst: - Det finnes ingen plan B

Den nye olja

Hva er alternativet til den skitne olja? I dag er flere oljeselskaper i gang med bygging av vindmøller. Kunnskap om hvordan man bygger en vindmølle som står støtt til havs kan vi få fra oljenæringen. Mange år med oljesatsning har gitt mye kunnskap. Denne kunnskapen må vi ta med oss videre og nyte godt av. Ikke i form av angrep på sårbare naturområder og ytterligere oljeaktivitet. Men i form av alternativer som ikke er unnskyldninger, men som gir faktiske utslippskutt.

Det virkelige alternativet er en storstilt satsing på miljøvennlige næringer og arbeidsplasser. Miljøvennlig transport har stort potensial. I dag utgjør transportsektoren over halvparten av de norske innenlandsutslippene. Ved å videreutvikle kollektivtransporten, flytte godstrafikk fra vei til tog og erstatte fossilbiler med elektriske sikrer man mange nye fornybare arbeidsplasser og kutter utslipp. Vi finner også stort potensial i miljøvennlig fiskeri og vindkraft. Nå gjelder det å ta løsningene i bruk.

Da man fant Ekofisk i Nordsjøen i 1969 brukte man årene etter på å bygge opp en storstilt oljenæring. Mye krefter ble brukt og penger investert. Vi har altså kunnskapen om hvordan vi legger krefter inn i de næringene vi mener egner seg best for vår fremtid. Vi kan det med omstilling! Nå mangler bare at vi gjør det og gir oljeeventyret en lykkelig slutt.

Meninger, Olje, Olje og gass, forurensning