Boyan Slat Med Plast Fjernet Fra Havet

22-åringen mener støtte fra oljebransjen er essensielt for å gjennomføre prosjektet. Foto: The Ocean Cleanup

Offshore plastopprydding

Nederlandske Boyan Slat (22) kan ha funnet løsningen på hvordan verdenshavene skal unngå å proppes fulle av plast.

Hvis prosjektet lykkes, vil det kunne bli den største maritime søppeloppryddingen i historien.

Fakta
  • Boyan Slat grunnla selskapet The Ocean Cleanup som 19-åring i 2013. I dag er det 35 personer som jobber med prosjektet på daglig basis, med over hundre frivillige, hovedsakelig ingeniører og forskere.
  • Slat ble i mai 2013 anerkjent som en av de 20 mest lovende entreprenører i verden (Intel EYE50).
  • Takket være støtten fra mer enn 15 institusjoner og 3000 investorer har prosjektet gjort store mengder undersøkelser. Dette har endt opp i en 530 sider lang rapport som konkluderer med at prosjektet er økonomisk og teknisk gjennomførbart.
  • Organisasjonen estimerer at det vil koste omtrent fire euro og 53 cent (rundt 41 kroner) å fjerne én kilo med plast.

Havet fylles opp av plast. Hvert år havner nærmere tolv millioner tonn plastavfall i havet. Plast som skader økosystemer, forgifter næringskjeder, utrydder arter, og ender opp i maten vår. Tar vi ikke affære nå, estimerer forskere at det vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050. Hva gjør vi videre? En gründer som mener han har svaret på dette er den nederlandske 22-åringen Boyan Slat.

Naturlige strømvirvler

Han mener at han kan rense verdenshavene for plast innen få år. til I følge nettsiden til The Ocean Cleanup skal Slats system rydde så mye som halvparten av plasten i den nordlige Stillehavsstrømmen i løpet av ti år. Hvordan lar det seg gjøre? På grunn av at plast har positiv oppdrift og flyter i vann, akkumuleres det i store mengder i enkelte havområder, og det dannes søppelhav. Denne konsentreringen av plast skyldes strømmene i verdenshavene, jordens rotasjon og vindforhold i verdenshavene. Dette fenomenet har blitt observert siden 1970-årene, og i dag kjenner forskere til fem strømvirvelområder i verdenshavene: nord og sør i Atlanterhavet, nord og sør i Stillehavet og i Det indiske hav. 

Strømvirvelområdene inneholder plast i alle mulige størrelser, alt fra mikroplastpartikler til større plastbiter. Den største virvelstrømmen har forskere funnet i Stillehavet. Den har fått navnet «Great Pacific Garbage Patch». Man antar at 80 prosent av plastsøppelet her kommer fra land, mens 20 prosent kommer fra virksomhet knyttet til skipstrafikk og fiskerinæring. Virvelstrømmen rommer et område på 1,4 millioner kvadratmeter. Dette tilsvarer en et område som er mer enn tre ganger så stort som det samlede arealet av Portugal og Spania.

Lar havene rense seg selv

Boyan Slat og stiftelsen hans The Ocean Cleanup har utviklet et konsept som utnytter energien i disse naturlige hav- og vindstrømmene med hensikten om å la havene rense seg selv. Ideen er at havet skal bevege seg gjennom anlegget og som passivt skal samle opp plasten havet har dratt med seg. Deretter skal plasten sendes til land og resirkuleres eller selges direkte til B2C (Business to Consumer)-selskaper. Pengene fra plasten skal finansiere videre plastopprydding.

Anlegget er formet som en kunstig kystlinje, og ser ut som en stor «L». Ideen er at L-formen vil skyve plasten mot midten, hvor den vil bli samlet opp. Anlegget består av flytende barrierer med ugjennomtrengelige skjermer som henger ned i vannet. Det er festet til havbunnen, men skal ellers bevege seg i takt med havet.

Forskjell i oppdrift

The Ocean Cleanup-konseptet bygger på kunnskapen om plastens og det marine livs forskjellige oppdrift. Dyr og organismer i havet har nøytral oppdrift, noe som vil si at de verken flyter til overflaten eller synker, men opprettholder istedenfor en konstant dybde i vannet. De naturlige strømmene vil lede organismene under de flytende skjermene, og virveldyr vil klare å svømme under og rundt barrierene. 

Dette gjør at anlegget er skånsomt mot det marine liv. I kontrast har plast positiv oppdrift, noe som betyr at den naturlig er lettere enn væsken den oppholder seg i. Plasten vil derfor forbli i eller nær overflaten, og samle seg på innsiden av barrierene. 

Prototype med støtte fra oljebransjen 

Det fullskalerte anlegget skal etter planen plasseres i senteret av «Great Pacific Garbage Patch». Men skal Slat og stiftelsen hans The Ocean Cleanup få realisert planene, trenger han 1,4 milliarder kroner, og kunnskap og teknologi fra oljebransjen.

– Disse selskapene er ekstremt relevante for oss. Vi trenger støtte til både installasjonen og selve oppryddingen, sier 22-åringen til NRK . 

Han påpeker at prosjektet vil være god PR for interesserte oljeselskaper. Nå har prosjektet kommet et steg nærmere  fullskala realisering, som er planlagt i 2020. Nylig ble en 100 meter lang prototyp installert i Nordsjøen. Konseptet skal testes i rundt et års tid. Dataene som samles inn vil gjøre det mulig for ingeniørene å utvikle et anlegg som tåler tøffe værforhold under oppryddingen av «The Great Pacific Garbage Patch». 

Produksjon som problem

Hvis prosjektet lykkes, vil det kunne bli den største maritime søppeloppryddingen i historien. Men vi kan ikke la oss lure. Dette er ikke løsningen, men en «quick fix». En opprydding løser ikke roten til problemet: nemlig at oljebransjen produserer plasten i første omgang. Det er vanskelig å ta godviljen oljeselskapene viser til Slats prosjekt som god fisk. 

Den viser at det er skapt en presedens om at det er greit å lage miljøfiendtlige produkter så lenge en gjør en viss innsats med å rydde opp igjen. At disse selskapene kan styrke omdømmet sitt ved å bidra til oppryddingsprosjektet er særdeles problematisk, når det er de som er ansvarlige for skadene på det marine livet i utgangspunktet. 

Oljeselskapene har interesse av å opprettholde plastproduksjonen de tjener så store penger på. De kommer ikke til å slutte å produsere olje, og dermed vil ikke plastproduksjonen heller opphøre. Realiteten er at om vi ikke stopper å produsere all plasten vil ikke oppryddingen noen gang ta slutt. Det blir en evig rurunddans, hvor naturen blir den store taperen.


Tema, Sjø, Plast