Miljøproblemene – utslipp av klimagasser, masseutryddelse av arter – er ikke synlige for oss, og lett å ikke bry seg om Foto: Ian Burt/Ferdi Rizklyanto

Når man ikke ser miljøet

Hvorfor er det så vanskelig å bry seg om miljøet?

Tekst:

Sofie Danbolt Tveter

Journalist hos Putsj under Operasjon Dagsverk

Operasjon Dagsverk

Skrevet av elev som jobbet hos Putsj under Operasjon Dagsverk. Operasjon Dagsverk (OD) er elevenes egen, årlige solidaritetsaksjon, hvor elever arbeider en dag og inntektene deres går til et godt formål - i år går pengene til å hjelpe de som må leve med konsekvensene av oljesøl og forurensning i Nigeria.

Det er mange problemer i verden, og vi har ikke kapasitet til å bry oss om alle. Hva slags problemer som angår deg, kommer an på hvem du er som individ. Problemene vi bryr oss om er som regel de som påvirker oss selv. 

Ta en veske, for eksempel. Når du og jeg skal kjøpe en veske, er det eneste problemet å finne en fin en. Men hva med problemene knyttet til hvordan den er laget? Kanskje er den veska laget av en av verdens 2464 kritisk truede dyrearter. Kanskje ikke. Verken jeg eller du vet sikkert. Men hvorfor vet vi ikke det?

At folk ikke bryr seg om miljøet trenger ikke å være et faktum
Det vi ikke ser

Rent psykologisk er det det vi ser som vi blir bevisste på. Etter å ha gått en tur på byen kan du legge merke til fargesprengte reklamer som prøver å fange interessen din. Nesten alle har til hensikt for å markedsføre et produkt, og man slipper ikke unna. 

Dette snakker jeg av egne erfaringer, som en typisk norsk ungdom som oppholder seg mye i byen. Reklamen legger beslag på oppmerksomheten vår, definerer hva vi bryr oss om.

LES OGSÅ: Minimalen: Å gjøre sitt beste

I byen er også naturen begrenset. I dette området er det vi som bestemmer, ikke naturen. Vi går ikke og plukker oss et eple fra nærmeste tre, her går vi i butikken og kjøper det. Her er vi vant til at maten er tilgjengelig på nærmeste hjørne. Stresset ved å produsere noe selv blir utkonkurrert av det ferdiglagde hos butikkene. 

Behovet vårt er dekket her, så mangelen på ulike matvarer påvirker oss ikke. Slitet og strevet som kreves å få lage for eksempel eplejuice er slike problemer vi ikke trenger å tenke på, fordi det behovet er allerede utfylt. Vi trenger ikke tenke på at det vi spiser, drikker og forbruker i det hele tatt kommer fra naturen, hele prosessen er fjern for oss. 

Når slike problemer ikke er en del av hverdagen vår, er det lett å ikke tenke over slikt. Norsk eplejuice er kanskje uskyldig nok, men hva med at pensjonspengene våre kan være brukt til å ødelegge naturen i Nigerdeltaet?

Vi trenger ikke tenke på at det vi spiser, drikker og forbruker i det hele tatt kommer fra naturen, hele prosessen er fjern for oss. 

Miljøproblemene – utslipp av klimagasser og masseutrydding av arter – er ikke synlige for oss, og lett å ikke bry seg om. Dessuten har grønn teknologi allerede utviklet seg hinsides, så hvorfor tenke så mye på miljøet? Vi ser ikke miljøproblemene, de angår ikke oss.

Kunnskap og handling

Det er ikke så vanskelig å være mer miljøvennlig. Vi kan fremdeles leve i eget hus, spise samme frokost og jobbe på samme sted. Faktisk føles hverdagen det samme – bare grønnere. Føles det ikke mer ryddig å ha søppelet organisert etter plast, metall og matavfall? Er det ikke mer behagelig å ta tog enn å kjøre bil?

LES: Superblogger Lauren Singer er lykkeligere uten søppel

Det er et stykke igjen til at vi alle lever miljøvennlige liv. Men at folk ikke bryr seg om miljøet trenger ikke å være et faktum. Slik som lysende reklamer kan definere hva vi tenker på, kan grønne ting påvirke oss også. Vi må gjøre miljøet og naturen mer synlig – å gi folk mer kunnskap, på skolen og i hverdagen, er første steg. Hvis miljøet blir mer synlig for alle, hvis vi blir mer bevisst på vår avhengighet av og påvirkning på naturen, vil kunnskapshullet lukke seg. 

Da blir det å stemme og leve mer miljøvennlig mer naturlig.

Meninger, forbruk, ungdom, Miljø