Når jorda blir Dystopia

Film og litteratur bugner av dystopiske fremtidsvisjoner, og publikum vil hele tiden ha mer. Hva kan vi lære av å se vår egen jord ødelagt?

Tekst:

Susanne Fernløf Arntzen

Dystopi kommer av det greske ordet «dystopia» som rett og slett betyr «et dårlig sted». Settingen i dystopiske verk er gjerne post-apokalyptisk samfunn i framtida med skremmende elementer det ikke er meningen at man skal finne forlokkende, hvor kriminalitet, undertrykking eller en global katastrofe har ødelagt sivilisasjonen og det ikke finnes håp i sikte. Hensikten er ofte å påpeke en uheldig samfunnsutvikling som fører til dette resultatet.

Hva skjer når miljøtematikk blir tatt opp i dystopisjangeren?

Samfunnskritikk

Dystopi brukes både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over det allerede eksisterende samfunnet. Skaperens intensjon er gjerne å få publikum til å betrakte det fiktive samfunnet som et uønsket og groteskt univers.

Dystopien tar ofte utgangspunkt i tendenser i nåtiden, og overdriver disse. Dette fører til at observatøren kan kjenne seg igjen i kjente settinger. Dystopien kan derfor fungere ikke bare som en skremselsteori om hvilken vei samfunnet beveger seg i, men også som en skarp samfunnskritikk.

I dystopia ser alt dystert ut

En dystopi som omhandler klima kalles klimafiksjon (ellers referert til som 'cli-fi' eller 'climate change fiction'), hvor filmskapere og forfattere tar på seg et ansvar for å kritisere ressursbruken og forurensningen i samfunnet på en måte som treffer publikum, og kan slik få folk til å reflektere mer over miljøspørsmål. 

 alt=

I Interstellar er menneskeheten nødt til å se seg om etter en annen planet å bo på Skjermdump: Paramount Pictures

Flykt eller kjemp

Interstellar er en science fiction-film fra 2014 som utspiller seg på en dystopisk jord. Her får tilskueren innblikk i livet til den tidligere NASA-piloten Cooper som prøver å dyrke jorda til tross for sviktende avlinger og naturkatastrofer. Cooper får en dag et tilbud om å delta i et oppdrag for å finne nye bosteder for menneskeheten.

Jorda er etterlatt i ruiner, og miljøbudskapet er dystopisk fordi det ikke gir noe håp for at samspillet mellom mennesker og naturen kan gjenoppstå. Men mennesker er avhengige av dette sampillet, og søker febrilsk etter det på et annet sted. Jorda etterlates for å lege seg uten menneskelig innflytelse.

Les også: Fem bøker om framtiden du kan lese i vinter

Dette er også tilfellet i TV-serien The 100. Serien er et post-apokalyptisk science fiction-drama som startet opp i 2014. Handlingen er delvis satt i verdensrommet og delvis på jorda, og handler om en sivilisasjon som har overlevd på romstasjonen Arken i 97 år, etter at en atomkrig har lagt jorda øde. 

Når Arken begynner å svikte, sender myndighetene på stasjonen 100 ungdomskriminelle ned til jorda for å undersøke om den er beboelig. I løpet av serien får en inntrykk av den sosiale splittelsen mellom karakterene, og deres destruktive natur når de blir tvunget til å samhandle. Tematikken spiller rundt menneskenes ansvar for jorda, og det er nettopp eierskap til jorda som skaper konflikter, og som etter hvert leder til undergang. 

Scenarier hvor jorden er ødelagt eller sivilisasjonen har kollapset er veldig populært i litteratur, film og spill.

Filmen har ikke en klassisk «skurk», men spiller heller på at verden trenger at selvskapte sosiale normer må følges for at sosialt samspill skal fungere. 

Bli eller dra

Interstellar og The 100 er begge dystopier, men har ulike vinklinger på historien. Førstnevnte ser ikke andre muligheter enn at menneskeheten forlater jorda, mens The 100 fokuserer mer på tilbakevendelse, noe som automatisk skaper mer håp for seeren.

Gjenopprettelse og tilbakevending til jorda er også noe som skildres i den animerte science fiction-filmen WALL-E fra 2008. Filmen handler om roboten WALL-E som bor alene på en jord ødelagt av menneskehetens overforbruk. Menneskene har her forlatt den ubeboelige jorda, mens WALL-E forsøker å rydde opp i alt rotet de har etterlatt seg. En dag møter han Eva, en robot som søker etter liv på jorda. De finner en plante sammen, og reiser opp til menneskenes romstasjon for å spre det håpefulle budskapet. 

Men dette kommer ikke uten vanskeligheter, da menneskene har mistet kontrollen over teknologien de selv har skapt. Alle er ekstremt overvektige, kommuniserer nesten ikke med hverandre og lever i separate bobler av teknologi og komfort – et dystert bilde av det som en gang var menneskeheten.

Håpløst alene

Flere filmer bruker et individualistisk verdenssyn, der verden består av en gruppe mennesker hvis handlingsmønstre baserer seg på uavhengige valg.

Slik kan de dårlige individene få skylden for dårlige hendelser. WALL-E derimot legger ikke skjul på de tydelige sosiale systemene som skaper problemene, og det er dermed selve samfunnet menneskene i romferga lever i som er fienden. Filmen har dermed ikke en klassisk «skurk», men spiller heller på at verden trenger at selvskapte sosiale normer må følges for at sosialt samspill skal fungere. 

I WALL-E er det menneskenes sosiale strukturer som er skurken. Skjermdump: Walt Disney Pictures

Miljøet som skildres i WALL-E blir dermed et satirisk bilde på hvordan mennesker har en tendens til å følge minste motstands vei.

For å sammenligne med verden i dag, vil det letteste ofte være å ignorere miljøutfordringer, snarere enn å bryte med det kapitalistiske systemet som i former samfunnet. Å bryte med det som er forventet, fører til press fra andre. Dette presset og forventningene er noe mange kan kjenne seg igjen i, og når det mangler en klar «bad guy» er det lettere for tilskueren å møte kritikken med et åpent sinn.

Slik kan dystopisjangeren være en sterk og treffende kritikk av overkonsumerisme og kapitalisme, og forhåpentligvis føre til mer refleksjon rundt klimaspørsmål.

Aktuelt, framtid, Kultur, film