Enkelte studier viser at Oslo allerede har mistet en måned med snø på grunn av klimaendringer Stian Tranung / www.stanung.no

Morgendagens klima: Ustabilt og usikkert

Hvordan fremtiden kommer til å se ut er umulig å si sikkert, men vi vet at konsekvensene av høye utslipp er alvorlige. 

Tekst:

Sina Øversveen

Illustrasjon:

Stian Tranung / www.stanung.no

Klimaendringer er et faktum, det store spørsmålet handler om omfanget. 

Hvordan kommer framtiden til å se ut? Vi merker allerede klimaendringene, selv i Norge: Det er mer ekstremvær, varmere vintre, mer nedbør og vanskeligheter for jordbruk. Over de siste tiårene har det blitt færre snødager i Oslo - til sammen har man nå i en hel måned mindre med snø i hovedstaden hvert år.

Disse konsekvensene kommer til å øke enda mer framover, men spørsmålet er i hvilken grad. Geologisk sett er vi inne i en unik epoke av jordens historie, antropocenen, hvor menneskene nå påvirker jordkloden på linje med andre biologiske, geologiske og meteorologiske prosesser. Klimaendringene er i gang, og de kommer til å påvirke oss og samfunnet mer og mer i fremtiden.

Les også: Vil det gå bra til sist?

Hvor mye temperaturen øker fram til 2050 og videre avhenger av hva vi og verdens ledere gjør nå og framover. Dette er noe Parisavtalen og FN har som mål å gjøre noe med. FNs bærekraftsmål – den store planen fram mot 2030 for å bekjempe fattigdom, ulikhet og miljøpødeleggelser – inneholder et punkt om klimahandling. Dette punktet setter fokus på viktigheten av at handling skjer raskt. Det finnes flere forskjellige målinger og beregninger for hvor mye gjennomsnittstemperaturen kommer til å øke fram til år 2100, fra 0,3°C økning til 4,8°C, avhengig av hvor høye de globale utslippene av klimagasser er framover. 

Fakta om Parisavtalen:

Forpliktende avtale som er et resultat av klimatoppmøtet i Paris 12. desember 2015. Den har tre overordnede mål:

  • Å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C, men helst til 1,5 °C, sammenliknet med førindustriell tid.
  • Å øke lands kapasitet til å tilpasse seg klimaendringene og samtidig oppnå en utvikling som fostrer klimarobusthet og lave utslipp.
  • Globale finansstrømmer skal gjøres forenelige med lave klimagassutslipp og klimarobust utvikling.
Togradersmål og Parisavtalen

Parisavtalen, som alle verdens land utenom USA er med på, er et steg i riktig retning. Avtalen fra desember 2015 sier at alle landene som har skrevet under er enige om å jobbe for at global oppvarming skal begrenses til maksimalt 2°C økning i gjennomsnitt, med 1,5 °C som et mål. Likevel, selv med denne avtalen og alle utslippsreduksjonene den lover, kommer klimaendringene til å ha betydning og konsekvenser verden over.  

For å nå togradersmålet, så kan vi bare fortsette utslippene i 25 til 30 år til, ifølge FNs klimapanel. De har regnet seg fram til et karbonbudsjett, som beregner hvor mye klimagass som kan slippes ut før man når 2°C global oppvarming. Verdens reserver av fossil energi vil tilsvare 4-7 ganger så mye utslipp som dette budsjettet regner med.

Norge har store mengder fossil energi i form av gass og olje, blant annet i Barentshavet, og mange miljøeksperter mener at boring etter dette dermed vil være uforenlig med både Parisavtalen og målet om å begrense klimaendringene så mye som mulig.

Usikkerheten rundt dette – hvor mye fossil energi Norge og andre land vil fortsette å hente opp og selge – gjør at spørsmålet om hvordan fremtiden ser ut med tanke på klimaet er vanskelig å svare på, mye fordi det fremdeles er avhengig av hvor høye klimagassutslippene kommer til å være. Med andre ord er det fremdeles tid til å begrense konsekvensene. Klimaendringer er et faktum, det store spørsmålet handler om omfanget. 

Hvordan framtiden vil se ut avhenger direkte av hvor mye fossile ressurser vi tar opp og bruker. Illustrasjon: Stian Tranung / www.stanung.no

 alt=

Jordbruket blir direkte påvirket av klimaendringene. Illustrasjon: Stian Tranung / www.stanung.no

Flere hundre millioner mennesker kan ende opp som klimaflyktninger.

Utvikling og rettferdighet

Klimaendringer er også et spørsmål om utvikling og rettferdighet. Det er det globale nord som har høyest utslipp per person, men utslipp av klimagasser og temperaturøkning forholder seg ikke til nasjonale grenser. Hele verden blir preget av klimaendringene.

Mens rike land har kapasitet til å tilpasse seg, er det mange fattige land som ikke har disse mulighetene. 

Urettferdigheten er preget både av at land i det globale sør, altså land med lav inntekt og høy andel av fattige, rammes mer av de negative konsekvensene av klimaendringer. De har færre ressurser til å beskytte seg mot disse konsekvensene og er allerede preget av store utfordringer. Mens rike land har kapasitet til å tilpasse seg, er det mange fattige land som ikke har disse mulighetene.

Mange får livsgrunnlaget sitt ødelagt på grunn av klimaendringer, på forskjellige måter. Man regner med at flere hundre millioner mennesker kan ende opp som klimaflyktninger og må forsøke å finne nye steder å leve og bo. Omtrent 1,8 milliarder mennesker i verden kan få vannforsyningene sine truet og flere millioner kommer til å få problemer med feilernæring som følge av klimaendringer. Dette er enorme utfordringer for verdenssamfunnet og kommer til å påvirke mennesker over hele kloden.

For å nå togradersmålet, så kan vi bare fortsette utslippene i 25 til 30 år til.

Utfordringer og fremtid

Å spå i fremtiden er nesten umulig, men vi vet at global oppvarming kommer til å ha betydning. Klimaendringer har konsekvenser som kommer til å ha kostnader for samfunnet, både i form av økonomiske kostnader og kostnader for levestandard. Tilpasninger til nytt klima kommer til å måtte skje, og man må bli vant med færre skiturer og store omlegginger i for eksempel jordbruk og dyrking av mat. Det kommer til å skje flere endringer i klimaet fremover, men til hvilken grad er fremdeles uviss.

Uansett: med rask og effektiv handling kan målet om å begrense oppvarmingen til 1,5°C fremdeles være oppnåelig, og vi unngår de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringer.