Minimalen: Å gjøre sitt beste

Vi kan ikke alltid gjøre alt for miljøet - men vi er nødt til å gjøre vårt beste. 

Tekst Illustrasjon:

Camilla Elise Berg

32 år og bor i Oslo. Se mer på camillaelise.com

Aldri undervurder styrken til en mindre gruppe bestemte mennesker med et mål, en visjon og masse handlingsvilje.  

Minimalen

En minimalistisk livsstil bidrar til en mer miljøvennlig hverdag. I denne spalten skal jeg fortelle om hvordan jeg og min samboer har blitt bevisste forbrukere, gitt slipp på eiendeler vi ikke trenger, og hvordan materialisme har fått en helt ny betydning. Jeg skal gi råd og tips utifra egne erfaringer, og forhåpentligvis inspirere underveis.

Jeg vokste opp med foreldre som sa at hvis du gjør ditt beste, så er det bra nok. Dette funket både som oppmuntring og befrielse. Det ble ros hvis jeg presterte veldig bra, og ingen skjennepreken hvis resultatene uteble.

 Mest av alt ble jeg veldig bevisst på når jeg gjorde mitt beste, og når jeg kunne gjort det bedre.

Noen synes de gjør nok for miljøet bare ved å sortere søppel. I den andre enden av skalaen finner vi de som hver dag prøver å ta bærekraftige valg i alt de gjør

 Jeg husker godt de gangene jeg kom hjem med en dårlig karakter på en prøve. Foreldrene mine spurte om jeg gjorde mitt beste, og jeg svarte alltid “ja”. Og det stemte, stort sett, men jeg løy også mange ganger. Jeg hadde ikke gjort mitt beste. Jeg hadde ikke lest til prøven. Jeg var veldig klar over det selv. Foreldrene mine var nok klar over det de også.

Les forrige utgave av Minimalen her

 I de siste ukene har jeg tenkt mye på det å gjøre sitt beste. Når jeg kaller meg minimalist og oppfordrer andre til å leve enn mer bærekraftig livsstil, er det ofte at jeg stiller meg spørsmålet: Gjør jeg mitt beste?

 Hva er egentlig å gjøre sitt beste? Svaret er så relativt som du får det. Den indre skalaen til alle mennesker varierer enormt. Noen synes de gjør nok for miljøet bare ved å sortere søppel. I den andre enden av skalaen finner vi de som hver dag prøver å ta bærekraftige valg i alt de gjør – som nekter å fly, som ikke har kastet søppel på flere år, som lever helvegansk og –økologisk.

Og så har vi de som ikke bryr seg i det hele tatt. De som fraskriver seg alt ansvar og gjerne venter på at staten skal fikse problemet.

 Alle er kallet, men få lytter

 Det er typisk norsk å være god, sier vi. For meg virker det som om mange har misforstått. Du er ikke automatisk god bare fordi du er født norsk. Vi lever i et velferdssamfunn som har hjulpet oss med det meste. Vi er godt vant. Vi trenger ikke gjøre noe selv. Vi bare venter på at regjeringen setter restriksjoner eller gir oss en gulrot.

Som verdensborgere er vi alle kallet til å gjøre vårt beste for å ta vare på planeten vår. 

 Da er det veldig frustrerende når nåværende regjering presenterer et statsbudsjett der de kutter i klimatiltak og klimatilpasning. Som verdensborgere er vi alle kallet til å gjøre vårt beste for å ta vare på planeten vår. 

Likevel mener mange at vi nordmenn ikke kan utgjøre en forskjell siden vi er så få. Den holdningen er mildt sagt provoserende. Aldri undervurder styrken til en mindre gruppe bestemte mennesker med et mål, en visjon og masse handlingsvilje.  

 De fleste endringer i samfunnet starter nemlig slik.

 Et minstekrav

Jeg mener at å sortere søppel i hjemmet ditt bør være et minstekrav for oss nordmenn. Nei, faktisk, det burde være en selvfølge. Du trenger heller ikke få en klapp på skulderen hvis du kutter ut plastposen når du handler. For ærlig talt, vi nordmenn har overskuddet og ressursene til å gjøre bedre. Til å gjøre bedre valg når vi handler, når vi reiser og når vi spiser.

 Det er ikke alltid jeg gjør mitt beste, men jeg prøver. Og hvis du mot formodning møter meg en dag med plastpose fra Rema i hånden, så skal du vite at jeg føler et ubehag. Jeg er bevisst, og inni meg gnager spørsmålet: Har jeg gjort mitt beste i dag? 

Miljøplukk, forbruk