Cathrine (31) og Katrine (41) har veldig ulik bakgrunn, men er samstemte om hva feminismens rolle skal være i politikken. Foto: Marija Cabuskina

– Mer idealisme, takk!

Partiet Feministisk Initiativ mener det er behov for et feministisk parti i norsk politikk, og fronter en klar sammenheng mellom feminisme og miljøkamp, sekstimers arbeidsdag og vekstkritikk. 

Tekst:

Marija Cabuskina

Om Feministisk Initiativ (FI):

  • Grunnlagt i 2015 
  • Deltok i kommunevalget i 2015 og stortingvalget i 2017. 
  • Inspirert av det svenske partiet Feministiskt initiativ grunnlagt i 2005, som fikk 3 % oppslutning ved Riksdagsvalg i 2014.

Vi er på hjemme hos Cathrine Linn Kristiansen (31), grunnleggeren av partiet Feministisk Initiativ (FI). Cathrine er utdannet statsviter og har bakgrunn fra NAV og fagforeningsarbeid. Sammen med henne er Katrine Bølstad (41), som tar master i molekylærbiologi og jobber innenfor scenekunst og film. Til tross for forskjellig bakgrunn, er Cathrine og Katrine de enige om at kvinnebevegelsen henger sammen med miljøvern og antikapitalisme.

Premisset deres er enkelt: at det ikke finnes likestilling i Norge.

C: Ni prosent av norske kvinner har blitt voldtatt, sammenlignet med én prosent av mennene. Én av fem av norske kvinner opplever partnervold. Hvert tredje drap som skjer i Norge, er et drap på en kvinne begått av en romantisk partner. 

Det gjelder ikke bare vold, det er også snakk om økonomi, utdyper Cathrine:

C: På grunn av arbeidslivspolitikken ender kvinner opp i fattigdom. Ni av ti minstepensjonistene er kvinner. De jobber også 34 prosent deltid, sammenlignet med menn, som jobber 16 prosent deltid. I tillegg tjener kvinner kun 86 kr av hver hundrelapp menn tjener - og dette er bare statistikken for de som jobber heltid.

Miljøvern og feminisme

Katrine fikk sin første politiske oppvåkning da hun var med i Natur og Ungdom. Det var der hun begynte å se sammenhengene mellom politikk, miljø og økonomi.

Både feminisme og miljøbevegelse kritiserer den nesten religiøse kapitalistiske troen om at man må satse på vekst

K: Det er mange interessante møtepunkter [mellom miljøvern og feminisme]. Ett av dem er kritikk av den nesten religiøse kapitalistiske troen om at man må satse på vekst. Kapitalisme forutsetter at det bare er grådighet og makt som styrer mennesker. Hva om vi kan bli motivert av samarbeid og bedre verdier?

C: Det er et veldig mannlig blikk på økonomi, tanken om mannen som legger under seg jorda, kvinner og barn. Det er en maskulin greie, «toxic masculinity» om du vil.


I bokhylla til Cathrine er det en god blanding av (s)kjønnlitterære bøker og bøker om samfunnsvitenskap, samt noen søte feministiske pyntegjenstander.

K: I miljøkriser er det alltid ressurssvake grupper som rammes hardest, og dermed rammer det kvinner. Kvinner over hele kloden har mindre tilgang til jord enn menn. FNs Human Development rapport sier at kvinner bør få større tilgang til eiendom og teknologi.

Feminine verdier

Ett av punktene på partiprogrammet til FI er å innføre sekstimers arbeidsdag. Cathrine påpeker at en del forskningsprosjekter, blant annet et eksperiment på Tine-fabrikken i Trondheim, viser at en kortere arbeidsdag fører til krymping av sykefravær og øker produktivitet og trivsel.

Ch: I norsk kontekst er det fokus på vekst-vekst-vekst! Men hva med fritid? I år er det 100 år siden åttetimersdagen ble innført. Kvinnebevegelsen har foreslått sekstimersdagen lenge. Da får alle mer fritid som de kan bruke på barna sine, politisk aktivitet, dyrking av hobbyer.

K: Det har også med verdiene våre å gjøre. Er det forbruk og vekst som gir livene våre mening? Eller er det familie, kultur, det sosiale? Jeg tenker at en sekstimers arbeidsdag er en del av det forsøket som feministiske økonomer har argumentert for lenge. De ville vektlegge de såkalte «feminine verdier».


«Maskuline verdier» har ført oss inn på et materialistisk og miljøskadelig spor, mener Katrine.

C: Vi har vokst opp med forestillinger om at det er «feminint» å være en omsorgsperson. Jeg er ikke enig med stereotype holdninger om at kvinner skal gjøre den typen arbeid. Jeg synes at de skal fordeles likt på alle, uansett kjønn. Det å kalle sånne ting feminine verdier, gjør at det høres negativt ut. Men det er egentlig fine verdier.

Lite engasjement for feminisme?

Partimedlemmene sier at de sjelden mottar trusler og hets fra menn, men at mange av deres mannlige venner er ganske likegyldige til engasjementet deres. Katrine nevner at hun kjenner menn som mener at feminisme ikke er ordentlig politikk.

K: Da MDG kom fra siden med ny analyse og utfordra det bestående systemet i politikken, var den første reaksjonen: «Dette er ikke ordentlig politikk». De nye perspektivene blir latterliggjort ved hjelp av hersketeknikker. Når folk begynner å organisere seg, blir det mer aksept etter hvert.

C: Det er viktig å spørre hvem som har bestemt hva som er ordentlig politikk og hva som er føleri, verdipolitikk, identitetspolitikk. Mange mener at sånne ting er det greit å hate på uten å forstå det.

K: Forandring gjør vondt. Alle bra forandringer i samfunnet skjedde fordi noen har orket å slåss for dem, de krevde det, kjempet, pressa fram forandring. De som har makt, gir den ikke fra seg frivillig. 

K: Man skal ikke ta det for gitt at ting går i en positiv retning bare fordi det har gått bra i en periode. Alle nye, positive ting som man kjemper fram, er skjøre. Det er lettere å bygge ned enn å bygge opp. Så det er viktig at man ikke tar det for gitt. Det finnes utfordringer, men man kan ikke stoppe å kjempe.

Aktuelt,