Luftangrep fra insektverden

På østkysten av Afrika har ørkengresshoppene gjort sitt største comeback siden 50-tallet. Enorme svermer har funnet seg til rette og utgjør en stor trussel for matproduksjonen i flere land. 

Tekst

Vilja Helle Bøyum

Foto

GETTY

FNs organisasjon for ernæring og jordbruk (FAO) frykter at svermene kan vokse seg 500 ganger så store innen juni i år.

Gresshoppesvermer er en av de eldste bekymringene i verden på grunn av ørkengresshoppenes uforutsigbarhet og evne til å formere seg raskt. Disse gresshoppene kan ødelegge matforsyningen til 2500 mennesker på bare én dag. På det verste kan svermene omfatte rundt 20 prosent av verdensarealet. De kan fly 150 km på en dag, og det er særlig de fattigste landene som rammes.

Ødelagte avlinger

Bøndene er dessverre ikke de eneste som blir glade for regn i det ellers tørre ørkenlandskapet. Gresshoppesvermene elsker regn og flom, og formerer seg ekstra raskt etter perioder med mye regn, og nettopp dette har vært tilfellet i Øst-Afrika denne vinteren. Ali Bilal Waqu er bonde i Kenya og bekymret for avlingene sine. I en reportasje av BBC fra januar i år viser han hvordan gresshoppene har ødelagt maisen, som ikke kan spises lengre fordi de ikke er sikre på om gresshoppenes munner er giftige. Han vifter med armene og er oppgitt.  «De siste årene har vi ikke fått noe regn, bare den siste tiden har vi vært heldige, og nå har gresshoppene kommet for å ødelegge avlingene”, forklarer han. 

En mann fra Samburu i Kenya holder opp en gresshoppe.

Selv om denne typen svermer med gresshopper er negativt for et klart flertall, har enkelte prøvd å snu dette til noe positivt. En innbygger i Adado i Somalia, Abdi Dahi, opplyser BBC om at innbyggerne i byen hans spiser de gresshoppene de får tak i. I en video laget av lokalmedia viser reporteren oss hvordan man kan tilberede gresshoppene. Selv om dette kan minske antallet, trengs det nok dessverre større tiltak for å få bukt med problemet. 

Det kan bli mye verre

FNs organisasjon for ernæring og jordbruk (FAO) frykter at svermene kan vokse seg 500 ganger så store innen juni i år. De lokale myndighetene har iverksatt tiltak som spraying av insektmiddel fra fly, men svermene er større og hissigere enn noen gang, og FAO melder at det har sprengt lokalmyndighetenes kapasitet. Et rop om hjelp, fra FAO til resten av verden, på vegne av Øst-Afrika. 

Det er ikke bare afrikanske land som opplever store utfordringer knyttet til gresshoppesvermer. For noen år siden ble lignende forhold observert i Russland og Australia, og det kan komme til å bli like ille i India og Pakistan. Kaukasia og Sentral-Asia er også sårbare og utsatte.

Svermer som dette har ikke vært å se i Afrika på flere tiår.

Hvorfor skjer det? 

Regn og varme temperaturer gir perfekte forhold for en gresshoppeinvasjon. De søker etter vann og fuktighet, og plantene som springer opp fra de ellers uttørkede landområdene gir dem næring og gjør «ekspansjonen» raskere. 2019 var det våteste året på mange år. Nairobi-baserte klimaforsker Abubakr Salih Babiker sier til AP News at befolkningen prøver å forberede seg, men denne invasjonen kom overraskende på dem. Forskeren mener klimaendringene har mye av skylden, derav blant annet oppvarmingen av Indiahavet ved Afrikas østkyst, som bidro til flere sterke tropiske sykloner i fjor. Ekstremvær og naturkatastrofer har som kjent økt drastisk i takt med økningen av klimagasser i atmosfæren.

 Det er ikke en umulig tanke at klimaendringene kan forårsake flere slike gresshoppeinvasjoner. Som med så mange andre ekstreme, skadelige og uforutsigbare naturfenomen i vår tid, må vi igjen forklare at mye av årsaken til dette med klimaendringene. Spørsmålet er om verdens ledere, politikere og media vil oppdage det mens det enda er tid til å handle. FAO jobber både forebyggende og i krisesituasjoner. De overvåker gresshoppesituasjonen i verden, sprer informasjon, forbereder og hjelper innbyggere med å håndtere situasjonen. Insektspray fra fly kan bare kontrollere svermene til en viss grad, og dersom gresshoppene fortsetter å formere seg i samme tempo vil det snart være forgjeves. I tillegg vil en slik redningsaksjon koste mye mer enn de fleste utsatte landene vil ha råd til å betale for.