Lærere slår et slag for miljøet

Mer kunnskap om miljøet - og dermed mer engasjement! Det er målet til lærerne ved Hersleb videregående skole i Oslo.

Elever i auditorium ser ned på Tore Hana.

Hersleb videregående skole samarbeider med den videregående skolen Menntaskólinn i Reykjavik, Oslo kommune, Oslo Vitensenter (Teknisk museum), Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo. På bildet: Prosjektkoordinator Tore Hana. Foto: Hanna Kristin Hjardar.

Målet med prosjektet var å erkjenne alvoret av klimakrisen, lære å bruke aktuell forskning og bli mer bevisst på hvordan man kan påvirke i miljøkampen.

Erasmus+ er en avdeling av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Skoler i Europa kan søke støtte til forskjellige prosjekter. Hersleb og Menntaskólinn i Reykjavik samarbeider om et treårig geofagprosjekt kalt «Georesources - sustainability of a future generation in a changing environment».

Hersleb videregående skole, i hjertet av Oslo, har de siste årene hatt flere prosjekter som er støttet av EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+. Gjennom Erasmus+ har de fått muligheten til å  samarbeide med blant annet England, Tyskland, Spania og Island. Denne gangen handler det om bærekraftig fremtid i et samarbeid med Menntaskólinn i Reykjavik på Island, i faget geofag.

Skolen arrangerte i forrige uke Miljøuka 2017. Blant deltakerne var ti islandske elever fra Menntaskólinn i Reykjavik. Høyepunktet var onsdag 15. mars, med klimaprosjektet #Herslebredderverden.

Jeg tror det er alfa og omega at dagens ungdom blir mer bevisst på samfunnet de lever i
Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, internasjonal koordinator på Hersleb vgs
– Dagens ungdom må starte i dag

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, internasjonal koordinator på Hersleb vgs, forteller om tanken bak prosjektet.

– Jeg tror det er alfa og omega at dagens ungdom blir mer bevisst på samfunnet de lever i. De har vokst opp i et bruk og kast-samfunn, der mange ikke tenker så mye over konsekvensene av hvordan vi lever. Man sier ofte at ungdommen skal ta over, men da må de starte allerede i dag.

Les også: – Ved å kvitte oss med ting vi ikke trengte, ble vi mer materialistiske.

Bie-Lorentzen mener at norsk skole generelt burde fokusere mer på miljøspørsmål.

Senter for internasjonalisering av utdanning forvalter Norges del av EU-midlene. Deres visjon er å fremme internasjonalisering for alle gjennom hele utdanningsløpet. Da er samarbeid på tvers av landegrensene viktig, slik som i dette prosjektet.

– At internasjonalisering skal gjelde alle, er også et mål for Hersleb, samtidig som vi ønsker å ha et ekstra fokus på miljø. Det koster penger med prosjekter, men vårt mål er at alle elever skal få større kunnskap om miljøproblemene rundt oss og lære å samarbeide om hvordan vi kan løse dem, gjerne gjennom samarbeid med andre land.

Prosjekt Bærekraftig framtid

Elevene ble delt i grupper, med elever fra både Norge og Island. Sammen skulle elevene utvikle et bærekraftig produkt eller konsept som forhåpentligvis kunne forbedre framtiden. De skulle drøfte konsekvensene av dagens forbruk og lage produkter som skulle kunne settes inn som tiltak lokalt i Oslo – og i hele verden.

Målet med prosjektet var å erkjenne alvoret av klimakrisen, lære å bruke aktuell forskning og bli mer bevisst på hvordan man kan påvirke i miljøkampen. For at noe skal skje, må kunnskapen om problemet bli større.

Elevene kunne velge mellom temaene transport, mat, helse, ubrukte ressurser og forbruk. Etter å ha jobbet med prosjektene sine, presenterte elevene arbeidet på en messe på lærerværelset. Publikum var medelever, lærere og et utvalg av fagfolk fra blant annet Universitetet i Oslo, Teknisk museum, Naturhistorisk museum og Oslo kommune. Gruppene fikk stemmer, og de fem gruppene med flest stemmer fikk presentere ideen sin foran alle som var til stede, inkludert en fagjury, som kåret en vinner.

MENING: «Universitetet må slutte å investere i fossilt»

– Hjelper ikke å ha verdens beste produkt om ingen bruker det

Daniel Kumar, gründer og konsulent, ble leid inn for å lære elevene å «pitche» ideen sin. Han fortalte at elevene hadde lagd prosjekter som var veldig avanserte og tekniske. Men for at mennesker skal benytte produktet ditt, må de forstå det og synes det er nyttig.

– Hvis moren din skjønner det, da har du klart det. Det hjelper ikke å ha verdens beste produkt hvis ingen bruker det eller forstår bruken av dette. For å kunne selge produktet ditt, må du selge en løsning. Det kan være vanskelig. Men fordi elevene var så engasjerte, var det mye å lære, forteller Kumar.

Hvis moren din skjønner det, da har du klart det
Daniel Kumar, gründer og konsulent

Vinnerne fikk miljøvennlige premier, som abonnementer på Oslo bysykkel, månedskort på kollektivtransport og muligheten til å jobbe videre med prosjektet sitt.

Genmanipulasjon og Zika-vaksine

Bani, Fredrik, Rumit og Leonora jobbet med å effektivisere fotosyntesen. De så på genmodifisering som en løsning på framtidens oksygenproblemer. Gjennom forskning som de mener vil komme i fremtiden, vil de kunne genmodifisere en plante til å produsere mer oksygen. De laget et lite basseng med alger som de genmodifiserte slik at de slapp ut mer oksygen, men normal mengde CO2.

Elever jobber med forskningsprosjekt

Fra venstre: Rumit, Fredrik og Bani. Her har de laget en modell som skal illustrere prosjektet deres. Foto: Hanna Kristin Hjardar

En annen gruppe jobbet med helse.

Luca fortalte om metoden CRISPC. Den går ut på å dele et DNA, og «klippe og lime» egenskaper slik at man kan bruke egenskapen til å bekjempe Zika-virus. Aper og mus har den genetiske egenskapen at de har immunitet mot viruset. Derfor vil gruppen ta den egenskapen og gi den til mennesket. At dette er mulig, er helt nytt, fortalte Luca med stor entusiasme.

Elever diskuterer rundt bord

Yasiin, Luca, Hannah og Sagal jobbet engasjert med CRISPC-metoden. Foto: Hanna Kristin Hjardar

– For å løse klimaspørsmål, må man jobbe tverrfaglig

Til tross for at mange har hørt eller lest om problemet i media, var det flere som opplevde et nytt alvor rundt temaet. Dette er noe som ikke bare rammer noen få, det rammer alle. Derfor er det viktig at elevene skjønner alvoret. Jorden er ikke bare et studium i naturfag, jorden og klimaproblemene omhandler alle felt. For å løse klimaspørsmål, må man jobbe tverrfaglig, mener Tore Hana, hovedkoordinator i prosjektet.

– Man trenger ikke bare geologer, meteorologer eller matematikere, man trenger et samarbeid der alle perspektiver spiller inn for «the greater good». Derfor er det viktig at alle elever lærer mer om miljøspørsmål, fortsetter Hana.

Skoleelever sitter rundt et bort og snakker

Fra høyre: Alfsol og Sigurbjørg fra Island har følgende å melde: – After this project, we think more about what we buy, and recycling. In this school, they recycle everything. We need to recycle more in our schools, and we all need to think more about the environment. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Miljøbevisste lærere

– Det er vi som lærere som må inkludere viktige spørsmål om klima og miljø i fagene våre. Det må være en av de viktigste oppgavene i rollen som lærer. Ikke bare å lære bort pensum, men å være en veileder i hvordan man skal delta i samfunnet, og vise hvorfor det er viktig. Der har vi som lærere en stor påvirkningskraft. Prosjekter som dette engasjerer, bidrar til bedre kunnskap og dermed et ønske om å gjøre noe, fortalte Bie-Lorentzen, internasjonaliseringsansvarlig på Hersleb.

Det er vi som lærere som må inkludere viktige spørsmål om klima og miljø i fagene våre. Det må være en av de viktigste oppgavene i rollen som lærer
Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, internasjonal koordinator på Hersleb vgs

Det har blitt mye overtid for lærerne på Hersleb. Når et slikt prosjekt skal gjennomføres, krever det en stor dugnadsånd. Spesielt realfagslærerne har tatt i et ekstra tak i prosjektet. Til tross for mye arbeid, er det verdt det når de ser resultatene. I år var 80 norske og 10 islandske elever med på prosjektet, og lærerne er imponerte over hvor hardt de jobbet. Målet til Bie-Lorentzen er at hele skolen blir med neste år.

– Jeg synes den norske skolen burde legge opp til flere slike prosjekter, elevene lærer utrolig mye av det.

LES OGSÅ: Sophie Elise bruker sin påvirkningskraft til å snakke om miljøet

Er framtiden i gode hender?

– Det gøyeste i dag er det store elevengasjementet. Alle har stått på hele dagen med entusiasme og glød. Mange elever har til og med jobbet gjennom lunsjen!

Vil du si at framtiden er i gode hender?

Hana smilte.

– Jeg kan se lysere på framtiden om prosjektene jeg har sett i dag blir utviklet.

Tore Hana, Sigridur Arnadottir, Gudjon Snorri Bjørgvinsson og Sjur Rynningen Bie-Lorentzen

Tore Hana (f.v.), Sigridur Arnadottir, Gudjon Snorri Bjørgvinsson og Sjur Rynningen Bie-Lorentzen. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Aktuelt, utdanning, klimaendringer, teknologi