Matvarer fra søpla ligger å et bord

210 000 POTETER KASTES HVER DAG: Etter å ha søkt gjennom en av to søppelkasser, var dette resultatet. Hver dag kaster norske butikker 90 000 bananer og 210 000 poteter. Foto: Anna Aronsen Oftedal

Tar søpla i egne hender

En tredjedel av all mat når aldri fram til en tallerken. Stortinget har vedtatt utredning av en matkastelov, men i mellomtiden er Else Mari Fauske en av flere som mestrer kunsten å redde mat.

I den ene hånda har hun en lommelykt, og i den andre holder hun en klase med brunflekkede bananer. 

Klokken har passert elleve. De fleste butikker har stengt dørene og slengt de utdaterte varene i søppelkassene. Else Mari står med hodet i en av disse søppelkassene. I den ene hånda har hun en lommelykt, og i den andre holder hun en klase med brunflekkede bananer. Hun lyser på bananene før hun nikker og rekker dem videre. Bak henne står fem andre og sorterer det som er spiselig fra det som bør bli liggende i søppeldunken. 

Det meste av maten, deriblant alle bananene, blir godkjent. Else Mari sier at hun vil lage banankake av de bruneste. Kvaliteten på maten er overraskende bra. I en pakke med ti fersken, er det bare én som har en liten brun flekk. Resten tåler å modnes et par dager til. Når søppelkassen er ferdig gjennomsøkt, samles gjengen rundt fangsten. Varene belyses med lommelyktene som om de skulle være tjuvgods. De ser på maten med en blanding av begeistring og avsky. Begeistring for at de kan ta med seg så mye god mat, uten å betale noen ting. Avsky, for at slik god mat i det hele tatt er kastet.

Bananer, epler, fersken og poteter er det mer enn nok av, og blir fordelt broderlig blant de seks deltakerne. De varene som gjenstår derimot, er mer eksklusive.  Else Mari ser innbitt på en tilsynelatende frisk squash som ligger trygt pakket i plast. Gruppa bestemmer seg for å avgjøre hvem som skal få hva ved hjelp av leken «Svart eller hvitt».  

– En, to, tre! Svart eller hvitt, ropes det i kor.

Alle strekker ut en hånd i midten av ringen. Alle håndflatene vender opp. Unntatt én. Ansiktet til Else Mari lyser opp i glede, idet hun skjønner at det er hun som får med seg squashen hjem.

Hender vender opp eller ned

KAMPEN OM SØPPELET: Gruppa avgjør hvem som skal få hva, med leken «Svart eller hvitt». Her er det kamp om to paprikaer. Foto: Anna Aronsen Oftedal

Låste søppelkasser

Maten er fordelt og stedet er ryddet opp. Sekkene er fylt opp, men ikke helt til randen. Gruppa sykler gjennom gatene på utkikk etter flere ulåste søppelkasser. Mange butikker låser inn søppelet sitt. Det gjelder å finne de som er åpne. Innenfor en inngjerding finner vi en søppelkasse som ikke er låst. Er det lov å klatre over gjerdet?  

Så lenge vi ikke bryter opp noe har vi ikke gjort noe galt.
Ukjent dumpsterdiver og jusstudent

– Så lenge vi ikke bryter opp noe har vi ikke gjort noe galt. Når man kaster noe har man fraskrevet seg eierretten, men søppelkassene er tross alt butikkenes eiendom. Vi beveger oss altså i grenseland, sier en av deltakerne, som tilfeldigvis viser seg å være en jusstudent.

Han henviser til en uttalelse fra Agder politidistrikt, som har sagt at det ikke er en straffesak å ta mat fra en åpen søppeldunk. Det er en høy inngjerding, og kun den sprekeste gutten på laget greier å klatre over. Han rynker på nesa når han åpner opp søppelkassen. Dette var  tydeligvis ingen gullgruve. Selv om de som dykker etter mat i søpla ikke er av det mest kresne slaget, var det ingen som takket ja til tilbudet om doughnuts dynket i rekesaus. En av doughnutene hadde unnsluppet rekesaften. Denne fikk alle smake på. Gleden over å dele er stor. Gruppen har funnet hverandre via en Facebook-side og dette er første gang de drar på søppeljakt sammen.

Personer står utenfor et sprinkelgjerde

PÅ KANTEN AV DET SOM ER LOV: Ifølge politiet i Agder er det ikke ulovlig å ta mat fra åpne søppeldunker utenfor matvarebutikker. Foto: Anna Aronsen Oftedal

Vil spare miljøet, ikke lommeboken

Selv om det blir mer kamp om godbitene når man er flere om fangsten, er Else Mari glad for å ha noen å dykke i søpla med.

– Selvfølgelig er det hyggelig å være flere. Det er først og fremst for å spare miljøet, ikke lommeboken, at jeg dykker i søppelkasser. Å redde mest mulig mat fra å bli kastet er målet, og jeg hadde jo ikke kunnet ta med meg all maten hjem selv.  For tiden bor jeg i en seilbåt, så det er begrenset med lagringsplass hjemme hos meg.

Totalt kastes det i gjennomsnitt 355 000 tonn mat hvert år i Norge, hvorav privatpersoner står for 217 000 av disse. Norges befolkning kaster altså mat for en verdi av 14 milliarder kroner i søpla, hvert år.

Else Mari forferdes over matsvinnet. Hun forteller at noen av de verste søppeldykkene hun har hatt, har vært når hun har funnet så mye mat at hun har måttet legge igjen spiselig mat i søppelkassene. Iblant blir også mat som i utgangspunktet er helt fin besudlet med væske fra sjømat.  

Else Mari lysre med lommelykt på en drueklase

VURDERING: Else Mari bruker mobillykten for å vurdere hvilken mat som kan tas med hjem. Hun drar alltid på søppeljakt etter butikkenes stengetid. Foto: Anna Aronsen Oftedal

Mangoen hadde reist helt fra India. Avokadoen fra Peru. Bananene fra Costa Rica. 

Gruppa sykler hjemover i mørket. Bakken er frostlagt og luften er iskald. Else Mari skjelver i stemmen når hun forteller om det verste som har møtt henne når hun har åpnet opp en søppelkasse. Den var full av bananer, mango, avokado, biff og diverse grønnsaker. På toppen lå noen pakker med scampi, som hadde omfavnet hele matblandingen med en råtten stank.

Hun tok opp en mango for å kjenne om den kunne spises. Den var absolutt fast og fin. Bananene var også helt greie. Og biffen blir bare mørere etter utløpsdato. Men det stinket scampi. Alt stinket scampi. Hun tenkte på reisen alle disse produktene hadde vært igjennom før de havnet her. Mangoen hadde reist helt fra India. Avokadoen fra Peru. Bananene fra Costa Rica. Biffen var en gang en del av en okse som daglig ble fôret med soya fra nedhugget regnskog i Brasil. Tårene presset på. Hun tenkte på menneskene som sliter dag ut og dag inn for å produsere denne maten. Hun tenkte på dyrene, som lever livene sine i fangenskap før de til slutt blir drept for å brødfø oss mennesker. Men de havnet aldri på en middagstallerken. De havnet i en container, dynket i væsken fra scampi som ikke hadde det noe trangere enn da de svømte rundt i et oppdrettsanlegg i Asia. Det kunne ikke fortsette sånn. Noe måtte gjøres, tenkte Else Marie.

En Snickers inneholder produkter fra minst fire forskjellige land
Else Mari Fauske, dumpsterdiver

– Vi tar mat for gitt

Denne opplevelsen var en av flere hendelser som fikk Else Mari til å starte foretaket Fauske formidling og foredrag. Gjennom dette foretaket holder hun foredrag om forbrukerbevissthet. 28-åringen har en bachelor i utviklingsstudier, og har lært hvor mye arbeid og ressurser som ligger bak hver enkelt produkt. Da hun gjorde feltarbeid i Ghana så hun hvor mye bøndene slet for å produsere maten. Med denne erfaringen i bakhodet kunne hun ikke akseptere hvor mye mat vi kaster her til lands.  

– I Norge verdsetter vi ikke mat tilstrekkelig. Vi tar det for gitt at alle typer matvarer er tilgjengelig hele året til en billigst mulig pris. Jordbær for eksempel, kan man kjøpe friske og fine, til alle årets tider. Jeg tror ikke folk tenker over hvilken prosess som ligger bak maten vi spiser. En Snickers inneholder produkter fra minst fire forskjellige land, hvorav både sjokoladen og peanøttene er produsert av underbetalte bønder i utviklingsland.  

Matvarer fra søpla ligger å et bord

210 000 POTETER KASTES HVER DAG: Etter å ha søkt gjennom en av to søppelkasser, var dette resultatet. Hver dag kaster norske butikker 90 000 bananer og 210 000 poteter. Foto: Anna Aronsen Oftedal

10. januar i år vedtok Stortinget at det skal utredes en lov som skal forby dagligvarebransjen å kaste utgåtte varer.

Matkasting
  • Tilsammen kaster privatpersoner i Norge 217 000 tonn spiselig mat hvert år.
  • Dette tilsvarer 42,1 kg per innbygger.
  • Verdien av forbrukernes matsvinn i Norge er målt til 14 milliarder kroner per år.
  • En tredjedel av all mat som produseres når ikke fram til tallerkenen.
  • Forbrukernes andel tilsvarer 6.200 kroner per husholdning.
  • Klimaavtrykket fra kjøtt, fisk og meieriprodukter utgjør bare 14 prosent av svinnet i husholdninger, men står for hele 40 prosent av klimabelastingen fra matsvinn.
  • Klimautslippene fra matsvinn er omtrent like mye som en fjerdedel av all persontransport til sammen.

Kilder: Framtiden.no og matvett.no

Kaster mat som kunne mettet 900 000 mennesker

Ifølge Framtiden i Våre Hender er klimaavtrykket fra matsvinn like stort som utslippet fra bil, fly, tog, buss og båt til sammen. Organisasjonen har i høst ført en underskriftskampanje for å få i stand en lov som skal forby dagligvarebutikker å kaste mat. Kristelig Folkeparti var blant de første politiske partiene som ville innføre en matkastelov.

– Vi kan ikke la være å gjøre noe når vi kaster mat som kunne mettet opptil 900 000 mennesker. Derfor foreslår vi å utrede en lov som pålegger dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien å gi spiselig mat til mennesker som trenger det, sa KrFs stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal til NTB i september.

Matkastelov-utredning vedtatt i stortinget

10. januar i år vedtok Stortinget at det skal utredes en lov som skal forby dagligvarebransjen å kaste utgåtte varer. Frankrike innførte et slikt forbud i 2016, men kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder, mener at Norge ikke trenger en slik lov ennå. Matvett er matbransjens satsning for å forebygge matsvinn, og vil heller ha en løsning som fører til mindre tap for butikkene.

– I Frankrike har de 100 matsentraler som kan distribuere overskuddsmaten til de som trenger det. I Norge har vi bare én. Det må bygges ut et mottaksapparat i hele Norge slik at ikke matsvinnet bare flytter seg lenger ut i verdikjeden.

Schrøder legger vekt på at det viktigste er å forebygge kasting av mat.

 Hver enkelt forbruker spiller en viktig rolle ved å kjøpe det som snart holder på å gå ut på dato, framfor det som varer lenge.  
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i matvett

– Vi oppfordrer produsentene til å lage emballasje som bevarer produktene bedre, og jobber med løsninger slik at butikkene skal få solgt det som holder på å gå ut på dato. Dette innebærer nedsetting av pris, og å plassere det som holder på gå ut på dato fremst i hylla slik at de blir solgt. Hver enkelt forbruker spiller en viktig rolle ved å kjøpe det som snart holder på å gå ut på dato, framfor det som varer lenge.  

Schrøder sier at myndighetene allerede samarbeider med matbransjen om en forpliktende avtale, som vil håndtere alle problemstillingene som ligger i Stortingets vedtak, og mener derfor at det er lite hensiktsmessig å gå inn for en matkastelov før man har sett virkingene av denne avtalen.

Knapt med mat til de trengende

Vi har bare én matsentral her i landet, og den går under navnet Matsentralen. Organisasjonen samler inn mat fra forskjellige samarbeidende butikker, og fordeler maten til matutdelingssteder. En av de er organisasjonen Blå Kors som serverer middag til 200-300 gjester daglig, mange av dem er rusavhengige. De er glade for at snart alle butikker må gi fra seg overskuddsmat til de som trenger det.

– Så sent som på tirsdag måtte vi gi beskjed om at vi ikke hadde nok mat å dele ut. Det er utrolig sårt fordi dette betyr utrolig mye for personer som sliter. Det er særlig vanskelig i julehøytiden, sa kommunikasjonssjef i Blå Kors, Sten Magne Berglund til TV2 i desember.

Privatpersoner kaster mest

At dagligvarebransjen blir tvunget til å gi bort mat til veldedige organisasjoner, er bra for de som trengende og bra for miljøet. Men miljøproblemet knyttet til matsvinn er fortsatt ikke helt løst. Privatpersoner står for hele 61 prosent av matsvinnet i Norge. Else Mari mener at forandringen må starte hos oss forbrukere. Gjennom  foretaket sitt ønsker hun å bevisstgjøre forbrukerne ved å holde foredrag om forbruk og bærekraft.  

– Butikkene tilpasser seg oss forbrukere. Vi må være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet, sier Else Mari, mens hun kutter opp squashen hun fikk med seg hjem etter nattens søppeldykking.

Hun står i seilbåten sin og koker sammen en herlig grønnsaksgryte. Alle ingrediensene  er fra nattens fangst, men det er alt annet enn søppellukt som fyller den lille byssa. Duften minner mer om fransk ratatouille med innslag av meksikansk krydder. Hun setter gryten på bordet og ler.

– Bon appétit. Søppelmat er ikke nødvendigvis dritt.

Else Mari skjærer squash

SØPPELMAT: Søppelmat behøver ikke nødvendigvis å være usunt. Her lager Else Mari en herlig gryte ut fra mat hun har funnet i søpla. Foto: Anna Aronsen Oftedal

Aktuelt, Mat, forbruk, søppel