Klimaendringer truer reindrifta

ALTA/KAUTOKEINO (PUTSJ): Et seks grader varmere klima kan svekke beitene på Finnmarksvidda. Reindriftssamene er bekymrede for framtiden. 

 – Når det er sånt klima som det har vært i det siste, kan det være at selv om kjøttprisen går opp, har vi ikke mye å rutte med. Da har vi kanskje mistet en god del rein. Tapet og driftsutgiftene øker, sier reindriftsutøver Nils Mathis Sara fra Masi da Putsj besøkte ham i fjor.

En reinflokk beveger seg over snødekt vidde

Også forskning viser at klimaendringene rammer Finnmark hardt. Årstemperaturen på Finnmarksvidda kan stige seks grader dette hundreåret, har forskere ved Norsk klimaservicesenter (KSS) regnet ut i rapporten Klimaprofil Finnmark.

To reinkalver ligger i ei slede og hviler

Mildvær vinterstid betyr mindre snø, men mer is og flere islag i snøen på vidda.

Allerede nå er vinterbeitene så isete at reinsdyrene har vanskelig for å komme til reinlaven, forteller flere reindriftssamer Putsj har snakket med. De frykter at mindre fôr om vinteren gir færre kalver og verre økonomiske kår for reindriftsnæringa.

Ei flytthytte og Inga Triumf som ser i kikkert
Klimaendringer i Finnmark
  • Finnmark er fylket som rammes hardest av klimaendringer fram mot neste århundreskifte.

Klimaprofil Finnmark-rapporten ble overlevert kommunene i Finnmark i oktober i fjor. Formålet er at kommuner og næringer skal få informasjon om hvilke klimaendringer de må tilpasse seg. Klimatolog Inger Hanssen-Bauer er leder for KSS som har utgitt rapporten.

– Reindrifta er en næring som har vært vant til å tilpasse seg, men det er klart at det blir en utfordring at utøverne vil oppleve ting de ikke har erfaringer med. En føre var-holdning er viktig å ta med seg.

En person på snøscooter gjeter en reinflokk
  • Finnmarksvidda blir gjennomsnittlig ca. 6 °C varmere.
  • Mens årlig nedbør vil øke i underkant av 20 prosent, blir snøsesongen flere måneder kortere. Total snømengde blir mindre.
  • Det vil bli flere smelteperioder vinterstid, noe som gir isete forhold og islag i snøen, men mindre is på sjøer og elver.

Hanssen-Bauer har vært pessimistisk med tanke på klimagassutslippene, men er mer avventende nå. Hun forteller at om vi skal holde oss innenfor det laveste utslippsscenarioet, må forskerne utvikle teknologi for å ta CO2 ut av lufta.

Vi skal ikke si at løpet er kjørt
Klimatolog Inger Hanssen-Bauer

– Vi skal ikke si at løpet er kjørt, selv om vi ikke klarer å holde oppvarmingen under 1,5 grader globalt. Om vi klarer å begrense den til to grader er det veldig mye bedre enn fire grader. I Finnmark må vi uansett være forberedt på at oppvarmingen vil være større enn den globale. 

  • Det blir sannsynligvis mer ekstremvær og større flom- og skred-fare.

  • Kilde: Klimaprofil Finnmark, oktober 2016.

Reinen går langt for å finne beitesteder der tykke islag i og over snøen ikke dekker til reinlaven. Reindriftsutøver Inga Triumf fra Kautokeino og de andre reindriftsutøverne i Vest-Finnmark må jobbe døgnet rundt for å holde flokkene sine samlet når islag stenger for beitet.

– Om vi må slakte ned all reinen, kan de like gjerne sende meg til slakteriet også.

Om vi må slakte ned all reinen, kan de like gjerne sende meg til slakteriet også
Reindriftsutøver Inga Triumf

Triumf forklarer at reindrift ikke er et yrke, men en livsstil, og helt avgjørende for samisk kulturs eksistens.

Inga Triumf på snøscooter

Tynnere is hindrer reinsdyrene å krysse elver og sjøer når de er på vei sørover om høsten. Isen bærer ikke flokkene og snøscooterne. Resultatet er at arbeidsplassen blir farligere. Reindriftsutøver Nils Mathis Sara skulle krysse en sjø underveis i trekkruta reinsdyrene har brukt i århundrer.

Naboen drukna samme dag
Reindriftsutøver Nils Mathis Sara

– Jeg havna under isen, men jeg kom meg opp igjen selv. Men naboen, han drukna samme dag.

En reinflokk

Høyere temperaturer tilfører mer energi til atmosfæren. Resultatet er mer ustabilt og ekstremt vær.

– For to år siden kom det en storm. Vi så ingenting. Den kom plutselig, som et pang. Jeg var her og kjørte på vidda, og jeg er såpass kjent at jeg kjørte på «feeling», sier reindriftsutøver Isak Mathis Triumf.

Dermed stemmer ikke lenger værtegnene reindriftssamene overfører fra generasjon til generasjon. Det blir vanskeligere å ta avgjørelser i arbeidet. Kunnskap kan gå tapt.

Inga Triumf har vokst opp på vidda sammen med pappaen Isak Mathis.

– Det er litt krøll med været, ja. Ganske mye krøll, og.

To reinkalver skuer utover solnedgang på vidda

Nils Mathis Sara sier at han i blant er sint.

Det er vi som blir de største taperne og den lidende part
Reindriftsutøver Nils Mathis Sara

– Det er vi som blir de største taperne og den lidende part, selv om vi ikke ødelegger noe. Og andres utnyttelse av fellesgoder ødelegger for oss.

#NærbildeSápmi 
  • 6. februar er samefolkets dag. 
  • Denne uka er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det var første gang samer fra ulike deler av Sápmi var samlet for en felles sak. 
  • Putsj markerer jubileet med en artikkelserie om samers kamp for et levelig miljø og egne rettigheter.
Les mer om Sápmi:  

«Samfunnsfagbøkene utelater å nevne sjøsamene»

«Repparfjorden er en samesak»

Lov og rett i Sápmi