En blodig biff

Kjøtt

Debatten om kjøtt blir ofte en debatt om hvorvidt man selv spiser kjøtt eller ei. Men hva bør debatten egentlig handle om?

Få ting er mer personlig enn det vi velger å putte i kroppen. Kjøttdebatten er en av få politiske debatter som nesten utelukkende handler om våre individuelle valg. Sjeldent hører man debatt om høyere avgifter på kjøtt, rasjonering eller andre politiske tiltak.

Noe annet som skiller kjøttdebatten fra mange andre debatter er at man ofte debatterer om man er for eller mot å spise kjøtt. Og da er det gjerne snakk om på et personlig plan, hvorvidt jeg skal spise kjøtt. Å tape denne debatten kan med andre ord få ganske store konsekvenser for hverdagen min.

Problemet med denne debatten er at den egentlig er en rekke forskjellige debatter som rulles inn i et ja- eller nei-spørsmål. Er du for eller mot kjøtt?

Kjøtt er ikke kjøtt

Muskulatur med fett og bindevev fra slaktede dyr, det er kjøtt. Men det er stor forskjell på hvilke egenskaper forskjellig kjøtt fra forskjellige dyr har, og hvilke konsekvenser det har for kloden.


De siste årene har kjøtt kommet mer og mer fram i søkelyset som en klimasynder. Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, mener det er nødvendig at dette skjer.

– Forbruket vårt påvirker klima, og da blir noe av det viktigste å spise mindre kjøtt. En pakke med kjøttdeig gir utslipp tilsvarende fire mil med bilkjøring. Dessuten gir kjøttkonsum mange andre negative miljøkonsekvenser, både i Norge og utenlands. Det beslaglegger store arealer, bruker opp ferskvannsressurser, og mye mer.

Hermstad er også kritisk til en kjøttindustri hvor presset om profitt og størrelse stadig øker.

– Presset på dyrenes helse øker. De må vokse raskere og stadig klare seg med mindre plass. Trenden vi ser internasjonalt er også at de får mer og mer antibiotika i fôret.

Klimaet trenger løsninger

De siste 50 årene har kjøttkonsumet til den gjennomsnittlige nordmann nesten doblet seg. Hermstad mener dette ikke kan fortsette, og at løsningene finnes hos oss forbrukere, men også hos politikerne.

– Vi trenger en endring i politikken: mindre støtte til kjøttprodusentene, og mer til grønnsaksprodusenter. Dessuten må vi prioritere støtte til de brukene som baserer seg på hjemlige ressurser, snarere enn importert fôr. Jo mer kjøtt vi produserer og konsumerer i Norge, jo mer av verdens knappe arealer legger vi beslag på. Derfor trenger vi nye mål for landbrukspolitikken. Den gode nyheten er at dette kan gjøre det mer lønnsomt å satse på norske småbruk, fremfor kraftfôrbasert storskalaproduksjon av kjøtt, sier Hermstad.

Hvor store klimagassutslipp et kilo kjøtt har, avhenger mye av kjøtttypen.

– Det mest effektive er å kutte ned på storfekjøttet. Da sparer du mest klimagassutslipp, og også mye arealer og andre ressurser, ettersom storfe i Norge også spiser mye kraftfor, sier Hermstad.

Når en bare regner på klimagassutslipp er det kjøtt fra gris og kylling som kommer best ut. Hermstad vil likevel ikke oppfordre folk til å spise mer av dette.

– Vi vil ikke at du bytter ut storfe med kylling eller gris, ettersom disse kjøttslagene også innebærer mye ressursbruk, og dessuten noen andre utfordringer med dyrehelse og dyrevelferd.

Dyrevelferdskrisen

For selv om storfe er den største klimasynderen i kjøttindustrien, er heller ikke dens konkurrenter feilfrie. Fjærkre, som kylling og kalkun, er å regne for de mest klimavennlige dyrene å spise, og har blitt en stadig større del av vårt kosthold de siste tiårene. Siri Martinsen, leder av dyrerettsorganisasjonen NOAH, ser kritisk på utviklingen. Det kommer stadig rapporter og historier om dårlige levekår, forteller hun.

– Det er vanlig å spørre hvilket kjøtt som er dyrevelferdsmessig verst, men det man må huske på er at dette også handler om volum: Det går ikke an å masseprodusere dyr til dagens store kjøttkonsum, og tro at det kan gjøres på en måte som tar hensyn til dyret, sier Martinsen.

Kyllingproduksjonen har nå rundet 70 millioner individer i året. Dette er 70 millioner individer som har en kropp som de ikke kan leve med, der de delene av kroppen mennesker ønsker å spise vokser så fort at beinbygning og indre organer ikke henger med.

Nesten all slaktekyllingproduksjonen i Norge foregår i såkalte intensive oppdrettssystemer. I 2011 gjennomførte Mattilsynet en kontroll av 25 prosent av disse stedene i Norge. 102 av de 152 kontrollerte, hadde grove brudd på regelverket.

– Vi har avdekket brudd på vesentlige krav som direkte påvirker dyrevelferden. Eksempelvis gjelder det kvalitet på strø i kyllinghuset, for korte mørkeperioder hvor dyra kan hvile, for høy dyretetthet, for dårlig klima, mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivingsrutiner, sa Ole Fjetland fra Mattilsynet i en pressemelding om funnene de gjorde.

Miljøvennlig er mer enn CO2-utslipp

Noe som nevnes sjeldent i kjøttdebatten, er hvorvidt vi har muligheten til å produsere annen mat i steden for kjøtt. Kun en liten andel av Norges areal brukes til matproduksjon.

Det er relativt begrensede områder som kan dyrke mat som kan gå direkte til konsum, forteller Olaf Godli, generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag. Kun tre prosent av Norge er dyrket mark.  Noe areal kan brukes til å dyrke bygg og havre som kan brukes som dyrefôr, mens resten er gress.

Store deler av arealet som brukes til matproduksjon i Norge, kan ikke produsere mat vi mennesker kan spise direkte. Er det da riktig å produsere kjøtt her?

– Når du ser på Norge må du se på hva vi har forutsetninger for å produsere, og så hva som kan lages på gras. Gras er det bare drøvtyggere som kan utnytte, og det er en ressurs vi må ta i bruk. Jeg mener at mat er noe alle trenger hver dag. I mitt hode må man se på matproduksjon som noe litt annet enn alt annet som skaper klimagassutslipp, sier Godli.

– Beitende dyr er ikke bare med på å utnytte ressurser, de er også med på å opprettholde kulturlandskapet, mener Godli.

Tap av kulturlandskap kan gi store konsekvenser for artsmangfoldet i Norge. Mange rødlistede arter, som fugler og insekter er avhengige av at områder beites ned av sauer, geiter og kyr.

En komplisert debatt

Nestleder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, forstår at kjøttdebatten kan være komplisert.

– Man kan lett bli forvirret, men det er viktig å bruke litt tid på å finne ut hva man synes er riktig. En tommelfingerregel er i alle fall at det er lurt å spise mindre kjøtt, og at man kan bli mer kresen på hvilken type kjøtt man velger, sier Eiterjord.

Han mener man bør gjøre en innsats for å velge kjøtt som er produsert på en miljøvennlig måte.

– Man bør velge kjøtt fra vilt, eller dyr som har gått på beite. Man kan for eksempel spise fårikål om høsten med god samvittighet, ettersom sauen eller lammet har gått på beite om sommeren.

Men det er ikke bare vi forbrukere som kan gjøre noe, politikerne må også komme på banen.

– Politikerne har et ansvar for at det skal være enkelt som forbruker å ta de riktige valgene. Politikken må endres slik at vi bruker våre egne ressurser til å produsere kjøtt, og ikke legger beslag på andre lands arealer. I dag premierer politikken de som produserer mest intensivt. Da bruker man mer kraftfôr, og gjør det mindre lønnsomt å høste gras og ha dyr på beite i distriktene, sier Eiterjord og fortsetter:

– Det må bli lønnsomt å ha dyr på beite, slik at vi kan bruke de utrolige fôrressursene i utmarka. Dette kan bety noe høyere matpriser i butikkene, men god mat koster og vi har absolutt råd i Norge til å betale den prisen.

Det er mange hensyn man kan ta når man velger hva man skal spise. Dyrevelferd, klimahensyn og bevaring av kulturlandskap er alle relevante argumenter når man velger hva som skal ligge på dagens middagstallerken. Det handler altså ikke bare om kjøtt eller ikke kjøtt. Det handler om at vi må bli flinkere på å sørge for at livsstilen vår og holdningene våre går overens.

Tema, Mat, forbruk