Kan Norges mangel på klimahandling sammenlignes med krigføring?

KRONIKK: Forskjellen på krigføring og dagens klimasituasjon er ikke skadeomfang. Forskjellen er muligheten for ansvarsfraskrivelse.

Erna Solberg

«Vi kan ikke skru igjen oljekrana i morgen. Vi skulle derimot begynt å skru den sakte igjen for en god stund siden», skriver kronikkforfatteren. Foto: Kilian Munch/Flickr commons

Skrevet av

Marte Guldal Bramness

21 år. Tidligere sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Studerer foto på folkehøyskole i Danmark. Interesserer seg for viktigheten av det norske ansvaret i den internasjonale klimakampen i forbindelse med oljeeksport og utvinning i Norge.

Det er to til fem ganger flere klimaflyktninger enn andre flyktninger i verden.

Klimaendringene er menneskeskapte. I dag har vi en Paris-avtale og flere land har forpliktet seg til utslippskutt. Dette er positivt om det fungerer. Men dagens klimadebatt er veldig abstrakt. Det snakkes mye om mål og avtaler, men forståelsen av skadeomfanget og alvorlighetsgraden er lite belyst av dem som har det politiske ansvaret.

Ufattelige konsekvenser

Konsekvensene av klimaendringene er kjente. Klimaendringene fører til havstigning og mer ekstremvær. De som har minst får enda mindre. Uforutsigbart vær påvirker matsikkerheten. Flere steder opplever tørke, mangel på rent drikkevann eller alvorlige sykdommer. I dag er 60 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt. Men langt flere drives på flukt av naturkatastrofer, som først og fremst skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det er to til fem ganger flere klimaflyktninger enn andre flyktninger i verden.

LES MER: Klimaflyktninger har ennå ikke krav på beskyttelse ved flukt

Hvor alvorlige klimaendringene er, er det likevel mange som ikke kjenner til. Klimaendringene bryter menneskerettigheten «retten til liv». Det er umulig å vite hvor mange liv klimaendringer har kostet. Forskere fra University of California og Columbia University sier klimaendringer kan ha vært en utløsende faktor i Syria-krigen. Den langvarige tørken resulterte i massive flyktningstrømmer fra landsbyene til storbyene. Krig og klima går ofte hånd i hånd. De som er på flukt i eller fra Syria defineres som krigsflyktninger, men klimaendringer har også bidratt. Klimaendringene kan bidra til forverring av alvorlige konflikter og tar flere hundre tusen liv årlig.

Mennesker på flukt fra klimaendringer

FNs klimapanel anslår at vi vil ha rundt 150 millioner miljøflyktninger i verden innen 2050 Foto: CB Denmark CC

Sammen med annen olje og gass, bidrar norsk oljevirksomhet til folk på flukt og tap av liv

Klimakrigen

Klimaendringene kan også sammenlignes med krigføring. Klimaendringene er ikke organisert bruk av våpenmakt mellom grupper av mennesker i den hensikt å tilintetgjøre motparten. De innebærer likevel makt mellom grupper av mennesker, som på tross av at det ikke er hensikten, kan tilintetgjøre motparten. Forskjellen på krigføring og dagens klimasituasjon er ikke skadeomfang. Forskjellen er muligheten for ansvarsfraskrivelse.

Klimaendringene innebærer makt mellom grupper av mennesker, som på tross av at det ikke er hensikten, kan tilintetgjøre motparten

Men hvem tar ansvar for 26 millioner som årlig flykter på grunn av natur- og klimarelaterte katastrofer? Plassering av skyld løser ikke konflikter, men når ansvarsfraskrivelsen er en blokkerende mur foran tiltakene må økende ansvarsbevissthet være første steg. Kina og USA er to av verdens største forurensere. Kina er på topp i volum, mens USA har 16,8 tonn CO2 i årlige utslipp per innbygger. Selv om Norge «bare» ligger på 8,4 tonn CO2 er dette godt over gjennomsnittet i verden og i EU. Norge var i 2004, på tross av vår lille befolkning, på 41. plass over verdens største forurensere. Norge har et betydelig ansvar for de globale klimaendringene.

Slik gikk det å ta tog til klimaforhandlingene i Marocco.

Eksport av «klimavåpen»

Hvert år eksporterer Norge olje og gass som ved forbrenning tilsvarer ti ganger Norges utslipp. Utslipp som ikke synes i det norske klimaregnskapet. Utslipp vi ikke tar tilstrekkelig ansvar for. Det åpnes for oljeutvinning i stadig flere områder samtidig som vi diskuterer klima. Norsk klimapåvirkning strekker seg utenfor våre landegrenser, men løsningen er nasjonal. Man kan ikke ta norsk olje og gass ut av karbonregnestykket. Sammen med annen olje og gass, bidrar denne virksomheten til folk på flukt og tap av liv.

Som Petter Stordalen sier: «Vi reiser til helvete på første klasse»

At vi ikke ser sammenhengen, og tenker at vi bare skal ta ansvar for det som ligger innenfor landets grenser, vil slå tilbake på oss. Vår velstand gjør at det vil ta lenger tid å merke endringer i klimaet her, men som Petter Stordalen sier: «Vi reiser til helvete på første klasse».

Vi kan ikke skru igjen oljekrana i morgen

Et enormt ansvar

Hvordan kommer vi oss forbi fornektelsen og ansvarsfraskrivelsen? Hvordan tar vi vårt utslippsansvar? Det første steget er anerkjennelsen av problemet. I grunnloven står det at vi skal ta vare på naturen for dem som kommer etter oss. Vi må imøtekomme dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner. Bruke naturen, ikke forbruke den. Det gjør vi ikke i dagens Norge. Vi ser på naturen som noe vi kan utnytte, ikke som noe vi er en likeverdig del av.

Det andre steget er problemløsningen. Vi må fase ut produksjonen av fossilt brensel og igangsette en storstilt fornybarsatsning. Vi kan ikke skru igjen oljekrana i morgen. Vi skulle derimot begynt å skru den sakte igjen for en god stund siden. Derfor krever det en raskere omstilling nå enn det ville gjort før. Jo lengre vi venter, desto raskere må omstillingen skje og desto vanskeligere blir det.  

Les mer om grønn omstilling her.

Det tredje steget er tilpasning. Ikke bare må vi sette i gang et arbeid for å tilpasse Norge framtidens klima, vi må også tilpasse oss den internasjonale situasjonen. Vi må ta ansvar for de klimafordrevede som gjennom norsk lovverk bør ha krav på midlertidig beskyttelse.

Det må gjøres mer, det må gjøres nå og det må gjøres her

For et par år siden var klimafornektelsen politikernes anasvarsfraskrivelsesargument nummer én. Nå argumenteres det med at omstillingen er godt i gang. Det er på tide å legge fra seg ansvarsfraskrivelsesargument nummer to. Vi er ikke godt nok i gang. I dag er vi farlig nær én grads gjennomsnittlig oppvarming av jorda. Dette er mye mer alvorlig enn de aller fleste fatter. Det må gjøres mer, det må gjøres nå og det må gjøres her.