Folkemøte i Mercaderes - på banneret står det "Nei til gruvedrift, Mercaderes har selvrespekt!" Foto: Marte Mørk

Kampen for vannet, livet og jorda

Colombia satser hardt på gruvedrift. Det går utover naturen og menneskene som lever av den. 

Tekst:

Sigrid Elise Høeg

På solidaritetsbrigade i Colombia


Tekst:

Johannes Laundal

På solidaritetsbrigade i Colombia

Tekst:

Marte Mørk

På solidaritetsbrigade i Colombia

Klokka er fem om morgenen og vi sitter på busstasjonen. Foran oss ligger fem timer med svingete grusvei; vi skal til landsbyen Mercaderes i Cauca-regionen og møte de som står i spissen for kampen mot gruvedrift i Colombia. Vi er i Colombia på solidaritetsbrigade med Latin-Amerikagruppene for å lære mer om sosiale bevegelser i landet.

LES: – Dump aksjene, ikke gruveavfallet

Mercaderes er en liten kommune med mye ressurser og en fattig befolkning som ønsker å fortsette å være bønder og fiskere, men som trues av regjeringen og internasjonale selskapers ønske om kortsiktig profitt. 

Lovens korte arm

Gruvedrift er et betent tema i Colombia. På den ene siden representerer gruvedriften inntekter og skatter, men på den andre siden fører den til forurensning og fordriving av folket. Dessverre er muligheten folk har til å si sin mening om gruvedrift svært liten. I følge Colombias grunnlov skulle ikke dette være mulig.

Colombia er et land av gode lover, men lovene og institusjonene er laget for de internasjonale selskapene, ikke for folket i landet

Folkehøringer ble en del av grunnloven i 1994, og har siden blitt gjennomført søtten ganger i landet. Høringene gir befolkningen i området som blir påvirket av gruveindustrien muligheten til å stemme over om de ønsker gruvedrift i området eller ikke. Og med resultatet av høringen kan man nekte multinasjonale selskaper og ulovlig gruvedrift å ødelegge vann og økosystemene befolkningen er avhengig av. 


Åssiden La Campana hvor AngloGold Ashanti har konsesjoner, og truer med å forurense drikkevannet til fire kommuner Foto: Marte Mørk

 alt=

Cauca-regionen,hvor livet blir preget av den lukrative og forurensende gruveindustrien. Bilde: Wikipedia

Folkehøringenes problem er at det ikke er noen selvfølge at folkehøringene blir avholdt. De skal nemlig finansieres av staten, og hvis myndighetene ikke vil ha folkemøter om et tema, kan de bare fortelle at det ikke finnes midler til å avholde dette.

Vi møtte statsviteren Albert Ochoa, som formulerer det slik:

– Colombia er et land av gode lover, men lovene og institusjonene er laget for de internasjonale selskapene, ikke for folket i landet. 

Gruvedriftens pris

I 2001 kom det en lov som åpnet for storskala gruvedrift fra internasjonale selskaper. Regjeringen mener gruvedrift skal være Colombias fremtidsinntekt. De mener motstandere av gruvedriften ønsker å hindre landets økonomiske vekst. Lokalsamfunnene som kjemper mot gruvedrift gjør det for å bestemme over egen fremtid, for å forsvare landbruket og vannet sitt, for å overleve.

Ni år senere, i 2010, ble loven utvidet og det ble lovlig å tilby land til de som kunne betale mest, uten å tenke på om det var bærekraftig eller lovlig å selge områdene. Denne loven ble erklært grunnlovsstridig året etter, men var altså operativ i et år til tross for at den brøt med mange colombianske folkegruppers rettigheter.

Vi blir spurt om det er mange som drives på flukt på grunn av gruvedrift i Norge. Det er en reell risiko her.

Gruvedriften i Colombia lager store miljøproblemer - for eksempel fører det til forurensning av vannkilder, som kan fordrive hele lokalsamfunn. Alle som lever av fiske og har elva som drikkevannskilde livsgrunnlaget sitt.

Når vi kommer til folkemøtet i Mercaderes blir vi spurt om det er mange som drives på flukt på grunn av gruvedrift i Norge. Det er en reell risiko her. Elver forurenses eller tørker ut med konsekvenser langt utover området der gruven driftes. I Mercaderes, Cauca, har ulovlig gruvedrift ført til at elva Sambingo nesten har tørket ut. Etter store protester fra lokalbefolkningen forsøkte miljømyndighetene å redde den, uten større hell.

Hele lokalsamfunnet blir påvirket av gruvedriften. For mange står det om livsgrunnlaget. Foto: Marte Mørk

 Folk som tar initiativ til folkehøringer blir truet på livet

Dette kan også bli tilfellet for innbyggerne i kommunene Mercaderes, Bolivar, Florencia og San Pablo om innbyggerne i Mercaderes ikke stemmer nei til gruvedrift. Kommunene får drikkevannet sitt fra elva Hato Viejo som springer ut fra åssiden La Campana, hvor det sørafrikanske gruveselskapet AngloGold Ashanti har konsesjoner.

Derfor kjemper miljøvernere, fagforeningsfolk, bønder, urfolk, afrocolombianere og folk i byene sammen mot gruvedrift.  

Her har Norge både ansvar og makt: Statens Pensjonsfond Utland har investeringer i AngloGold Ashanti. 

Alle som kjemper for egne områder eller for naturen tar en stor sjanse, særlig når det er snakk om en så lukrativ industri som gruvedrift. Bare i oktober har 25 sosiale ledere måttet bøte med livet. I Cauca har 16 orgainsasjonsledere blitt drept bare i første halvår av 2017.

– Det finnes risiko knyttet til å arrangere folkehøringer som dette. Folk som tar initiativ til folkehøringer blir truet på livet, forteller Albert Ochoa. 

På folkehøringen i Mercaderes møtte vi en lokal fagforeningsleder som i frykt for eget liv ønsker å ikke bli navngitt. Han mener disse folkehøringene er verdt å kjempe for:  

– Med denne folkehøringen åpner vi en dør så folk kan se at det finnes flere måter å kjempe mot den store maskinen. (...). Vi må ikke forurense vår fantastisk vakre planet, og mer enn noe annet må vi bevare planeten for kommende generasjoner.


Aktuelt, gruvedrift, Sør-Amerika, Aktivisme