Dette krever miljøorganisasjonene av jordbruksoppgjøret

I disse dager avgjøres viktige beslutninger om miljø og naturmangfold bak lukkede dører.

Jordbruksoppgjøret handler om mye mer enn hvor mye korn vi skal produsere Foto: Grønt Spatak

Fakta jordbruksoppgjøret:

  • Mandat fastslått i Hovedavtalen for jordbruket fra 1992
  • Staten forhandler med Norsk Bondelag og Noregs Bonde- og Småbrukarlag, som har forhandlingsrett på vegne av norske bønder
  • De forhandler bl.a. om priser på korn og fôr og nivå og fordeling av budsjettstøtten til landbruket
  • Forhandlingene skal være ferdig til 17. mai

Kilde: regjeringen.no

Hva vi spiser, hvor maten kommer fra og hvordan den produseres er alt annet enn et dagligdags spørsmål - det handler om bøndene og deres levevilkår, hvilken mat vi skal dyrke selv og hvilken vi skal importere, og, ikke minst, om klimagassutslipp og naturmangfold.

Rammene for norsk matproduksjon bestemmes i jordbruksoppgjøret, som pågår i disse dager. Her forhandler staten med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om priser på korn og fôr, hvor mye penger bøndene skal få for ulike typer gårdsdrift og dyrehold og andre markedsbestemmelser som skatter og avgifter på norske jordbruksprodukter.

Les også: Slettes ikke på jordet!

Ett viktig tema er inntekt til jorbrukere: bønder har de siste årene hatt mye svakere inntektsvekst enn resten av samfunnet, og i fjor var dette et av stridsspørsmålene som førte til brudd i forhandlingene.

Større er ikke bedre

I tillegg står norsk jordbruk overfor en situasjon hvor storskala jordbruksanlegg blir større og større på bekostning av mindre gårdsbruk: de siste ti årene har det blitt lagt ned 18 gårdsbruk per uke i Norge, mens gjennomsnittsstørrelsen på gårdsbruk har økt kraftig.

For eksempel hadde hadde hadde et gjennomsnittlig melkebruk i 2000 11 kyr - nå er gjennomsnittet gått opp til 26. 

Dette er noe norske miljøorganisasjoner er kritiske til.

 alt=

Anna Karlsson, leder i Spire Foto: Spire

– Jordbrukspolitikken har lenge vært utformet for å støtte opp om volumproduksjon, med billig kraftfôr, og støtte til kapasitetsutvidelse og store fjøs, sier Anna Karsson, leder i miljøorganisasjonen Spire.

– [Vi] mener at jordbrukspolitikken heller må legge til rette for bærekraftige jordbruksmetoder og langsiktig naturressursforvaltning.

Jordbruksoppgjøret handler nemlig ikke bare om hvor selvforsynte vi er eller hvor mye bøndene tjener: hvordan vi bruker jorda har også stor innvirkning på miljøet vårt. Her spiller setere, beitemarker og småbruk en stor rolle.

I følge Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom, trenger vi mer jordbruk utenfor de store gårdene:

 alt=

Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord Foto: Eirin Torgersen

Jordbrukspolitikk er ikke til for bøndene men for samfunnet – akkurat som helsepolitikken ikke er til for leger eller for sykepleiere, men for landets innbyggere.

 En fjerdedel av våre truede arter holder til i norsk kulturlandskap, så vi må vri tilskudd for å holde jorda i hevd utenfor de største gårdene, sier han.

Tilskudd til små bruk gjør at vi kan bruke mer av norske ressurser - for eksempel fôr laget av norsk gress i stedet for importert, utenlandsk soya. 

Per nå holdes prisen på kraftfôr - mye av det importert - veldig lav, noe som gjør at norskprodusert høy og gress taper konkurransen.

– Vi vil at tilskuddene til jordbruket skal snus over fra volum til areal og at korn- og kraftfôrprisen må økes, for å stimulere til mer bruk av norske ressurser, sier Karlsson i Spire.

Savner åpenhet

Forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene foregår bak lukkede dører.

Selv ikke Stortinget har noe særlig å si om saken – de folkevalgtes rolle er å avvente og godkjenne avtalen som blir forhandlet fram.

Siden beslutningene som tas der har store konsekvenser for samfunnet og miljøet, skulle miljøorganisasjonene gjerne sett at det var mer åpenhet rundt forhandlingene og jordbrukspolitikken generelt.

– [Akkurat nå] er det liten mulighet for påvirkning fra andre aktører som er opptatt av miljø og matsikkerhet, og det forventes heller ikke at politikere flest skal bry seg, eller ha kunnskap om jordbruk, sier Karlsson.

VIKTIG FOR NATURMANGFOLDET: En fjerdedel av Norges truede arter lever i kulturlandskap: setere, beitamarker og småbruk. Foto: Grønt Spatak

Det mangler en ordentlig debatt om hvordan pengene brukes og hva slags matproduksjon vi vil ha i Norge

– Jordbrukspolitikk er ikke til for bøndene men for samfunnet – akkurat som helsepolitikken ikke er til for leger eller for sykepleiere, men for landets innbyggere.

Les også: Hver sommer sender de 100 ungdommer ut på bygda

Dette har konsekvenser - Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom viser til et konkret tilfelle hvor viktige jordbrukspolitiske saker ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener.

– I 2014 fikk Sylvi Listhaug (daværende lanbruksminister, red. anm) gjennom å fjerne taket på hvor mange dyr man kunne få tilskudd til driftstilskudd for, noe som gjorde at de aller største gårdsbrukene plutselig fikk en mye større andel av jordbruksstøtten. Dette har ført til et mer sentralisert jordbruk, men det dette gikk under radaren hos de fleste.

Resultatet, i følge Eiterjord, er en lite konstruktiv og opplyst jordbruksdebatt.

– Når media skriver om jordbrukspolitikk og jordbruksoppgjøret, er ofte ikke mer enn de totale kostnadsrammene - hvor mange hundre millioner jordbruket skal få. Det mangler en ordentlig debatt om hvordan pengene brukes og hva slags matproduksjon vi vil ha i Norge, sier Eiterjord.

Lyst til å gjøre en innsats for bærekraftig landbruk? Mel deg på Grønt Spatak

Aktuelt,