En kvinne spiser frokost forurenset av plast

Selv om renseanlegg kan holde tilbake mellom 80 og 90 prosent av mikroplasten, havner millioner av tonn i havet. Illustrasjon: Anna Jakobsen

Hva er egentlig mikroplast?

USA, Canada og Nederland har forbudt mikropartikler i produkter. EU, Sverige, Danmark og Storbritannia foreslår forbud. Hva er det med mikropartiklene som er så problematisk?

Hvert år produseres det omtrent 300 millioner tonn plast globalt, og produksjonen øker. Hvor mye plastavfall som havner på avveie har ingen forskere klart å fastslå, men de antar at det er snakk om titalls millioner tonn hvert år.  

Fra vaskemiddel til krem 

Plastavfall brytes ned sakte. Ved hjelp av solstråler, vær og vind deler plasten seg til mindre biter og ender til slutt opp som mikroplast. For å kunne kalles mikroplast, må bitene av plast være mindre enn fem millimeter.  Nedbryting av større plastavfall antas å være hovedkilden til mikroplastproblemet, men kildene er mange. Slitasje av plast skaper store mengder mikroplast. Det skal ikke mer til enn å vaske et fleeceplagg før mikropartikler frigjøres. 

I tillegg blir mikropartiklene industrielt produsert og deretter tilsatt mange forskjellige produkter. Det er overraskende mange forskjellige produkter som inneholder mikroplast: vaskeprodukter, skrubber, tannkrem, maskara, og til og med kremer. Det oppgis ikke alltid at disse produktene inneholder plast på innholdsfortegnelsen. Vær på utkikk etter stoffer som polyetylen (PE), polypropylen ( PP), polyetylen -tereftalat (PET), polymetylmetakrylat (PMMA) og nylon. 

Tolv millioner tonn på avveie 

Nøyaktig hvor mye av plasten som havner på avveie som ender i havet hvert år, er forskerne uenige om, men de antar at det kan være nærmere tolv millioner tonn. Det tilsvarer 35 000 tonn søppel om dagen. Mesteparten av dette er plast som truer naturen og dyrelivet. I Norge produserer vi 8000 tonn mikroplast hvert eneste år. Om lag halvparten av dette havner i havet. Det tilsvarer vekten av 1600 busser, eller 16 millioner fulle halvlitersflasker. 

Mange av disse små plastbitene føres via avløp gjennom renseanlegget og ut i havet. En måling på det største avløpsrenseanlegget i Norge viste at det hver time får inn over en milliard mikroplastbiter. Selv om renseanleggene kan holde tilbake mellom 80 og 90 prosent av mikroplasten, blir flere millioner plastpartikler sluppet ut hver time. Dette plastsøppelet føres med havstrømmene på tvers av landegrensene, og skader dyrelivet både under og over havoverflaten. 

Dyrene spiser plast 

For dyrene i havet og i fjæra er det vanskelig å se forskjell på mikroplast og mat. Derfor spiser de ukritisk mikroplast som føde. Plasten gir dyrene en følelse av å være mette, selv om de ikke får i seg næring. Plastpartiklene kan føre til indre skader, og i verste fall døden. Når dyrene spiser plast, blir kjemikaliene i selve plasten og farlige miljøgifter som PCB og DDT, frigjort. Når store plastbiter deles opp i mange små biter, dannes det flere overflater som miljøgiftene kan feste seg til. 

Mengden av miljøgifter som dyrene får i seg mangedobles. Mikropartiklene er blitt en stor kilde til opptak av miljøgifter i organismer i havet. De små dyrene i havet blir spist av noen større, som igjen blir spist av noen enda større. Slik blir mikroplasten og de tilhørende kjemikaliene og giftene en del av næringskjeden før de til slutt ender opp på toppen: hos oss mennesker. 

Mer plast enn fisk i havet 

Når vi går inn i evigheten, lever mikroplasten videre. De ørsmå partiklene består i mange hundre år. Langtidseffektene av dette er uvisst, men forskere frykter at mikroplasten og miljøgiftene som følger med kan føre til alvorlige negative effekter på livet i havet og forurensning av fisk og annen sjømat.  Kampen mot mikroplast er også en kamp mot plastavfall. 

Plastproblematikken er blitt et massivt globalt problem. Plasten bryr seg ikke om landegrenser, og skaper problemer for helt andre enn de som har kastet den. Hvis vi ikke tar affære nå, sier forskere at det vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050.  Vi risikerer å ødelegge viktige økosystemer som vi ikke aner om det går an å reversere skadene til.

Miljøplukk, søppel, Natur