Sufragette på barrikadene

Historisk aktivisme: Suffragettene

Suffragett er ikke bare en by i David Bowies musikkunivers, ei heller en spillefilm fra 2015 spekket av skinnende skuespillerinner.

Stemmerettskamp

Suffragettene var opprinnelig kvinner som kjempet for sin stemmerett i Storbritannia. Ordet kommer fra engelsk suffrage, som betyr “stemmerett”. Suffragetter ble regnet som radikale, i motsetning til sufragister, som var med i den tradisjonelle kvinnerettsbevegelsen.

Det som gjorde suffragettene radikale var deres metoder i kampen for stemmerett. De gjorde veldig uvanlige ting for å få oppmerksomhet, og mange var sjokkert over at slik oppførsel kom fra kvinner, men i dag er mange av disse metodene mer vanlige former for demonstrasjon.

I 1903 stiftet Emmaline Pankhurst og hennes døtre organisasjonen Women´s Social and Political Union (WSPU), som ble en ledende aktør i suffragettenes kamp. WSPU arrangerte mange store demonstrasjoner, hvor de blant annet satte fyr på en rekke tomme hus og knuste vindusruter.

Mange hundre av suffragettene ble arrestert en rekke ganger, og Pankhurstene så mange som 20 ganger. Dette protesterte de ved å organisere sultestreik i fengselet, noe som førte til at britiske myndigheter i 1913 innførte den såkalte katt-og-mus-loven. Den gikk ut på at hvis man kunne slippe ut fangene når de var utmattet av sultestreiken, og fengslet dem igjen etter at de var kommet til hektene. Den mest dramatiske hendelsen skjedde i 1913, da Emily Davidson i protest skal ha kastet seg foran kongens hest under hesteløpet Epsom Derby, og kort tid etter døde av skadene.

Kravene møtes

Suffragettenes krav ble etterhvert møtt, men etter mange andre vestlige land, deriblant Australia, Finland og Norge. Stemmeretten kom likt mange andre steder i porsjoner. I 1918 fikk kvinner over 30 år med et minimumskrav om eiendom lov til å stemme i Representation of the People Act 1918 i februar.

I november samme år kom dessuten Parliament (Qualification of Women) Act, som også lot kvinner over 30 stille til valg. Den nedre aldersgrensen for menn var i begge tilfeller 21, og det ble argumentert for at kvinner måtte ha høyere aldersgrense for å hindre overrepresentasjon etter at så mange menn hadde dødd under første verdenskrig 1914-1918.

På tross av dette hadde krigen hatt god effekt på stemmerettsbevegelsen. Suffragettene hadde vært nødt til å sette saken sin litt på pause, og heller trådt inn i arbeidsrollene mennene ved fronten hadde etterlatt tomme. Kvinnenes inntog i den tradisjonelt mannsdominerte delen av arbeidsmarkedet overbeviste mange om at kvinner også måtte få stemmerett. Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner fra 21 år og opp i 1928 i og med The Representation of the People Act 1928, og britiske kvinner hadde da stemmerett på lik linje med menn.

Suffragettenes pågangsmot og tunge kamper lever videre i historiebøker og populærkulturen også i dag. Fjorårets suksessfilm Sufragette, regissert av Sarah Gavron, er den første filmen i historien som har fått tillatelse til å filme i Houses of Parliament. Dette illustrerer bevegelsens fortsatte viktighet og aktualitet.

Det er fremdeles flere land hvor kvinners rettigheter er innskrenket, for eksempel har ikke kvinner i Saudi-Arabia lov til å kjøre bil, og i mange land inkludert Norge, er tradisjonelle kvinneyrker dårligere betalt enn mannsyrker. Vi har kommet langt siden Pankhurstene satte dagsorden, men har vi fremdeles et godt stykke igjen.

Tema, Aktivisme, feminisme, internasjonalt