Her er vinnerne av Putsjprisen!

Om Putsjprisen:

Putsjprisen ble opprettet i 2014 etter initiativ fra Skolelederforbundet, og prispengene hentes fra forbundets miljøfond. Juryen består av representanter fra Natur og Ungdom, Putsj og Skolelederforbundet. Formålet er å spre kunnskap og engasjement om miljørelaterte spørsmål blant ungdom.

I høst inviterte Putsj, i samarbeid med skolelederforbundet, til fotokonkurranse om klimaendringer, hvor målet var å sette fokus på noe som blir påvirket av klimaendringene. I tillegg til det rent fotografiske, ble bidragene vurdert etter hvor godt de klarte å forklare sammenhengen mellom motivet og klimaendringer, og fikk bonuspoeng for å være kreative. 

Konkurransen var delt i to alderskategorier: 13-18 år og 18-25 år - her er vinnerne! Alle bildene er samlet i et galleri neders i saken.

Du kan lese vinnerbidragene til fjorårets Putsjpris her (13-18) og her (19-25).

 alt=

Av Karina Heim, 17 år fra Karasjok. Opptatt av fotografering og miljødebatten - spesielt det som har med vannmangel å gjøre.

I Norge er vårt vannfotavtrykk 3900 liter hver dag, men 68% av fortrykket lages i utlandet.

Juryens begrunnelse: 

Et meget godt bilde, som fanger aktiviteten og bevegelsen i vannførselen, og får noe helt vanlig og dagligdags til å se spennende og dramatisk ut. Fotografen viser også utmerket forståelse av forholdet mellom klimaendringer og vanntilgang, og klarer å sette vårt eget miljøavtrykk i sammenheng med globale problemer.

VINNER (13-18): Vannmangel - vår tids Hunger Games


Vann er en fellesressurs. I Norge, verdens beste land å bo i, opplever vi ikke vannmangel. Vi vasker vannflaska med vann, før vi heller nytt vann i den. Vi lar vannet renne til det blir skikkelig kaldt. Vi heller ut vannet når det er gått et par timer, fordi da er det blitt gammelt. Vi lever i verdens rikeste land, hvor vann ikke sees på som et privilegium.

På den andre siden er det fire milliarder mennesker som har akutt vannmangel mer enn en måned i året, og en halv milliard som har akuttmangel hele året. 95 ganger Norges befolkning lider av akutt vannmangel hele året. Vannmangel rammer først og fremst mindre privilegerte land, og akutt vannmangel vil bli vår generasjons Hunger Games. Vi vil testes i vår evne til å fordele en livsviktig ressurs, og ikke alle vil overleve, for vannforbruket øker i takt med antall mennesker på jorda.

 Når man er avhengige av jordbruk i tørre områder, så gir vannmangel sviktende eller dårlige avlinger. Man bruker gjerne grunnvann og overflatevann som vannkilde, men man overgår et bærekraftig forbruk. Mye av vannforbruket er knyttet til matproduksjon, noe som påvirker oss også. I Norge er vårt vannfotavtrykk 3900 liter hver dag, men 68% av fortrykket lages i utlandet.

 Fremtidens verden trenger at vi tar ansvar for hverandre for å forvalte vår felles ressurs, vannet. Men vi som nordmenn klarer ikke å sette oss i deres fotavtrykk, om hvordan det er å leve med vannmangel deler eller hele året.  Dette er vår generasjons Hunger Games.

 alt=

Av Nora Savosnick. 21 år, og går siste året på Oslo fotokunstskole. Jobber for å stille politiske spørsmål til emner som engasjerer meg

Med dette bildet ønsker jeg å gi folk en stoppeffekt.

Juryens begrunnelse:

Bildet heter «stopp», og det fikk oss sannelig til å stoppe opp. Det er veldig arresterende og ubehagelig, og inviterer til umiddelbar refleksjon. Her har fotografen brukt veldig bevisste virkemidler til å få fram sitt budskap om klimaendringer – med farger, komposisjon og selve motivet som gir en direkte oppfordring til å stoppe miljøødeleggelser, samtidig som det henviser til snø- og issmelting.

Kreativiteten og tydeligheten i budskapet gjør dette til en vinner.

VINNER (19-25): Stopp!

Fotografens beskrivelse:

Bildet ”Stopp” tar opp tematikken miljøendringer og fremtid. Det skal stille spørsmål til hvor vi er på vei hen og hvor aktive valg vi tar for å komme dit. 

 ”Stopp” er tatt i hagen til barndomshjemmet mitt. Det er omringet av grønt frist gress. Gresset bringer med seg gode minner fra barndommen. Mine venner og jeg plukket epler, dyrket poteter og danset uredde til ”Alle fugler små de er.” Når vinteren om sider kom og eplene for lengst hadde råtnet, sklei vi ned samme bakke på akkebrett og gledet oss til bestemor sine boller som skapte dugg på vindusruta. 

 Fra min barndom lærte jeg å ha respekt for naturen og kortreist mat. Jeg er redd vi i større og større grad fjerner oss fra de verdiene. Med dette bildet ønsker jeg derfor å gi folk en stoppeffekt.

 Måten jeg har jobbet mot å skape en stopp effekt er bruk av farger og komposisjon. Fargene er forsterket og gir en unaturlig grønnfarge som skriker til betrakteren. Valg av grønt er bevist for å tydeliggjøre miljøkampen og kampen mot en grønnere hverdag. Forskjellen her er at grønnfargen er tuklet med, gjort sterkere, akkurat slik som vi sprøyter inn giftstoffer for å gjøre eksempelvis tomaten større og rødere. Videre er hovedfokuset på en hånd som smelter i hvit gugge. Hånden er et stopp signal som krever en forandring.

 alt=

Av Karoline Biendl, 17 år fra Lyngen. Går på friluftslinja på Knut Hamsun VGS, og jobber mye med hjertesaken marin forsøpling: Liker å være ute i naturen og drive med friluftsliv.

Den globale oppvarmingen vil endre livene til mennesker som bor i små bygder som Lyngen

Juryens begrunnelse:

Et godt landskapsbilde, som får fram noe vi nordmenn er nært knyttet til: vår vakre og dramatiske natur. Fotografen minner oss på at naturen vår – som i tillegg til å være viktig for vår identitet utgjør levebrødet til mange steder som nyter godt av turisme – også er utsatt for klimaendringer.

Det at det beskrives i detalj nøyaktig hvordan klimaendringene virker inn på geologiske og meteorologiske prosesser i Lyngen, og hvordan det påvirker livene til de som bor der, styrker dette bidraget.

2. plass (13-18): Klimaendringer truer naturperle

Fotografens beskrivelse:

Hver eneste vinter fram til i fjor fikk vi snø hjemme i Lyngen i slutten av oktober, da la den seg ikke før i midten av November. Vi fikk ikke startet skisesongen før i desember og jeg lagde ikke min første store snøborg før i januar. Dette skjer på grunn av klimaendringene.

Hvis den globale oppvarmingen fortsetter vil vi få senere og senere vinter i nord, det vil være mye mere regnvær og stormer. Dette vil i tillegg skape slitasje på våre flotte fjell, fordi da vil det dukke opp flere elver som bryter ned fjellmassene og skaper v-daler. I tillegg vil det også være generell slitasje på fjellene på grunn av mye vind og uvær som sliter spesielt på lyngsalpene. Dette er fordi at alpene består av veldig porøse steintyper, derfor går det veldig ofte skred i dem både om vinteren og sommeren. Når det blir mere uvær vil det gå mange flere skred, det vil bli farligere og ferdes i fjellene og de kan også slites så mye ned at de en dag blir borte.

Den globale oppvarmingen vil endre livene til mennesker som bor i små bygder som Lyngen, fordi det er flere som lever av yrker som foregår på vinteren. Det vil også gjøre at færre turister kommer. Dette gjør at mange kommer til å stå uten inntekt, fordi det er en massiv stor turisme i Lyngen om vinteren, som kommer på grunn av nordlyset og for å stå på ski.

 alt=

Av Elise Strålberg. 21 år, Går siste året bachelorprogrammet Media, IKT og Design ved Høgskolen i Volda. Bruker naturen som inspirasjon for å drive med kunst og fotografi og opptatt av at naturen ikke skal lide under global oppvarming og andre menneskeskapte problemer.

 Ikke la havet drukne i våre utslipp.

Juryens begrunnelse:

Dette bildet kunne vi sett i National Geographic! Sylskarpt blinkskudd som oser av liv og aktivitet. Forsuring og forsøpling av verdenshavene er viktige konsekvenser av klimaendringer og forurensning, og bildet klarer å sette fokus på livet i havet som blir påvirket av dette.

2. plass (19-25): Livet i havet

Fotografens beskrivelse:

Dette er mitt bidrag til fotokonkurransen. Jeg har et veldig sterkt bånd til naturen, og det er alltid den jeg søker når hverdagen blir for mye. Når det er sol ute, kjennes det som en magnetisk kraft drar meg til fjellene.

Det beste med naturen i Norge er hvor ren og uberørt den føles. Dette skiller seg ut fra mange land i verden. Likevel knytter havet oss sammen. Et hav som for lide under klimaendringer. Temperaturen og mengden plast stiger. Ikke la havet drukne i våre utslipp.

Vedlagt bilde er tatt fra en seilbåt i sommer. Havet er fylt med magi og de mest fortryllende skapninger. 

Forhåpentligvis kan også jeg ta med meg mine barnebarn å gå tur på Jærstrendene.

Av: Emil Kastellet, 13 år. Bor på Våland i Stavanger og går i 8. klasse på Kannik ungdomsskole. Liker å være med venner og spille basketball - og å gå turer langs Jærstrendene

Juryens begrunnelse:

Bildet viser tydelig hvor brutalt åpent Jæren er for havet, og hvor sårbart det er for klimaendringene. Fotografen gir en personlig fremstilling av hvordan denne sårbare delen av Norge er viktig for ham, og forteller med bilde og tekst en historie som de fleste kan relatere til.

3. plass (13-18): Ekstremværet spiser opp strendene på Jæren


Jærstrendene er et vakkert naturområde. Jeg har alltid vært glad i å hoppe i sanddynene, vasse i det kalde vannet og gå tur langs vannkanten på Jæren. Opplevelsen er ekstra fin når morfar og hunden er med på tur, som på bildet her.

Men, alt er ikke slik det burde være. Noen ganger er været brutalt. Vinden uler, og bølgene skyller lengre og lengre inn på land. Været har alltid vært hardt på Jæren, men det blir mer og mer ekstremt. Vi finner alltid plastikk på stranden. Det rike plante- og dyrelivet er truet som følge av dette. Fuglene og andre dyr spiser og blir skadet av plastikken. Den fine stranden havner til sjøs som følge av ekstremværet.

Ja, Jærstrendene er et vakkert naturområde. Men det er også et sårbart naturområde. Klimaendringene fører til at Jærstrendene går en usikker fremtid i møte. Jeg håper vi klarer å snu klimaendringene, sånn at naturområdet på Jæren har en fremtid. Forhåpentligvis kan også jeg ta med meg mine barnebarn å gå tur på Jærstrendene.


 alt=

Av Ingve Ottesen, 21 år fra Mo i Rana. Begynte å fotografere da han fant mors gamle 35mm-kamera på loftet. Bruker som fotograf utelukkende analoge kameraer.

Skal man la folk vandre og nyte området, og risikere at det er nedslitt om noen generasjoner?

Juryens begrunnelse:

Et godt og spennende bilde som viser en populær, lokal turistattraksjon fra en ny vinkel - en kreativ måte å ta opp problematikken om sammenhengen mellom reiseliv og naturødeleggelser på.

3. plass (19-25 år): Marmorslottet

Dette bildet er fra hvordan hverdagen min var da jeg bodde i Nord-Norge. Ikke langt unna hjembyen min (Mo i Rana) ligger dette fantastiske stedet (Marmorslottet) dere ser på bildet, 40 minutter med bil og en liten gå tur så er man der.

Det dere ser på bildet er en skulptur som er dannet av naturen selv. Løse bergarter som kalk har gjennom tusenvis av år blitt vasket ut i elven. Dette har da skapt flere skulpturer og jettegryter i marmorsteinen. Dette skaper skulpturer med fine bue-former og en helt unik tekstur. Disse jettegrytene, som man kan se spor av at det muligens har en gang vært rundt skulpturen på bildet, dannes når en breelv setter stein i turbulent bevegelse under isbreen.

Det siste året har kommunen vurdert å stenge dette området på grunn av økt turisme, som skaper økt slitasje på Marmorslottet, og man har lyst til å bevare dette området så godt som mulig. Turisme og reise er en årsak til klimaendringene, og økt turisme vil igjen føre til mer forsøpling i området som påvirker og skader naturen og miljøet der direkte.

For meg som er oppvokst i nærheten er det forferdelig kjipt å se dette området bli avsperret og ikke minst ødelagt. Jeg har vært der flere ganger løpet av barndommen min og nylig i sommer, og har hatt stor nytelse av området. Jeg ser egentlig ikke noe bra løsning på dette, skal man sperre av området for hele verden og la ingen få se en slik fantastisk, historisk og lærerik plass? Eller skal man la folk vandre og nyte området, og risikere at det er nedslitt om noen generasjoner?

  • Vinner, 13-18 år

Miljøplukk,