Her er Norges første elfly

En stor dag, sier samferdselsministeren. Det må satses mye hardere, sier kritikerne. 

Norges første elektriske fly på vei til himmels Foto: Avinor

Mandag var det duket for et historisk øyeblikk på Gardermoen da et elektrisk fly for første gang tok til vingene her i Norge. Avinor-sjef Dag Falk-Petersen satt selv bak spakene, og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var med som passasjer.

– En fantastisk spennende dag, sa Solvik-Olsen før han satte seg i flyet.

Selve flyet, en Alpha Electro G2 levert av den slovenske fabrikken Pipistrel, har  en total maksvekt på 570 kg og kan, avhengig av forhold, holde seg i lufta i rundt en time på fulladet batteri. I dag brukes modellen hovedsakelig i trening av piloter.

Les også: Elbiler: Et evig frynsegode?

Avinor tok initiativ til flyvningen etter at de tidligere i år lovet at all innenriks luftfart i Norge skal være elektrifisert innen 2040. Norge er et spesielt gunstig land for elektriske fly, da store deler av flytrafikken går med små fly over korte avstander.

– Vi i Avinor ønsker å vise at det allerede i dag finnes elektriske fly på markedet, og vi vil bidra til at Norge blir et foregangsland innen elektrisk luftfart, på samme måte som landet har vært innen elektrifisering av bilparken, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor.

Store teknologiske hindre

Flytrafikk står for om lag fire prosent av verdens totale klimagassutslipp, og i Norge utgjør innenriks flyreiser 2.4 prosent av våre samlede utslipp. Om vi skal fortsette å fly like mye som nå haster det med å få på plass elektriske fly – og enda mer hvis vi tar høyde for at den globale flytrafikken bare kommer til å vokse, slik prognosene tilsier. 

Derfor er Avinors mål om elektrifisert av innenriksfly innen 2040 veldig viktig – men også veldig ambisiøst.

En fornøyd, om enn litt inneklemt, samferdselsminister sammen med Avinors konsernsjef etter flyvningen. Foto: Avinor

Den lille toseteren som ble vist fram på Gardermoen er nemlig et godt stykke unna det som trengs for å drive kommersiell luftfart, og det er usikkert når teknologien er god nok til å frakte passasjerer på kommersielle flyruter.

Blant har Bjørn Kjos, konsernsjef i Norwegian, uttalt at Avinors mål er helt urealistisk og at pengene heller bør brukes på andre ting

Solvik-Olsen, derimot, mener regjeringen har lagt forholdene til rette for at elektrisk luftfart kan bli en realitet i Norge de neste tiårene. Foreløpig gir Avinor gratis landingsavgift for elektriske fly fram til 2025, og skal bygge ladeinfrastruktur ved norske flyplassen. 

– Det at vi står her viser at Avinor tenker i den retningen. Vi har gitt Avinor i oppdrag å legge til rette for elektrisk flytrafikk, så skal vi jobbe opp mot større flyprodusenter.

Per nå er det ingen grunn til å bruke skatte- og avgiftssystemet for å insentivere utvikling, produksjon og import av elfly mener han.

– Det er eventuelt noe vi får vurdere på sikt, sier han, og viser til at mange teknologiske hindre knyttet til batterikapasitet allerede har blitt løst av elbilindustrien.

Arild Hermstad, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, er uenig, og mener regjeringen må være langt mer offensiv hvis man skal klare å dreie flyindustrien mot elektrifisering.

– Det finnes ingen satsing fra regjeringen på elektriske fly. Tiltakene for å nå Avinors mål mangler, sier han.

I følge Hermstad er det flere ting som må gjøres for å få fart på elektrifiseringen.

– Man må fjerne moms på elektriske fly, sette av penger til kortbanenettet og øke prisen på drivstoff.

Ingen kan spå hvor fort teknologien vil utvikle seg. Det tok bare elleve år fra Charles Lindbergh gjennomførte den første vellykkede flyvningen over Atlanterhavet i 1927 – en bragd som på den tiden ble hyllet som et mirakel – til kommersielle aktører begynte å betjene den samme ruten.

Men enn så lenge forblir flyreiser – korte som lange – noe av det mest miljøskadelige man kan gjøre.