Grønn vekst: mulig eller umulig?

Kan vi omstille oss til en grønn vekst i tide, eller er ikke dette realistisk? Dette var blant åpningsspørsmålene under årets Zerokonferanse.

Tekst

Ingrid Main Brustad

Er det realistisk? Nei. Det er fortsatt grå vekst som er mest realistisk. Er det mulig? Ja, absolutt. Er det verdt å kjempe for? Ja!

Zerokonferansen finner sted i Oslo, og blir årlig arrangert over to dager i november. Her møtes ledere, bedrifter, forskere og miljøengasjerte for å diskutere ulike grønne løsninger. Konferansen arrangeres av Miljøstiftelsen Zero, som er en uavhengig, ideell organisasjon. 

Putsj er på plass i Skur 13, hvor Zerokonferansen arrangeres for 14. gang. Konferansen ble i år åpnet med paneldebatt om grønn vekst, og panelet besto av Trine Hay Setsaas fra Norsk institutt for naturforskning, Per Espen Stoknes som er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Auke Lont som er konsernsjef i Statnett og Marianne Tronstad som jobber som seniorforsker i CICERO. 

Vi hører stadig om at vi må begrense forbruket vårt og få ned globale klimagassutslipp, men mange er derimot skeptisk til redusert økonomisk vekst. Ipbes har i år lagt frem en rapport om naturmangfold. Den er arbeidet frem på tvers av forskjellige fagkompetanser, og baserer på flere hundre forskere sitt arbeid. Hovedkonklusjonen er så enkel som at natur er essensiell for vår eksistens, og spesielt da gjennom karbonopptak. I dag bruker vi dobbelt så mye naturressurser som det vi gjorde i 1980, og ca én million arter er utrydningstruet. Allerede nå er 3,2 milliarder mennesker rammet av endringer i naturen. Likevel er industri og og handel en viktig del av økonomien og vår evne til å kunne ha en viss levestandard, så spørsmålet er hvordan ønsket om et godt levesett skal gå overens med vern av naturen.  

Klimanøytral vekst?

Bærekraftig utvikling ble sett på som nødvendig allerede på 1970 tallet, og popularisert av brundtlandkommisjonen i 1987. Bærekraftig utvikling defineres som utvikling som oppfyller de grunnleggende behovene til dagens mennesker, uten å ta fra fremtidige generasjoner muligheten til å gjøre det samme. I Paris-avtalen anerkjennes behovet for vekst, og den fokuserer blant annet på klimanøytralitet. Det vil si at man må rense utslippene sine, og på den måten gå i null. 

Vi trenger altså en økonomisk vekst som tar vare på miljøet. Vi trenger en overgang fra dagens industri, som i stor grad er drevet av fossilt brennstoff,  og vi må investere i og ta i bruk grønnere alternativer.

Mye av problemet i dag ligger også i sløsing. Det produseres for eksempel nok mat til å mette 12 milliarder mennesker, og dette resulterer i enorme matsvinn og unødvendig bruk av ressurser. En av løsningene som må til er å investere i systemer som er ressurseffektive. Det krever en fundamental endring i måten vi produserer produkter på, og utvikling av ny og grønn teknologi. Det er noe som vil koste, men langsiktig er det en god investering. 

Auke Lont, konsernsjef i Statnett stille spørsmålet “hva skal til for å omstille energisektoren?” Han mener at en utslippsfri kraftsektor vil være sentral for å drive den grønne utviklingen. Han legger frem tre punkter for å få det til: man må få til billig, fornybar kraft, en sterk karbonpris og bruke sin forbrukermakt. Vi trenger rett og slett en avkarbonisering. 

Forbrukeren må ønske grønne løsninger

Innenfor norsk transportsektor ser vi allerede at el-drevne midler fokuseres på og tas i bruk, i stedet for karbondrevne. Apple har nå også investert i utviklingen av grønn aluminium til bruk i deres produkter, og dette er et selskap av betydelig størrelse med innflytelse i samfunnet. Lont trekker frem at selskaper er villige til å finne grønne løsninger, dersom de forventer at det er noe kunder vil og kommer til å ville kreve. Teknologien og viljen til “stakeholders” er der, og Lont mener det er forbrukeren som må endre tankesett.

Lont peker på forbrukermakt, men i en undersøkelse publisert tidligere år kom det frem at Norge, og andre vestlige land, er i toppen når det kommer til antall klimafornektere i befolkningen. Hvordan får man disse menneskene til å kreve grønn omstilling, når de ikke anerkjenner problemet?

Trine Hay Setsås, rådgiver for NINA, peker heller på at myndighetene bør gå i front for en verdiendring. Hun trekker frem røykeloven som eksempel, og hun sier man må tørre å innføre politikk som ikke er populær. Hun sier videre at man må sette spørsmålstegn ved hvor mye ansvar som bør ligge på enkeltindividets skuldre. For mange er det vanskelig å skulle velge miljøvennlig, for mange av de billigste alternativene har skjulte investeringer i andre, brune selskaper. Det siste punktet som trekkes frem er at vi trenger objektive kriterier for hva som er riktig vekst når det snakkes om grønn vekst, slik at vi ikke ender opp med å grønnvaske ineffektive og fortsatte brune, miljøskadelige systemer. 

Nødvendig med en grønn vekst?

Men, hvorfor trenger vi egentlig grønn vekst? Det trekkes frem at ettersom land blir rikere, så synker også vekstraten. Man ser også at befolkningsveksten stagnerer i rikere land, og dette er noe som etter hvert vil kunne begrense press på naturressurser, dersom tidligere nevnte ressurseffektive systemer kommer på plass. 

Det alle paneldeltakerne ser ut til å være enige i er at grønn vekst vil kreve en enorm innsats. Det er ikke nødvendigvis de mest radikale tiltakene som skal til, men de er omfattende og må implementeres på nesten alle plan i samfunnet. Per Espen Stoknes, som har doktorgrad i grønn økonomi, avslutter panelsamtalen med å si at det er teoretisk mulig med grønn vekst. 

- Er det realistisk? Nei. Det er fortsatt grå vekst som er mest realistisk. Er det mulig? Ja, absolutt. Er det verdt å kjempe for? Ja!