Global oppvarming for dummies

Begrepet global oppvarming blir kastet mye rundt, og det kan være lett å gå seg litt vill. I denne saken tar vi et steg tilbake og ser på hva global oppvarming faktisk betyr.

Tekst

Lars Myrvold

Illustrasjon

Julie Kristensen

Hva er global oppvarming?

Global oppvarming er kort sagt en konsekvens av et overdrevent utslipp av klimagasser, som i sin tur fører til en varmere klode. For å kunne forstå hvorfor og hvordan dette skjer, er det i hovedsak to prosesser som det er viktig å sette seg inn i: drivhuseffekten og karbonkretsløpet. 

Naturvernforbundet forklarer drivhuseffekten ved at gassene i jordas atmosfære fungerer som tak og vegger rundt jorda, slik som i et drivhus. Disse gassene sørger for at mer lys og varme fra solen slipper inn enn det som slipper ut. På denne måten opprettholdes en relativt stabil temperatur her på jorden, og muliggjør et klima som sørger for å holde liv i både dyr og planter. Dette er en helt naturlig prosess, og uten drivhuseffekten ville kloden i gjennomsnitt vært 34 °C kaldere enn det den er i dag. Problemene oppstår først når jordens atmosfære tilføres flere klimagasser enn det naturen klarer å ta opp igjen; den gjennomsnittlige temperaturen stiger og det blir varmere.


Karbondioksid 

En av disse klimagassene, og den desidert største, er karbondioksid (CO2) – den kjemiske forbindelsen bestående av karbon og oksygen. Karbon er et av de mest sentrale grunnstoffene på jorden og er fundamentalt for alt liv. Alt fra mennesket, maten vi spiser, planter, lufta og havet består av karbon. En stor del av jordens karbonressurser ligger også lagret i olje, kull og gass under bakken. I en evig sirkel, karbonkretsløpet, blir karbon fraktet gjennom alle organiske forbindelser, frem og tilbake i naturen. Dette skjer i hovedsak gjennom plantevekst og forråtnelse, samt gjennom hav- til luft-utveksling. Karbon frigjøres som karbondioksid, og blir igjen hentet opp av naturen. Også karbonkretsløpet er en helt naturlig prosess, og det nivået av karbon som til enhver tid befinner seg i atmosfæren bidrar til å opprettholde drivhuset av gasser som stabiliserer temperaturen på jorda. Den globale oppvarmingen skjer når forbruket og forbrenningen av de karbonholdige ressursene under bakken, til lands og i havet overdrives, men også ved eksempelvis branner i store skogområder som vi nå i 2019 er vitne til i Amazonas. Ved at organiske forbindelser, olje, kull og gass forbrennes i så stor grad som i dag, forstyrres det stabile karbonkretsløpet ved at karbondioksid dannes i større grad enn det som er naturlig – og klimagassutslippene stenger mer varme inne i atmosfæren enn de ellers ville gjort.

Som et regnestykke

Naturen har gjennom alle tider hatt evnen til å opprettholde et relativt stabilt nivå av klimagasser i atmosfæren og i organismer på jorden; gjennom planter og hav frigis og fanges CO2. På denne måten har også temperaturen holdt seg stabil, med større mellomrom mellom varme og kalde tider – slik som perioder med istid. Slik sett kan global oppvarming forstås som et regnestykke som ikke går helt opp. Samtidig som flere menneskeskapte klimagassutslipp økes, fjernes også skogene og forurenses havene som i sin tur skal samle opp igjen karbonet. Disse klimagassene blir dermed liggende som et lokk i atmosfæren, og varmen fra solen blir fanget rundt kloden. Mindre varme slipper ut, og hvert år blir kloden varmere. Begrepet global oppvarming brukes i dag i vid forstand for å begrunne de menneskeskapte endringene vi ser i klimaet i vår tid. Det er imidlertid ikke feil å også kalle tidligere perioder i verdens historie med økt gjennomsnittstemperatur for global oppvarming. Begrepet i vår tid sikter imidlertid til de endringene i temperatur og klima som skjer på grunn av menneskelig aktivitet. Tidligere har disse endringene skjedd av naturlige årsaker, men for første gang, slik FNs klimapanel slår fast, ser vi disse endringene på grunn av noe annet enn naturlige prosesser. I en FN-rapport fra 2013, presentert gjennom Forskning.no, kunne de menneskeskapte klimaendringene slås fast med hele 95%. I 2019 har denne sikkerheten steget til over 99%.