– De glemmer at vi er mennesker

Sametinget slåss mot konsekvensene selskapet Nussirs gruveplaner kan ha for reindrifta i Repparfjorden. Nestleder i Noereh!, Anne Karen Sara (21), reagerer på fornorskingen og ødeleggelsen fra den norske staten.

Karen Anne Sara

– Det var de som drev med reindrift som ikke ble så fornorsket, som resten av befolkningen av samer. Det er en del av oss, og en del av kulturarven vår. Mister man dét, mister man jo seg selv også, sier Anne Karen Sara. Foto: Privat

Det var de som drev med reindrift som ikke ble så fornorsket, som resten av befolkningen av samer

Anne Karen Sara
  • 21 år

  • Fra Kautokeino

  • Skal studere samisk til høsten

  • Nestleder i Noereh!

  • Tidligere nestleder i NU Finnmark

  • Tidligere leder i NU Kautokeino
Repparfjord
  • Gruveselskapet Nussir ASA har sitt flaggskip-feltprosjekt i Kvalsund, Finnmark, hvor Norges største kobberforekomst ligger.
  • Den planlagte kobbergruva er omstridt både på grunn av avfallsutslipp i Repparfjorden, såkalt sjødeponi, og fordi reindrifta har beite i området.
  • Sommeren 2015 ga Miljødirektoratet grønt lys til å grave i Repparfjorden og å kaste avfall ut i havet. Direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, begrunnet avgjørelsen med at det er «miljømessig forsvarlig» å tillate gruvedrift med strenge krav, ettersom det vil føre til samfunnsøkonomiske gevinster.
  • Sametinget bestilte deretter en analyseprotesterte mot gruvedrift i Kvalsund.
  • Jovsset Anta Sara (25) er den eneste som har saksøkt staten hittil. Saken vil mest sannsynlig bli anket i Høyesterett uavhengig av utfall.

Se for deg at du bor i et stort og fint hus sammen med familien din. Dere har arvet dette etter dine forfedre, og tomta har eksistert i din familie i utallige generasjoner. En dag kommer det ukjente til ditt hjem, de sier at de nå skal rive ned huset ditt og bygge blokkleiligheter der. Dere prøver å komme i dialog med dem og forklare at dette er vårt område og hjem, og at de ikke har rettigheter å bare rive ned alt. Dere fortsetter med å forklare at det er en historie bak området og huset og at hver eneste hjørne har en spesiell betydning. "Dere stanser en hel samfunnsutvikling, tenk deg alle menneskene som ikke får en plass å bo bare på grunn av at ditt hus står i veien. Men som plaster på såret vil dere kunne kjøpe en leilighet i den øverste blokka" fikk dere som svar fra de ukjente. Nå sitter dere og ser på når huset rives ned en vegg om gangen, for hva ellers kan man gjøre?

Det er Anne Karen Sara (21) som skriver. Miljødirektoratet ga grønt lys til gruvedrift og gruveavfall i Repparfjorden. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter kritiserte den norske statens økte investeringer i mineral- og gruvenæringer i de samiske områdene. 

LES OGSÅ: Klimaendringer truer reindrifta

Saras fetter er den eneste hittil som har saksøkt staten for å stride mot folkeretten og FNs konvensjon om retten til å dyrke sin egen kultur. Sara, nestleder i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh!, oppfordrer både samer og nordmenn til å spre kunnskap om statens systematiske ødeleggelse og fornorsking av den samiske kulturen.

– Det var de som drev med reindrift som ikke ble så fornorsket, som resten av befolkningen av samer. Det er en del av oss, og en del av kulturarven vår. Mister man dét, mister man jo seg selv også, sier hun.

Hva er konsekvensen av at reindrifta blir overkjørt av gruveindustrien?

– Den gjør så mye større enn skade enn det folk tror. Det er jo en stor del av beiteområdet som er der. Man trenger jo beiteland for å drive med tradisjonell reindrift, og har man ikke beiteområdet lenger, så har man ikke drifta heller. Å tro at gruvedrift skal få fart på samfunnsutviklinga viser seg ofte å være feilslått politikk. Norge er et velferdsland hvor alle forventer å ha rett til å være i sitt eget hjem og ha rettigheter på arbeidsplassen sin. Hvorfor skulle ikke dette gjelde også for reindrift og de som lever av det? Like mye som reindrift hindrer annen utvikling, hindrer annen utvikling i reinbeiteområder reindrift fra å eksistere fredelig i sitt hjem.

Å tro at gruvedrift skal få fart på samfunnsutviklinga viser seg ofte å være feilslått politikk.

Du har tidligere uttalt deg sterkt om fornorskningen av samekulturen. På hvilken måte bidrar gruvedriften til dette?

– Det sitter folk i de store byene våre og tar beslutninger som vil ødelegge og ta fra oss vår natur og kultur. De vet ikke hvordan vi lever, og hva vi tenker. Så hvem har gitt dem tillatelse å bestemme over noe de aldri har sett og så vidt hørt om? Det er en del av fornorskningen, bare en annen vri. De vil betale oss for at vi skal slutte med det, slik at de får plass til mer industri. Men jeg syns at de av og til glemmer at vi også er mennesker. At vi også har våre liv, og våre rettigheter. Det var de som drev med reindrift som ikke ble så fornorsket, som resten av befolkningen av samer.

LES MER: Lov og rett i Sápmi

De snakker mye om at «ja, det gir penger og arbeidsplasser» og så videre, men det er jo allerede arbeidsplasser der.

#NærbildeSápmi 
  • 6. februar er samefolkets dag. 
  • Denne uka er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det var første gang samer fra ulike deler av Sápmi var samlet for en felles sak. 
  • Putsj markerer jubileet med en artikkelserie om samers kamp for et levelig miljø og egne rettigheter.

Hva er det som er viktig for deg med reindrift?

– Det er en del av oss som urfolk. Reindrifta er en kulturbærer. Det er på grunn av reindrifta at vi fortsatt har språket vårt, og snakker samisk. Det er en del av oss, og en del av kulturarven som vi vil kunne føre videre. Mister man dét, mister man jo seg selv også. Jeg vil at mine etterkommere også skal ha muligheten til å drive med reindrift om de har lyst til det. Jeg vil ikke at jeg skal være grunnen til at de aldri får sjansen til å velge selv, bare fordi jeg ikke orket å kjempe for deres rettigheter. Selv om jeg aldri kommer til å bli en fulltids-reindriftsutøver, så vil jeg ikke ta det bort fra mine etterkommere.

Familien din har reinsdyr ved Repparfjord. Hva synes de om utviklingene i om gruveindustrien?

– Det er jo helt forferdelig. Det er der kalvingsområdet er, og det er det viktigste området man har. Blir det forstyrra, så går det veldig utover hele drifta. Det er kraftlinje, store hyttefelter og ting som skal bygges. De har mista veldig mye beiteland allerede, så de har ikke råd til miste mer. 

De har mista veldig mye beiteland allerede, så de har ikke råd til miste mer.

Blir gruvedrømmen en realitet, så er det jo så og si slutt for den næringa. Familien min har jo vært veldig mye i kontakt med Nussir, og hadde prøvd å få dialog med dem. Kusina mi er advokat og jurist for det distriktet som blir berørt mest av gruvearbeidet, så hun har tatt den juridiske veien for å stoppe dem. Samtidig kjemper vi andre på en annen måte. Som du ser, er familien min veldig opptatt av denne saken.

Hva hadde du sagt til Nussir dersom du hadde muligheten?

– De som vil starte opp med Nussir er veldig klar over hvilke konsekvenser det har for reindriftssamene. De snakker mye om at «ja, det gir penger og arbeidsplasser» og så videre, men det er jo allerede arbeidsplasser der. De har eksistert i hundrevis av år. Jeg ville forklart dem hvordan reindrifta fungerer, og hvordan det har eksistert i så lang tid. Arbeidet har allerede ødelagt en veldig stor del av beiteområdet, så det er jo nesten ikke eksistesgrunnlag lenger. Det er ikke plass til både gruveindustri og reindrift. Vi har ikke råd til å miste mer, om man skal kunne overleve.

LES OGSÅ: «Samfunnsfagbøkene utelater å nevne sjøsamene»

Ga staten deg inntrykket at de systematisk saboterer?

- Ja, absolutt. Det var akkurat det inntrykket jeg fikk, og jeg var ikke overrasket. Da fikk jeg det bekreftet. De snakket mye om reinvekt og kalvevekt og dårlige beiteområder. Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg sagt dette i retten. Den samme staten som krever tvangsslaktning av rein for å unngå overbeite, ja den samme staten tillater utbygginger i de områdene. 

LES MER: «Repparfjorden er en samesak»

– Det er en tvangsslaktningsprosess som har foregått veldig lenge nå i Finnmark. Fetteren min er den eneste som har saksøkt staten. Han hadde fått krav om å slakte 75 rein. Det vil si at han ikke har grunnlag til å leve av det lenger, om han følger statens krav. Så da hadde han ingen annen utvei enn å gå til retten. Man ser jo hva staten vil, for å si det sånn. Det vil nok bli anket til Høyesterett, uansett hva som skjer når vi får svar. For jo mindre rein det er i et område, dess mer industri kan det bli der. 

Jo mindre rein det er i et område, dess mer industri kan det bli der.

Det ser ut som om de prøver sakte, men sikkert å få oss alle ut av reindrifta, og å få reindrifta til å bli mer som en bondedrift.

På hvilke måter opplever du fornorskningen i Repparfjorden?

– Man kan snakke om rasediskriminering da det virker som om reineiere blir straffet for sitt samiske opphav. Jeg har vanskelig for å tro at norske myndigheter ville gjort det samme dersom enkelte bønder ikke hadde forholdt seg til regelverket. Jeg tror neppe at staten ville gått inn for å straffe alle bøndene. Det er jo sånn at de som driver med rein, kjenner rein best, og vet selv når reinen har det bra. Så da er det litt merkelig at noen folk i Oslo sier hva som er det beste for reinen. 

Det litt merkelig at noen folk i Oslo sier hva som er det beste for reinen.

Om man ikke slakter ned halve flokken, får man en millionbot. De som slutter næringen får bonuser og tillegg, og de som følger kravene får masse tilskudd. De som ikke følger statens krav, får millionbøter. Sånn minsker de litt og litt av reindrifta. Det er brudd på menneskerettigheter, og det er en kollektiv straff. For meg er det helt uvirkelig å skjønne at man kan gjøre sånt mot enkeltmennesker. Det å ta fra dem retten til å jobbe, og å eksistere.

Hva må gjøres for å forhindre utviklingen av gruvedrift?

– Det er å spre kunnskap. Alle mennesker har rettigheter. Vi har rettigheter i de områdene, og som urfolk. De bryter loven når de kommer dit og tar fra oss arbeidsplassene og livene våre. Man må spre kunnskap, dele kunnskap og snakke høyt om det. Ikke bare oss samer, men nordmenn også. Det er mye lettere å drite i det for de som har lite kunnskap om næringa og kulturen. Men for de som faktisk har kunnskap til det, vet at det er så mye mer bak det. Vi trenger også å få et bedre skolesystem, sånn at barn lærer mer om samer og samisk kultur, og på den måten få litt mer forståelse for situasjonen.

Vi trenger også å få et bedre skolesystem, sånn at barn lærer mer om samer og samisk kultur.

Er du optimistisk til at ting skal forbedre seg?

– Ingen har vel vunnet over staten før? Det er de som styrer alt. Men jo, jeg er jo optimistisk. Vi må få orden på det her. Men det er viktig å huske at dette er en mye større sak også. Det er ikke bare en kamp for oss samer å kjempe imot miljøødeleggelser i de områdene. 

Uansett om reindrifta ikke hadde vært der, så er det jo et stort spørsmål om miljøskadene rundt all industrien også.

Det er en kjempeviktig miljøsak som burde engasjere alle. Uansett om reindrifta ikke hadde vært der, så er det jo et stort spørsmål om miljøskadene rundt all industrien også. Om man står sammen, klarer man det.