- Høna har i løpet av 20 minutter gått fra å være et levende dyr til å bli noe jeg kunne funnet i en kjøledisk på Rema, skriver forfatteren Foto: Kaspara Stoltze

Gjør dette hjemme: En vegetarianer på hønseslakt

Urbant landbruk er i vinden. Kortreiste egg fra egne høns er både godt og miljøvennlig – men man kommer ikke unna at høna sannsynligvis må slaktes en dag. 

 alt=

Tanken på slakt vekker følelser av frykt og kvalme, men samtidig pirrer det interessen min.

Hodet kuttes av med en øks, et raskt slag og høna er ikke lenger med oss. Det går så fort, er så intenst og jeg står og ser med vidåpne øyne.

La oss spole tilbake en time.

Det er torsdag kveld, og jeg har beveget meg langt utenfor komfortsonen: jeg skal lære å knerte høns. Og som trofast vegetarianer er det med stor nysgjerrighet og en smule frykt. 

-  Slakting handler om god dyrevelferd og om å vite hvor maten vår kommer ifra, sier Anniken Jøssund til oss som har møtt opp på kurs for å lære å slakte fjærkre.

Kurset i hønseslakt ble holdt under årets økouke i Geitemyra skolehager, sentralt midt i Oslo. De to kursholderne, Anniken Jøssund og Nina Berge, har begge lang erfaring med høns, og hadde en avslappet holdning som roet noe av nervene mine.

LES: Hva bør kjøttdebatten handle om? 

Tanken på slakt vekker følelser av frykt og kvalme, men samtidig pirrer det interessen min. Vi har blitt separert fra slakting av dyr. Vi handler kjøttet vårt, fint innpakket i plast, fra supermarkeder og nærbutikker. Slik slipper vi på mange måter skyldfølelsen og brutaliteten av å ta et liv. Det er enklere, men samtidig mister vi forståelsen for hvor kjøttet kommer fra.

 alt=

I følge Matkontrollen kuttes rundt 3,5 millioner kyllinger i hjel årlig, helt uten bedøvelse, kun fordi de er hanner og visstnok ikke kan brukes til noe.

Motkraft til moderne matindustri

I Norge er det i dag rundt 4,4 millioner høns, og flere av disse lever glade liv i bymiljøer rundt om i landet. I naturen kan en høne leve i opptil 10 år, men i fangenskap blir de drept og kastet etter 70 uker når eggproduksjonen dabber av. Derfor er det å ha høns i egen hage ikke bare morsomt men også mer bærekraftig enn å kjøpe egg i butikken.

LES: Et grønnere kjøkken

Når kyllinger blir klekket, går de fleste av hannene rett og slett i søpla.  Dette er enorm sløsing med liv og ressurser. I følge Matkontrollen kuttes rundt 3,5 millioner kyllinger i hjel årlig, helt uten bedøvelse, kun fordi de er hanner og visstnok ikke kan brukes til noe. Masseproduksjon av mat er brutalt og ofte blir økonomisk profitt prioritert.

Høns og gris smaker jo nesten likt nå

Med stadig ny informasjon om dårlig dyrevelferd, antibiotikabruk og genmanipulering i matindustrien, er det viktigere enn noen gang før å vite mer om hvor maten vi spiser kommer fra.

I tillegg til blir mange dyr foret på det samme kraftforet, og maten mister da mye smak. Dyrene vi skal slakte har levd gode liv, og spist mye gress og grønnkål, som er bedre for både smaken og moralen.  

- Høns og gris smaker jo nesten likt nå, sier kursholder Nina. 

 alt=

Vi som har vokst opp i en høyteknologisk industriell virkelighet kan tjene mye på å lære å gjøre ting på gamlemåten.

Hvem er det vi spiser nå?

Når høna er død, lærer vi å plukke av fjærene. Hele prosessen blir gjort med kirurgisk presisjon.

LES: Et grønnere kjøkken

Høna har i løpet av 20 minutter gått fra å være et levende dyr til å bli noe jeg kunne funnet i en kjøledisk på Rema. Det hele er mer naturlig og enkelt enn jeg hadde forventet, og jeg tror flere hadde lært mye av slike opplegg. Det var slik man gjorde ting før, og vi som har vokst opp i en høyteknologisk industriell virkelighet kan tjene mye på å lære å gjøre ting på gamlemåten.

- Det er ikke et mål at alle blir bønder, men at folk har respekt for hvor maten kommer fra, forteller Nina.

Hun har selv drevet kurs for mange barn og unge for å spre kunnskap om dyr og jordbruk.  Hun har blant annet hatt kanin, høns og bier i sentrale områder, og spørsmålet «hvem er det vi spiser i dag?» kommer ofte opp rundt middagsbordet.

Høna har i løpet av 20 minutter gått fra å være et levende dyr til å bli noe jeg kunne funnet i en kjøledisk på Rema.

Anniken på den andre siden er utdannet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås og har vært med på slakt av flere dyr. Det er kanskje ikke så rart at hun da ble vegetarianer, hun forteller hvor sårt det var å slakte favorittgrisen Dolly, da hun var ung.

-  Hvis jeg skal spise kjøtt, vil jeg vite hvor det kommer fra, sier Anniken, som etter flere år som vegetarianer nå har et mål om å spise mer kjøtt.

For dem handler det altså om å spise kjøtt som kommer fra en etisk, bærekraftig kilde. 

Egne høns - noe for deg?

Har du nok grøntareal og er motivert kan også du ha høns. Urbant landbruk er ikke bare trendy, men bærekraftig, etisk og morsomt. Og du trenger ikke være bonde eller veterinær eller ha gått på et komplisert kurs for å ha en gjeng fjærkre i hagen. Ved å ha høns i egen hage får man ikke bare ferske etiske egg, men de kan også bidra med gjødsel og spise skadedyr. 

De viktigste tingene du vil trenge er et hus til hønsene, rugekasser, vagler, mat- og vannbeholdere, og et uteområde der fuglene kan være på dagtid. Det er også helt essensielt å holde det renslig for å unngå sykdom og for å sørge for at fuglene har det bra.

Om man skal ha høns i egen hage, må man også være forberedt på at høns kan bli syke eller skade seg, og da må man vite hva man skal gjøre. Det er derfor viktig å lære om slakt.

- Du kan også ta med syke dyr til veterinær, men det koster både penger og tar tid, sier Nina.

I dag finnes det mange gode ressurser og informasjonssider, slik at du kan ha høns på en hygienisk og god måte. Så det er bare å komme i gang: snart kan du nyte dagsferske egg som du vet hvor kommer fra.

Selv etter dette kurset vil jeg nok fortsatt ikke spise kjøtt, men jeg er overbevist om at urbant landbruk vil gi oss et nærere forhold til produksjonen av maten vi spiser, som igjen vil gi oss en mer etisk og bærekraftig matproduksjon.

Miljøplukk, vegetarisk, landbruk, Mat