Medlemmene i Guerrilla Plastic Movement bruker heller humor framfor skjenneprekener i arbeidet sitt. Foto: Guerilla Plastic Movement

Geriljakunst mot søppel

Plast i skogen, plast langs veien og plast i havet. Én gruppe kunstnere bestemte seg for å ta affære.

Tekst:

Ludvig Gundersen

Vi stod på en liten del av stranda og jobbet i to timer, men man kunne ikke se at vi hadde vært der en gang, det er helt jævlig

Plastavfall skal resirkuleres, men det er langt fra alle som faktisk gjør det. Globalt blir under en tiendedel av plastavfallet gjenvunnet - resten blir brent, havner på søppeldynger, eller ender opp i skogen, langs strendene eller i havet. Enkelte forskere mener til og med at vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050.

LES: Superblogger Lauren Singer er lykkeligere uten søppel

Dette inspirerte en gruppe kunstnere til å ta affære. Resultatet ble aksjonsgruppen Guerrilla Plastic Movement, som i halvannet år har kjempet mot forbruk og kasting av plast gjennom det de omtaler som aksjonskunst. Gruppen består av kunstnerne, kreatørene, journalistene og reklamefolkene Liv Evjan, Christine Istad, Kari Gjæver Pedersen, Pippip Ferner, Toril Rygh, Elizabeth Lingjærde og Turid Svensøy.

Midgarsdormen - en av gruppens plastinstallasjoner som nå er å finne utenfor Naturhistorisk Museum. Foto: Guerilla Plastic Movement

Christine Istad forteller at det hele startet med medlemmenes lidenskap for å gå tur, noe som fikk dem  til å sperre opp øynene for hvor mye søppel folk faktisk hiver fra seg i naturen. De måtte gjøre noe.

– Alle syv i gruppa var langs vestkysten i Sverige og der var det helt ekstremt. Vi stod på en liten del av stranda og jobbet i to timer, men man kunne ikke se at vi hadde vært der en gang, det er helt jævlig, sier Christine Istad fra gruppen.

– Først var vi ivrige på å rydde, deretter mer slitne og oppgitte og til slutt kvalme, man holder nesten på å kaste opp, man blir fullstendig overveldet. Så blir man sint og man får lyst til å grine. Man føler seg maktesløs, det er grunnen til at vi begynte. Vi tenkte at dette bare måtte vises frem.  

Kari Pedersen fra Guerilla Plastic Movement kunne heller ikke dy seg, og måtte lage en egen kreasjon av havplast. Foto: Ludvig Gundersen

Plast på hjernen

Kari Gjæver Pedersen forteller at det å sette målet – å få slutt på plasten –  var enkelt. Da gruppa satt seg ned for å finne ut hvordan de skulle jobbe for å nå det målet ble aksjonsgruppa til.

I tillegg til store installasjoner som Plastdragen i Sandvika, som senere ble til PlastMidgardsormen i Tøyenparken, har de har tatt et tusentalls bilder, holdt verksteder og planlegger nå en bok om plastsøppel.

LES: Søppelvandring i dyrenes rike

I arbeidet deres har de gått flere hundre kilometer og plukket utallige kilo med plastsøppel, og medlemmene begynner å merke ettervirkningene.

– Man blir litt sliten av all plukkingen, man får jo ikke gått tur til slutt. Til slutt tenker jeg at jeg først må gå turen og så plukke på tilbakeveien, forteller Christine Istad.

– Det blir jo verre og verre, sier Pedersen og forteller om hvordan hun her om dagen måtte snu på en sykkeltur for å plukke opp en yoghurtkopp hun hadde syklet forbi.

Istad og Pedersen er likevel ikke like ekstreme som den Askerbaserte kunstneren Pippip Ferner som plukker absolutt alt hun kommer over av plastsøppel når hun sykler til og fra atelieret sitt. Og hvis hun ikke får det med på sykkelen kommer hun kjørende tilbake og fyller bilen sin, forteller de.

 

7. Med litt fantasi, sugerør, isopor og annet skrot blir de merkeligste figurer til. Her er én av dem: suttefisken. Foto: Ludvig Gundersen

Kreativitet, ikke negativitet

I dag er gruppen på Naturhistorisk museum og arrangerer plast-verksteder, hvor barn i alle aldre blir utfordret til å lage ting av plastsøppel: en haug forurensede Lego-klosser blir til tennisballer, colakorker og innføringshylser blir til tamponger og kreasjoner som trompetnesedyr, suttefisk, stornese og båtkjegle blir til.

Det gruppa ønsker er å rette folks oppmerksomhet mot plastproblemet. Selv om plastproblemet er ekstremt alvorlig foretrekker kunstnerne i Guerrilla Plastic Movement å bruke humor og kreativitet framfor pekefingeren, da negativitet bare avler negativitet.

Pedersen synes det er helt patetisk at det er de fremtidige generasjonene som må rydde opp etter sine besteforeldre, men at det er viktig at barna blir bevisste på problematikken. Men det er ikke nok at bare barn blir oppmerksomme, politikerne må også på banen.


Linea på 8 år er en av mange små skapere som har tatt turen til Naturhistorisk museum. Her sammen med elefantreven Albert Foto: Ludvig Gundersen

– De tør ikke ta beslutninger de tror er upopulære, sier Pedersen oppgitt. Det samme gjelder sjefene i næringslivet, fortsetter hun. De er ikke klar over at folk faktisk ønsker å være miljøvennlige, men ikke klarer å vinne den daglige kampen mot plasten i butikken.

Hun mener blant annet at forbud mot blant annet plastposer må komme og at det ikke holder med avgifter.

– Samme med blåbærene. Snart er jo hvert bær emballert og vakuumpakket, ler Pedersen oppgitt.

Selv om det er en slitsom og krevende jobb å være antiplast-gerilja, er gruppa langt fra ferdige og de har store planer for videre arbeid og Istad forteller at de skal ta kontakt med butikkjedene.

– Den som først posisjonerer seg som den miljøbevisste kjeden vinner kundene, hun. 

Aktuelt, Plast , søppel, Kunst