Vil det gå bra til sist?

Vi har en verden med atomvåpen, Trump, klimaendringer og masseutryddelse, samtidig som vi lever bedre, lengre og tryggere enn noen gang. Skal man være pessimist eller optimist på menneskehetens vegne?

Tekst:

Simen Dalehavn Faaberg

Nettredaktør Putsj

Illustrasjon:

Rein Refvik

Fortsetter det slik er det en reell fare for at vi ikke kan overleve på denne planeten stort lenger.

Det går dårlig med kloden.

Bare i løpet av de siste 25 årene har vi ødelagt ti prosent av verdens villmark, arter dør ut tusen ganger raskere enn det som er naturlig (noen forskere mener til og med at dette tallet er ti tusen), og vi fyller atmosfæren med enorme mengder karbondioksid og andre klimagasser.

I 2009 lagde en gruppe forskere en oversikt over ni av jordens natursystemer som arten vår er avhengig av for å overleve. Den urovekkende konklusjonen var at vi har allerede forstyrret fire av dem i så stor grad at de står i fare for å bryte sammen: drivhuseffekten, artsmangfoldet og kretsløpet av nitrogen og fosfor i naturen. Arter dør ut i et alarmerende tempo, og det fryktes at tapet av det biologiske mangfoldet allerede har gått så langt at det er for sent å unngå katastrofale konsekvenser. 

Les også: Når jorda blir Dystopia

Geologer har begynt å kalle denne tidsalderen Anthropocenen. Vår art alene, én av om lag ni millioner, har nå større innflytelse på kloden enn alle andre geologiske, meteorologiske og biologiske prosesser.

Fortsetter det slik er det en reell fare for at vi ikke kan overleve på denne planeten stort lenger.


Diagrammet viser hvor vi ligger an i forhold til naturens tåleevne. Vi er på vei full fart over grensen - på enkelte områder er grensene allerede sprengt.

Verdens heldigste generasjon

Mens kloden raseres, går paradoksalt nok menneskeheten så det griner.

Om lag ti tusen generasjoner av mennesket har levd på denne planeten, og ingen av dem er så heldig som oss. Aldri før har mennesket levd så trygt, så godt og så lenge.

Selv med regionale forskjeller i utvikling og voksende ulikheter mellom verdens fattige og rike - verdens fem rikeste eier nå like mye som den fattigste halvparten til sammen - peker nesten alle andre piler oppover. Siden 1950 har verdens befolkningen doblet seg, men det fantes flere fattige mennesker da. Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er lavere enn noen sinne. Helsetjenester varierer, men flere mennesker enn noensinne er beskyttet mot sykdommer som ville vært dødsdommer for tidligere generasjoner.

Barnedødelighet er kanskje den enkeltstatistikken som gir best inntrykk av hvordan det går med et samfunn, totalt sett.

Ser man på de store trendene innen fattigdom, konflikt, utdanning og helse ser framtiden lys ut.

Samtidig med de siste århundrenes utvikling i økonomi og teknologi har vi også gjort enorme ideologiske og politiske framskritt. Vi har et stykke igjen før verden blir en fullstendig fredelig og demokratisk planet fri for diskriminering på grunnlag av kjønn, hudfarge, religion, etnisitet eller seksuell legning, men vi er nærmere enn det vi noen gang har vært. 

Selv om man kan få et annet inntrykk av nyhetene, har det siste halve århundret vært det fredeligste verden noen sinne har opplevd. Folkemord og slaveri, som tidligere var helt normalt, er såpass redusert at det nesten ikke synes på statistikken sammenlignet med tidligere perioder.

Verden er langt fra perfekt, og enorme utfordringer innen ulikhet og menneskerettigheter gjenstår, men om man ser på de store trendene innen fattigdom, konflikt, utdanning og helse ser framtiden lys ut.  

Miraklenes tid

I tillegg har vår art vist seg å være mer oppfinnsom enn noen kunne forutse. Vi har for lengst landet på månen, og er i ferd med å gjøre hele solsystemet til vår bakgård. Kolonisering av Mars er blitt et seriøst tema. Gravitasjonsbølger og mørk materie er ikke lenger esoteriske mysterier, men noe som kan måles og studeres.

«Mirakel» er blitt et nærmest meningsløst begrep. Vi kan allerede få blinde til å se, døve til å høre og lamme til å gå. Vi kan redigere DNA og lage selvlysende rotter, fjerne malaria fra mygg og lage avlinger som er resistente mot råte, insekter og tørke.

Tankestyrte proteser er et eksempel på noe lenge vært en del av science fiction, men som nå er i ferd med å bli en realitet. 

Nå anvendes stadig mer av denne utrolige oppfinnsomheten og skaperkraften til å løse miljøproblemer, og vi har allerede sett vise til imponerende resultater.

En ny bil som kjører på motorveien i dag, forurenser mindre enn det en bil fra 70-tallet gjør når den står parkert. Økonomer mener at alle former for elbilproduksjon i alle bilklasser vil være lønnsomt helt uten subsidier innen senest 2030, sannsynligvis mye før. Utviklingen av solcelle- og vindteknologi går i en forrykende fart. Hvis det blir nødvendig, mener forskere at de er i stand til å manipulere verdens vær - såkalt geoengineering - for å redusere global oppvarming.

Er det da egentlig noen grunn til bekymring?

Solkraft er blant de fornybare teknologiene som blir bedre og billigere mye raskere enn noen kunne forestille seg.

Det store «hvis»
 alt=

William Stanely Jevons var den første til å påpeke at mer effektiv teknologi ikke fører til at vi bruker færre ressurser.

Dog: mer effektiv teknologi betyr nødvendigvis ikke mindre ressursbruk. Snarere tvert i mot. Allerede i 1865, da man begynte å se hvordan den industrielle revolusjon for alltid kom til å forandre verden, oppdaget den engelske økonomen Williams Stanley Jevons at mer effektive dampmaskiner førte til en økning av bruken av kull. Effektivitet betyr lavere priser, mer kostnadseffektivitet og, til slutt, høyere forbruk.

Med andre ord: mer effektive flymotorer vil ikke føre til mindre utslipp fra transportsektoren.

Dessuten er det et spørsmål om den teknologiske utviklingen går fort nok. Tim Jackson, en britisk økonom, har regnet på det, og det ser ikke lyst ut: Målene er å begrense oss til 1.5 grader global oppvarming, og samtidig ha det like godt mens de fattigste fortsetter å få det bedre. Hvis vi skal nå disse målene er vi nødt til å slippe ut 130 ganger mindre klimagasser per ressursenhet vi utnytter og konsumerer innen 2050.

Se: Hvorfor det er naivt å tro at teknologiutviklingen går fort nok til å redde miljøet og sikre fortsatt velstandsvekst.

Det ingen oppfinnelser som kan kompensere for masseutryddelse

Selv med en rivende teknologisk utvikling som fortsetter å prestere over all forventning er det lite sannsynlig at vi får dette til.

I tillegg er det ingen oppfinnelser som kan kompensere for masseutryddelse, noe som er en vel så stor miljøtrussel som klimaendringer. 

Hvis vi fortsetter slik, er det altså godt mulig vi ødelegger hele vår arts livsgrunnlag, og alle pessimister vil få muligheten til å gi oss tidenes minst tilfredsstillende «Hva var det jeg sa?»

Hvis er det viktige ordet her.

Pessimismen antar at vi fortsetter som før, men, som historien viser, har vi vist oss ganske kapable til å forandre måten vi tenker og handler på. Også der er vi på vei i riktig retning: En undersøkelse gjort av PEW Research Centre i 2015 viser at to tredjedeler av verdens befolkning er enig i at vi er nødt til å gjennomføre drastiske politiske tiltak og endringer i forbruk og livsstil for å redde miljøet.

Det blir ikke enkelt og det begynner å haste, men historien viser at vi hvertfall i teorien er i stand til å møte de fleste utfordringer.

Optimist? Kanskje.

Tema, framtid, teknologi