En tanks

Norske styrker i Afghanistan er ikke den eneste våpenmakten fredsnasjonen Norge har i utlandet. Norge er også verdens sjette største våpeneksportør. Foto: ISAF Headquarters Public Affairs Office

Fredsnasjon?

Ideen om at Norge er en fredsnasjon har lenge vært vårt fremste varemerke internasjonalt. Samtidig selger vi våpen til diktaturer. 

Vi deler ut fredsprisen, vi bærer arven fra Nansen, vi er jevnlig fredsmeklere i en rekke store konflikter og er svært engasjert i FN. Samtidig er vi medlemmer av NATO, deltok i bombingen av Libya og eksporterer militært materiell og våpen til diktaturer.

Forskjell mellom liv og lære

Norges våpeneksport har blitt et stadig mer debattert tema de siste årene. Norge eksporterte våpen for 1,8 milliarder kroner i 2013, og var med det verdens sjette største våpeneksportør. Stortinget har vedtatt retningslinjer for eksport av våpen og militært utstyr. Disse skal blant annet sikre at det ikke skal selges til land hvor det er fare for borgerkrig eller intern undertrykkelse, og at man skal ta hensyn til demokrati- og rettighetssituasjonen i landet.

 alt=

Frederik Heldal i Fredslaget Foto: Fredslaget

Leder av Norges Fredslag, Fredrik Heldal, mener det er et problem at retningslinjene tolkes i altfor bred forstand.

– Norge eksporterer militært utstyr til en rekke diktaturer, inkludert Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar. Det bidrar til å styrke disse statenes undertrykkende institusjoner og dermed til å holde regimene ved makten.

Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for å godkjenne eksportlisenser og håndheve retningslinjene. Heldal mener at det ikke bare er hvordan dagens system håndheves som er problematisk, men at selve reglene ogsååpner for mye misbruk.

– Majoriteten av norsk våpeneksport går til våre Nato-allierte, og Norge krever ikke sluttbrukerdokumentasjon for slik eksport. Det betyr at våre allierte kan videresende norsk militært materiell til land som Norges eksportkontrollregelverk utelukker salg til, forteller Heldal. 

En sluttbrukererklæring er en garanti gitt til eksportør om at mottagerlandet er endelig bruker av våpnene, og at de ikke skal eksporteres videre uten samtykke fra opprinnelseslandet. Dette opererer ikke Norge med i dag.

Politisk vilje

I 2014 vedtok Stortinget strengere retningslinjer for våpeneksport. Nå ville brudd på menneskerettigheter også kunne utelukke land fra å kjøpe norske våpen. Utenrikspolitisk talsmann og stortingsrepresentant for SV, Bård Vegar Solhjell, skulle gjerne sett at Stortinget hadde gått lengre.

 alt=

Bård Vegard Solhjell, SV Foto: SV

– Man burde skjerpe inn reglene for komponenteksport, med krav om re-eksportklausul for alt militært materiell som blir eksportert. Óg innføre sluttbrukererklæring ved salg til alle land, inkludert NATO-land, for å sikre at norske våpen ikke blir solgt videre til land vi ellers ikke ville ha solgt våpen til.

Et annet problem Solhjell trekker fram, er etableringen av norske fabrikker i utlandet.

– Et av de viktigste utviklingstrekkene er at norske våpeneksportører etablerer nye fabrikker, eller kjøper opp utenlandske fabrikker, som for eksempel ligger i USA. Det betyr at våpen på en norskeid fabrikk kan havne i et land i krig eller som bryter menneskerettighetene.

Smutthull i loven

Direkteeksport av våpen fra Norge til Israel er forbudt, men det finnes likevel norske selskaper som gjør det. Det norske våpenselskapet Nammo eksporterer våpen til Israel gjennom sitt datterselskap Nammo Talley i USA, og unngår på den måten å bli felt av retningslinjene. Våpenproduksjonen i verden blir stadig mer internasjonal, og det blir vanligere og vanligere at ulike deler produseres forskjellige steder i verden. 

Det er vanskelig for norske myndigheter å forhindre at visse deler produsert i Norge eksporteres til USA og brukes i for eksempel Hellfire-raketter. Betydelig lettere er det å kontrollere Nammos eksport av panservernraketten M72 til Israel. Den norske staten eier 50 prosent av aksjene i selskapet, og har derformuligheten til å endre denne praksisen, uten å endre lovverket.

Mangel på åpenhet og kunnskap

Heldal mener vi vet for lite om hva Norges eksporterte våpen brukes til. Han trekker fram vår eksport av ammunisjon til De forente arabiske emirater, og kjøretøy til Saudi-Arabia i 2014 som eksempler på dette. 

– Vi vet ikke om dette utstyret har blitt brukt under de to landenes angrepet på Jemen, så dette er det behov for å granske. Vi vet heller ikke om ammunisjonen til De forente arabiske emirater har blitt brukt til intern undertrykking. 

Et annet eksempel på manglende åpenhet er Norges deltagelse i bombingen av Libya, sier Heldal. 

– Når det gjelder prosessen som ledet til avgjørelsen om krigsdeltagelse så ble den truffet på grunnlag av telefonsamtaler mellom Utenriksministeren, regjeringen og noen sentrale politikere på Stortinget. Det lå ikke et formelt vedtak i regjeringen bak deltagelsen, og den var ikke gjenstand for grundig debatt, som en slik avgjørelse bør være. 

Han mener at det er grunn til å tro at denne avgjørelsen i større grad ble tatt på bakgrunn av politiske interesser i NATO og overfor USA, enn sivilbefolkningens behov. Dette ser han på som en skummel utvikling. 

– Menneskerettigheter og humanitærrett blir i enda mindre grad en rettesnor for norsk politikk. Mens Norge deltar i sanksjoner mot Russland fortsetter vi samarbeidet med Saudi-Arabia, og oljefondet investerte i år for første gang i landet. Det er vanskeligere å føre en selvstendig utenriks- og forsvarspolitikk med de nære båndene til USA og NATO.

Aktuelt, Krig, internasjonalt, teknologi