Vond og fin om far og datter:

«Harajuku» er et sterkt møte med en tenåring på lillejulaften.

Tekst:

Martine Kuldvere

 alt=

Dette er en dyster og fin skildring av noen som sliter i juletiden

I «Harajuku» møter vi femten år gamle Vilde (Ines Høysæter Asserson). Det som begynner med en skildring av mor og datter på lillejulaften får en brå vending når moren havner på sykehus. Vilde tvinges til å ta kontakt med sin far (Nicolai Cleve Broch) som har vært fraværende hele hennes liv. Filmen utforsker det såre møtet mellom de to.

Mye av handlingen foregår på Oslo S, der Vilde og vennene pleier å henge. De har farget hår og forseggjort sminke som ligner animekarakterer – ikke ulikt ungdommer i Harajuku, et distrikt i Tokyo hvor det er vanlig å drive med Cosplay. Det er hit Vilde ønsker seg når alt går galt. Filmen viser innklippsbilder av Tokyo, og scener laget i Anime, noe som gjør den til et kunstnerisk verk. Samtidig fremhever dette en lengsel og desperasjon i Vilde. Vi følger hennes desperate kamp om å få hjelp fra barnevernet, og for å skaffe seg en billett så hun kan rømme til Tokyo. Dynamikken mellom en forlatt Vilde og hennes far er godt skildret gjennom hele filmen. Vildes fortvilte reise denne lille julaften står i kontrast til andres julestemning denne dagen. Dette skildres særlig godt når bestevennen Natalie (Olea J.M. Sæter) trøster Vilde i et julepyntet Oslo S til lyden av høytidelig sang fra sølvguttene.

Harajuku er en sår og vond film, og det skildres godt med flott musikk og godt skuespill. Ines Høysæter Asserson spiller utmerket i rollen som Vilde, og får frem den uroen og sorgen hun bærer på. Nicolai Cleve Broch gjør også en god figur som en far i villrede, splittet mellom ønsket om å ta vare på Vilde, og å beholde sin lille kjernefamilie.  Eirik Svensson er regissøren og har tidligere regissert filmen «Natt til 17.» og blant annet første og andre sesong av TV-serien «Unge lovende». Med «Harajuku» har han skapt en god film om såre menneskeskjebner. Filmen kunne nok tjent på å være litt lenger for å utforske forholdet ytterligere mellom karakterene, og store deler av filmen er bygget på dialogen mellom dem. Den store andelen dialog reddes derimot av et sterkt skuespill fra Høysæter Asserson. Ellers er dette en god film som er vel verdt å få med seg. Ønsker du derimot å se en koselig julefilm, er ikke denne for deg. Dette er en dyster og fin skildring av noen som sliter i juletiden.

Terningkast 4.

Kultur, Anmeldelse