Et veggmaleri av en huleboer

Må man ofre alt digg i verden om man skal leve miljøvennlig? Foto: Lord Jim Flickr Cc

Fem myter om det grønne skiftet

Uff, det grønne skiftet. Er det et stort skifte? Hvor mye må skifte? Kan vi aldri dra på ferie igjen?

Konseptet kan virke som en vag fremtidsillusjon, noe som skal skje «snart», men aldri egentlig blir satt i gang. Men, som 2015 har vist oss ved å kåre ordet til årets nyord: Det grønne skiftet har kommet for å bli, og har allerede blitt en del av den norske kulturen. Det finnes fortsatt mange påstander og ubesvarte spørsmål – så la oss få litt klarhet i dette!

Vi må spise mindre, kjøpe mindre og reise mindre.

Vi har sett det mange ganger. De som vil leve mest miljøvennlig, med lave klimautslipp er sånne som flytter inn i huler, bare spiser bær, holder på med dumpster diving og går med klær de har funnet på gata. Betyr det at et grønt skifte innebærer at vi alle må leve slik? Kort sagt: nei. Det er ikke det handler om. Poenget er at vi skal gjennomføre et skifte, en omstilling, slik at vi i stor grad kan beholde de godene vi liker så godt. Det betyr ikke at du aldri kan dra på ferie igjen, men at du kanskje ikke skal dra på shoppingtur til New York i en helg. 

Det handler ikke om at vi må slutte helt å kjøpe ting, men heller at vi må produsere ting som varer og transportere varer og personer annerledes enn det vi gjør nå. I tillegg kan vi vri forbruket i en annen retning. Blir vinterskoene dine ødelagt er det bedre å gå til en skomaker for å fikse skadene, enn å kjøpe helt nye sko. Og dette trenger nødvendigvis ikke være verre for oss. Mange av de grønne valgene vil være de mest lønnsomme.

Folk må tvinges til å gjøre de grønne valgene.

Folk er elendige til å velge grønt, og da må de tvinges til å leve miljøvennlig. Vel, dette er egentlig et spørsmål om man skal drive eselet frem med gulrot eller pisk. Eselet er da alle oss mennesker. Det hjelper ikke å bare piske frem klimavennlige løsninger, det må finnes grunner som folk ser på som positive også. Mennesker vil ofte velge det de ser på som best for seg. Gjør vi det enklere og mindre kostbart å velge alternativer som er godt for miljøet, vil folk velge dette selv. 

Samtidig må man kanskje legge noen negative konsekvenser til de ikke-miljøvennlige alternativene. Man kan skattlegge og regulere, slik at folk tar avgjørelser som er bra for dem på lang sikt, og ikke bare her og nå. Slik kan de grønne valgene også bli de naturlige valgene for forbrukere. Altså. Gulrot og pisk – sammen.

Karbonlagring er lurt. 

Kjempelurt! La oss finne en metode for å samle opp CO2 fra luften og lagre den. Da kan vi forstatt slippe ut masse CO2, og Norge kan eksportere olje og gass med god samvittighet. Vi kan jo bare lagre gassen under bakken! Tja. Men, her hjelper det ikke å utsette problemene. Koden koker, og vi har allerede mange grønne løsninger. Det hjelper ikke å skyve støvet under teppet, for støvet blir faktisk liggende der og kan komme frem igjen. Det samler seg opp, selv om man ikke ser det. 

Problemene vi er langt inne i, vil da bare virke mindre, selv om de i realiteten vil vokse. Det finnes andre hindere med karbonlagring også. Det er dyrt og komplisert. Plutselig må det bygges en infrastruktur for transport av karbon, og hvem skal betale? Oljeselskapene kommer ikke til å ville legge ut for høye summer, de vil jo bare fortsette som før. Karbondeponi er ikke en løsning, men et slags drømmeønske for alle som vil utsette overgangen fra fossile brensler.

Vi mister mange arbeidsplasser i det grønne skiftet.

Det går rykter om at så mange som én million arbeidsplasser er tilknyttet de ulike oljeplattformene i Norge. Hva skal alle disse stakkars menneskene gjøre uten jobb? For det første, er det snakk om rundt 250 000 arbeidsplasser i den norske petroleumsnæringen. For det andre trenger vi fortsatt ingienører og arbeidskraft til utvikling av nye, grønne løsninger innenfor fornybar energi, kollektivtransport og byutvikling. Så mange som 100 000 nye grønne arbeidsplasser vil trengs anslår fagorganisasjonene og akademikerne i Broen til framtiden. Det er kanskje lurt å studere for å bli noe annet enn oljeingienør akkurat nå. Det grønne skiftet skal gjøre at vi satser på ikke-fossile-arbeidsplasser. 

Dette må gjøres før folk blir sagt opp. Man kan rett og slett være føre var ved å gjennomføre det grønne skiftet. Satse på grønne løsninger og omstillinger før det er nedgangstider i oljebransjen. Slik blir det ikke plutselig mange arbeidsledige mennesker på en gang, fordi vi allerede har skapt en forespørsel etter de grønne energialternativene, som igjen betyr arbeidsplasser for mange av dem som risikerer å bli sagt opp.

Det grønne skiftet skjer av seg selv ved hjelp av markedskrefter.

Som Siv Jensen har påstått: Hvis vi fortsetter å satse på oljesektoren, vil det komme nye, grønne ideer ut av den, rett og slett fordi det er kreative og kloke hoder som jobber sammen. Saken er imidlertid at de som taper på klimaendringer ikke er de samme som forurenser. Markedskreftene vil ikke alene løse et problem som bedrifter i stor grad skaper, men som ikke påvirker dem. I tillegg kommer gevinstene på lang sikt, og ikke alltid til dem som investerer. Her må det dyttes i riktig retning, ved å for eksempel regulere investeringer i klimaskadelige sektorer, samtidig som man gir subsidier til utvikling av ny teknologi. Akkurat nå ser vi at de fleste oljeselskaper i verden, inkludert i Norge, forventer en økning av salg av olje. Samtidig som vi akkurat har signert en klimaavtale der verdens land er enige om at togradersmålet, helst 1,5 grader, er det vi burde sikte på. 

Dette går ikke hånd i hånd med det oljeselskapene forventer av vekst innen etterspørsel etter olje, og viser at markedet ikke vil være villig til å gjøre de nødvendige endringene. Hvis man tjener penger på noe, vil man jo ofte fortsette med det – det er såre enkelt. Her hjelper det ikke at man bare blir litt grønnere, og lever litt renere olje.