Fem konsekvenser av klimaendringene du garantert aldri har tenkt på

Hva skal til for at klimaendringene blir tatt på alvor? 


Hetebølger, stormer og potensiell kollaps av det globale økosystemet. Klimaendringene truer hele vårt livsgrunnlag, men det blir ikke gjort nok. I et siste forsøk på å mobilisere til handling, har vi laget en oversikt over ting som blir påvirket av klimaendringene som du ikke hører om i media - hvis dette ikke gjør nytten, er det bare å gi opp.

Muldvarper kan velte Stonehenge

Ingen har et fullgodt svar på hvorfor eller hvordan Stonehenge ble bygd. Men hvis Stonehenge blir ødelagt, vil det sannsynligvis være menneskeskapte klimaendringer som står bak.

Erosjon, ekstremvær og flom truer med å gjøre stor skade på flere av verdens fremste kulturminner. Frihetsstatuen, hele Venezia og statuene på Påskeøyene kan alle gå tapt som direkte eller indirekte konsekvenser av global oppvarming.

Disse kreftene tærer også på Stonehenge, men bronsealderens mest berømte monument kan møte et unikt endelikt. Varmere temperaturer gjør at det blir fler gravere som muldvarper og grevlinger, og hvis mange nok av dem graver seg ned under Stonehenge - hvis steiner veier i gjennomsnitt over 20 tonn - kan hele greia kollapse.

Når en tenker på den ubegripelig enorme innsatsen som ligger bak Stonehenge - som krevde at steinblokker på flere titalls tonn ble fraktet hele veien fra Wales, vel 250 kilometer, uten andre hjelpemidler enn litt tau og noen tømmerstokker - ville det vært direkte sjofelt om vi hadde ødelagt det ved kortsiktig ressursutvinning og overfladisk forbruk.

Historieforskning kan bli umulig

Som det mest kjente offeret for klimarelatert masseutryddelse, kan dinosaurene lære oss mye om farene ved klimaendringer. Derfor er det ekstra synd at forskning på dinosaurer - eller fossiler, eller noe som helst som er eldre enn hundre år - blir betydelig vanskeligere ettersom vi pumper mer klimagasser ut i atmosfæren.

Arkeologer, antropologer og paleontologer er avhengig av karbondatering for å avgjøre hvor gammelt et fossil eller en gjenstand er. Metoden fungerer slik: alle organismer tar opp karbon gjennom livsløpet sitt. Men en liten del av karbonet i kretsløpet er radioaktivt - såkalt karbon-14 isotop - som blir til ved at kosmiske stråler treffer nitrogen. I enhver organisme finnes det altså både “vanlig” karbon og karbon-14 isotoper. Men siden karbon-14 er ustabilt, vil det degenerere over tid. Siden vi vet nøyaktig hvor fort karbon-14 isotoper degenererer, kan vi gi et ganske presist estimat på hvor gammelt noe er basert på hvor mye karbon-14 isotoper det inneholder.

Og her kommer problemet: fordi vi har sluppet løs enorme mengder karbon i atmosfæren over det siste århundret, har den relative mengden av karbon-14 isotoper sunket drastisk. Dette betyr at nåtidens organismer og gjenstander inneholder mye mindre karbon-14 isotoper enn sine historiske motparter. Dermed vil det bli vanskeligere og vanskeligere å fastslå hvor gammelt noe er - i følge enkelte estimater vil det i 2050 ikke være mulig å avgjøre om er ti eller tusen år gammelt.

Geiter krymper

Mennesket er den eneste arten hvor vekttap er positivt. For resten av verdens ville arter - som alle balanserer på en knivsegg i naturens ubarmhjertige ressursfordeling - er nedgang i størrelse utelukkende grunn til bekymring.

Det er akkurat det som skjer med fjellgeitene i de italienske alper: mens temperaturen i hjemtraktene deres har økt med mellom tre og fire grader celsius de siste tredve årene, har de i gjennomsnitt mistet en fjerdedel av kroppsvekten sin

Årsakene til denne kollektive ufrivillige slankekuren er noe uklare, men forskere mener det kan komme av at geitene må holde seg mer passive i varmen for å ikke overopphete, og dermed ikke kan bruke like mye tid på å skaffe mat.

Ironisk nok kan det dermed hende at flere geiter fryser i hjel som følge av global oppvarming, da mindre fettlager gjør at de ikke like effektivt kan beholde varmen om vinteren.

Det er for øvrig ikke bare fjellgeiter som krymper jo varmere det blir - effekten blir også observert i både reptiler og sauer.

Naturens viagra dør ut

For den som liker tanken på å bli het av klimaendringer, vil følgende være en kalddusj: En nepalsk soppart ved navn Cordyceps sinensis, kjent som “Himalayas Viagra” grunnet sin evne til å stimulere til intim samværslyst hos begge kjønn, er i ferd med å forsvinne.

Selv om svekket reproduksjonslyst kan være en fordel med tanke på potensiell overbefolkning, er det dårlig nytt for innbyggerne i Rukum-distriktet vest for Kathmandu. Der er de nemlig økonomisk avhengig av å få solgt soppen sin til rike, elskovssyke kinesere - en kilo av den sjeldne soppen kan gå for så mye som 200 000 kr (det er altså ikke snakk om et potensmiddel for menigmann).   

Så lenge temperaturen fortsetter å stige, vil det bli vanskeligere for denne arten og lokalsamfunnet å reise seg igjen.

Vi må vente lengre på siste sesong av Game of Thrones (obs! Værvarselspoiler)

Vinteren kommer, men den kommer senere for hvert år som går.

Det illevarslende løftet om at vinteren var på vei har fra begynnelsen av lagt premisset for historiens største TV-suksess, men fokuset på katastrofale varslede væromslaget har, både for karakterene og TV-seerne, havnet litt i bakgrunnen av politiske intriger, maktspill, vold og sex (høres det kjent ut?). Men i løpet av sesong seks, begynte serien, både visuelt og tematisk, å vise at vinteren for alvor gjorde seg gjeldende i Westeros. Dette førte til at innspillingen av sesong sju av serien måtte utsettes i forhold til den vanlige timetabellen, da flere av scenene fant sted i mørkere, kaldere omgivelser som ikke kunne filmes om sommeren. Følgelig kom sesongpremieren på sesong sju flere måneder senere enn vanlig.

I løpet av sesong sju har vi fått se vinterens klamme hånd gripe lenger og lenger sør, og vi fikk se snøfall i King’s Landing. Neste sesong vil vinteren være overalt.

Men klimaendringene gjør at vinteren kommer senere for hvert år som går, og med så mange av scenene i neste sesong er avhengig av vinterlige omgivelser, vil det ta enda lenger tid før innspillingen blir ferdig.

En allerede ulidelig lang ventetid venting på avgjørelsen på skjebnene til våre favorittkarakterer i verdens største TV-fenomen blir dermed enda lengre.

Miljøplukk, klimaendringer