Foto: Patrick Tomasso/Unsplash

Fem bøker om framtiden du kan lese i vinter

Hvorfor ikke ta med deg en dommedagsprofeti inn i vintermørket? Her er en liste over fem bøker om framtiden du kan lese mens det knirker i peisen.

Tekst:

Marija Cabuskina

Ingen kan med sikkerhet forutsi framtiden, men det er fullt mulig å bruke den kunnskapen vi har til å beskrive noen sannsynlige scenarier. Her ar vi samlet noen av dem – alle skrevet av noen av verdens dyktigste fagfolk i sine felt. Noen av profetiene er pessimistiske, men det å lære om de skumle tendensene kan motivere oss å ta tak i problemene og kanskje forebygge det verste.

God lesning!

Framtiden for teknogudene

Homo Deus: A Brief History of Tomorrow av Yuval Noah Harari  (2017)

 alt=

I sin forrige bestselger, «Sapiens», fortalte Harari om hvordan mennesker har oppnådd suksess ved å samarbeide ved hjelp av myter og fortellinger. Denne gangen  snakker den israelske historikeren om fremtiden.  Hva  skjer når menneskene overvinner døden, lager datamaskiner som forstår dem bedre enn de forstår seg selv og overlater styringen til algoritmene, er gjennomgående spørsmål i boka Antakelsene  om fremtiden  er basert på hvordan  historien har utviklet seg til i dag. Teknologien har stadig endret seg fra å være medisinsk nødvendig, til å bli overflødige forbruksvarer.  Slik plastisk kirurgi  opprinnelig hjalp vansirede krigsofre å gli inn i samfunnet,   har det blitt en luksusløsning for å se mer tiltrekkende ut.

På samme måte kan genmodifisering av fostre og direkte avlesning av hjernens aktivitet bli et vanlig valg. Med umiddelbar tilgang til tankene våre kan kunstig intelligens gi oss bedre innsikt i vår egen fysiske og psykiske rustning og hjelpe oss til å ta bedre valg. Den kan også erstatte demokratiet ved å kunne forutsi hvilke valg som er lurest for oss. Hvordan kommer framtidens perfeksjonerte mennesker til å se på oss? Kommer de til å forstå vår eksistens, vår kultur og våre fortellinger? Dette er noen av spørsmålene Harari belyser med humor og spennende analogier i sin bok

Framtiden under vann

The Water Will Come: Rising Seas, Sinking Cities, and the Remaking of the Civilized World av Jeff Goodell (2017)

 alt=

Den amerikanske journalisten Jeff Goodell har reist til 12 land som er truet av oversvømmelse. Mens han skildrer de utrolige ingeniørtekniske løsningene som holder vannet tilbake, tegner han et dystert bilde av fremtiden hvor menneskenes iherdige arbeid  vil komme til kort. Vi kan rett og slett ikke bygge vegger store nok for å slåss mot ekstremvær, smelting av isbreene og tsunami. Det kan høres ut som en dystopisk thriller , men Goodells poeng handler mer om menneskenes manglende evne til å planlegge langsiktig. Han beskriver hvordan de tilvennes   et høyere  havnivå og  kun fokuserer   på løsninger som sikrer dem en trygg kortsiktig fremtid. .

Vannet stiger så sakte at de rike blant oss kan alltid unnslippe katastrofen, men hva med  de 145 millioner menneskene som bor mindre enn 0,9 m.o.h.? Har de steder å flytte til når hele livsgrunnlaget deres blir ødelagt? Som amerikaner fokuserer Goodell på steder som Florida i USA, men historien han forteller, er relevant for alle.

Framtiden for optimistene

Utopia for Realists: And How We Can Get There av Rutger Bregman (2017)

 alt=

Den nederlandske historikeren Rutger Bregman argumenterer for tre fremtidsrettede ideer: gratis penger (borgerlønn), 15-timers arbeidsuke og ingen landegrenser. Ifølge Bregman har menneskeheten alltid vært inspirert av utopier, altså drømmer om en bedre verden, men akkurat nå er det som om vi har sluttet å drømme fordi vi tror at vi har «alt». Det er særlig venstresiden i politikken, mener han, som ikke makter å produsere mer forlokkende fremtidsvisjoner, mens høyresiden dundrer på med løfter om ingen skatt og ingen statlig innblanding.

Med eksempler på ulike forskningsprosjekter, politiske anekdoter og pilotprosjekter, argumenterer Bregman for at de tre forslagene hans kan bidra til å oppnå bedre folkehelse og minske miljøbelastningen. Det er tross alt oppsiktsvekkende at selv om produksjonskostnadene har gått ned,  jobber vi fortsatt like mye som i 1980. Kanskje det er på tide å fordele både penger og arbeidstimer  likere, ikke bare innenfor ett lands grenser, men over hele kloden?

Framtiden for pessimistene

Collapse: How Societies Choose to Fail or Succeed av Jared Diamond (2005)

 alt=

Dette er den ultimate katastrofeboka for miljøentusiaster. Diamond går historisk til verks og forteller om ni samfunn som har kollapset på grunn av overbefolkningen som ledet til økologiske og samfunnsmessige problemer. Visste du at folkemordet i Rwanda var knyttet til overbefolkning  eller at samfunnet på Påskeøyne kunne ha overlevd hvis de normerte forbruket sitt?

I tillegg til dømmedagsprofetiene serverer den amerikanske evolusjonsbiologen tre suksess-historier som illustrerer at det er mulig å etablere en balanse mellom menneskene og naturen,  ved å distribuere ressursene på en mer fornuftig måte. Diamond trekker paralleller mellom fortidens samfunn og verden i dag, og konkluderer med at vi   er i ferd med å grave vår egen grav. Men fortvil ikke – allerede i tittelen uttrykker han et håp om at samfunn kan velge sin skjebne. Kanskje det ikke er for sent å snu?

Framtiden for romfarere

Beyond Earth: Our Path to a New Home in the Planets av Charles Wohlforth og Amanda R. Hendrix (2016)

 alt=

Miljøkriser, dårlig politisk styring, urettferdighet satt i system… Har vi havnet på en feil klode? Hvorfor ikke ditche Jorda og dra til en annen planet, nærmere bestemt en av Saturns måner? Amanda R. Hendrix, doktor i planetologi, forsikrer leseren om at vi kan trives bedre på Titan enn på Elon Musks våte drøm, Mars, i og med at radioaktivitetsnivået er mye lavere. Titan har også grunnvann og kilder til billig energi. I tillegg er tyngdekraften lavere enn på Jorda, noe som lar oss sveve over plantenes overflate.

Det største problemet, mener forfatterne, er menneskenes frykt for det ukjente og manglende samarbeid. De spekulerer i  hvordan en eventuell kolonisasjon av Titan kunne utarte seg, tatt i betraktning nåværende politisk system og status for forskning, teknologi og kommunikasjon. Med tanke påalle forviklingene og risikoene knyttet til prosjektet, kan det tenkes at denne boka, paradoksalt nok, argumenterer for å ta bedre vare på det vi har, nemlig Jorda.

Miljøplukk, bøker, Kultur, framtid