Erna Solberg på Arctic Frontiers

Et svik mot Arktis

Denne uken er politikere og næringslivsrepresentanter fra hele verden samlet i Tromsø for å diskutere Arktis' fremtid. De legger ikke skjul på at profitt trumfer klima- og miljøhensyn i nord.

Denne uken blir Arctic Frontiers, en konferanse som omhandler Arktis'
fremtid, avholdt i Tromsø. Årets tema er «Climate and Energy», og ved
åpningen ble det snakket med store ord om viktigheten av å forvalte
Arktis på en bærekraftig måte. De store ordene ble imidlertid fort
glemt, og klimadelen av årets tema ble trygt plassert i baksetet, mens
oljemagnater og vekstkåte politikere fikk styre skuta. 

Et sårbart område

Arktis er et av de områdene i verden hvor man tydeligst kan se konsekvensene av dagens klimaendringer. De siste årene har isdekket over nordpolen blitt mindre og mindre. At dette er katastrofalt for økosystemet synes å være et ikke-tema for deltakerne på Arctic Frontiers. Det ble snakket varmt om at mindre is i Arktis både åpner nye områder for oljeleting, óg muliggjør skipsfart langs nordkysten av Russland. De negative konsekvensene av mer petroleumsvirksomhet i Nordområdene, er det ingen som snakker om.

 

All olja må bli liggende

Forrige uke kom University College London (UCL) ut med en ny rapport som sier at all oljen nord for polarsirkelen må bli liggende. Hvis ikke har man ingen sjanse til å nå målet om bare to graders oppvarming av jordas atmosfære. Denne rapporten burde vært grunnlaget for konferansen, men den må åpenbart ha blitt glemt av arrangørene. For det kan virke som om en framtid uten olje er en utenkelighet for de fleste deltakerne på konferansen.

En annen person som tydeligvis heller ikke hadde lest UCLs rapport, var statsminister Erna Solberg. Hun ankom konferansen tirsdag morgen, bare timer etter at hennes egen klima- og miljøminister hadde besluttet å flytte den såkalte iskantsonen lenger nord. Iskantsonen er området i Arktis der isen hvert år trekker seg frem og tilbake med årstidene. Iskantsonen danner også den nordlige grensen for hvor man kan drive oljevirksomhet på norsk sokkel i dag.  

Storåpning av oljeblokker

– Det er isen som har flyttet seg selv, sa Erna, men nevnte ikke at issmeltingen på polene er et resultat av klimaendringene vi har skapt og at beslutningen var av ren politisk art. Kort etter Ernas avreise kom nyheten om at regjeringen åpnet 111 nye områder for oljeleting, nærmere 60 av dem i Barentshavet. Med den nyheten forsvant alle forestillinger om at denne regjeringen har noen intensjoner om å føre en sunn klimapolitikk, eller føler noe som helst ansvar for å forvalte Arktis på en sikker og bærekraftig måte.

Kongelig blod som grønt trekkplaster

Hele konferansen skal likevel ikke svartmales. Det kom blant annet mange kloke ord fra Prins Albert I av Monaco under åpningen. Prinsen nevnte i sin tale viktigheten av å verne om de sårbare områdene i nord. Sam Tan, minister i Singapors regjering, var også blant dem som turte å snakke om hvilke konsekvenser klimaendringer og vår forvaltning av Arktis vil ha for lavtliggende og stormutsatte land nær ekvator. Dette fremsto imidlertid fort som et grønt trekkplaster over et oljesvart sår, da man senere i konferansen fikk oljekåte cowboyer fra Texas på talerstolen, som var frekke nok til å påstå at man kan løse klimaproblemet ved å satse stort på skifergass og olje fra tjæresand.

 

Oljesponsing synes

En av hovedsponsorene til årets Arctic Frontiers er vært ConocoPhillips, et av verdens største oljeselskaper. Norsk Olje og Gass, oljenæringens lobbyorganisasjon, er også med som partner. Programmet bar tydelig preg av all oljesponsingen: Oljenæringa har fått nok av boltreplass. Fornybare næringer? Not so much.

Det kan virke som om navnet Arctic Frontiers ikke lenger symboliserer utviklingen av den grensesprengende teknologien og de innovative løsningene som skal legge grunnlaget for en bærekraftig framtid i nord. Arctic Frontiers har fått en dystrere betydning: Hvor går grensen for hva Arktis tåler før man når et bristepunkt?

Man kan ikke la oljesjeiker og griske politikere drive rovdrift på en av verdens mest sårbare regioner. Det er til syvende og sist lokalbefolkningen bli sittende igjen med et tilgriset og stakkarslig skjelett av det som en gang var et unikt arktisk økosystem. Det finnes ingen angreknapp i den virkelige verden: man kan ikke leke med sårbar natur.

Aktuelt, Erna Solberg, Arktis, tromsø, Klima