Det er ikke alltid lett å være en engasjert, pliktoppfyllende statsborger - vi gir deg kunnskapen du trenger! Illustrasjon: Dawn Hudson

Er det så farlig at du stemmer?

Er vindmøller bedre for miljøet enn oljeboring? Er studielånsordningen god nok? Får bestemoren din god hjelp på sykehuset? Er’e så farli’a? Ja!

Har du noen gang fundert over hvordan den norske valgordningen er? Da er du ikke alene. Putsj gir deg derfor (nesten) alt du trenger å vite om valget, slik at du kan opplyse dine venner og nære - og stemme selv! Vi gir deg kunnskapen du trenger for å være en engasjert statsborger og vite hvordan du kan utgjøre en forskjell. 

Power to the people

Norge er en enhetsstat. Det betyr at lover og regler blitt satt nasjonalt, de gjelder altså for hele Norge når de har blitt bestemt. Dette i motsetning til for eksempel USA, hvor de enkelte statene har egne lover i tillegg. I Norge har Stortinget myndighet over hele landet.

Les: Gi en stemme til festbremsen!

Fylkeskommuner og kommuner kan få bestemme en del lokalt hvis de har fått delegert myndigheten til dette av Stortinget. Det betyr at fylkeskommuner og kommuner har betydelig mindre makt enn delstater i USA og andre steder, der lovgivningen kan se veldig forskjellig ut fra delstat til delstat.

Stortinget er dermed det viktigste politiske lovgivende organet vi har. Men hvem bestemmer på Stortinget? Jo, det er nemlig du og jeg. Men kanskje ikke helt som du tror. I Norge har vi nemlig indirekte demokrati eller representativt demokrati. Det betyr at vi stemmer på folk som representerer våre meninger som på våre vegne behandler i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Representantene kommerfra vi ulike politiske partier som har forskjellige meninger om hvordan landet burde styres.


Slik så fordelingen på Stortinget ut etter Stortingsvalget i 2013. Illustrasjon: Stortingets Grafiske Seksjon

Partiene er dannet av vanlige mennesker som brenner for sine saker. Noen partier er store og mener noe om mye, mens andre er mer fokusert på enkelte temaer. Du kan stille som representant selv, med noen unntak, men da er det fordi du er medlem i et parti og blitt valgt til å stå på stortingslista til partiet. Det er også mulig å stille til valg utenom et politisk parti, men da må du ha underskriften fra 500 personer med stemmerett i fylket ditt. Dette skjer så og si aldri i Norge.   Alle partiene har et forslag til valgliste med navnene på de som stiller til valg til Stortinget for partiet eller gruppen. Listen skal godkjennes av valgmyndighetene og må leveres senest 31. mars det året valget skal holdes.

Hvem får være med å bestemme?

Stortingsvalget er den 11. september. Da stemmer det norske folket, alle vi som har stemmerett, på partiene som vi mener bør sitte på Stortinget i 2017-2021. På Stortinget er det 169 representanter. 150 av disse er fordelt fylkesvis etter folketall – altså store fylker har flere representert på Stortinget enn små fylker. De 19 som er igjen er utjevningsmandater, som er der for å sikre at partiene får omtrent like stor del av mandatene som de har stemmer i landet totalt sett. For eksempel er det matematisk mulig at et parti som får 5 % av stemmene i hele landet ikke får nok stemmer i ett enkelt fylke til å få et eneste mandat på Stortinget.

For utjevningsmandatene er det dog en sperregrense på 4%, som betyr at partier som får under 4% av stemmene til det norske folk ikke får utjevningsmandater. Dette hindrer at mange småpartier kommer inn på Stortinget og får for mye makt. 

La det politiske 'party' begynne (pun intended)

Partiene som danner regjering er som de som har flest representanter på Stortinget, og de kan enten være i en mindretalls- eller flertallsregjering. For å være i flertall må man ha minst 85 mandater, og siden det er svært sjeldent at ett parti får nok stemmer til å kapre over halvparten av mandatene på Stortinget, må partiene samarbeide for å lage regjeringer.

Les: Demokrati gjennom tidene 

 Noen ganger blir de mindre partiene å bli med i regjeringen i en koalisjon, og andre ganger støtter de en regjering uten å delta i den selv. Nå utgjør Høyre og Fremskrittspartiet ville lage regjering sammen, uten at de har nok mandater til å utgjøre et rent flertall, men kan danne regjering fordi de har støtte fra Venstre og KrF. Den nåværende regjeringen er uansett en mindretallsregjering, og er nødt til å få stemmer på Stortinget fra andre partier for å få gjennomført mye av politikken sin.

Det altså en fordel å være flertallsregjering, for da er det lettere å få gjennom sakene sine på Stortinget.. For å være i flertall må man ha minst 85 mandater. Det er derfor vanlig at flere partier går sammen for å lage et flertall. Dagens regjering består av Høyre og Fremskrittspartiet, med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier, og fikk til sammen 53,9% av stemmene i forrige valg og har 96 mandater på Stortinget. Eksempler på gjennomslag flertallsregjeringen Høyre og FrP har fått er sammenslåingen av kommuner og mindre formueskatt. 

Valgdeltakelsen ved valgene i 2013 og 2015 - her er det fortsatt mye å gå på! Grafikk: Statistisk Sentralbyrå

Bestem deg! Stem!

Statistikk viser at mange ungdom lar være å bruke stemmeretten. Tall fra SSB viser at antallet 18-19 åringer som stemmer ligger på rundt 70%. Enda lavere ut kommer aldersgruppen 20-24, som ligger rett over 60%. Selv om dette er relativt høyt, betyr det også at mer enn tre av ti unge som kan stemme ikke gjør det likevel.

Det er derfor veldig viktig at nettopp du bruker stemmeretten din! Vil du se en forskjell i samfunnet du lever i, så vær en del av den forskjellen! Så hva er det som virkelig betyr noe for deg? Hva vil DU at makta skal bry seg om? Er det Vindmøller? Studielån? Bestemor på sykehus? Fravær på skolen? Bedre sykkelveier?

Bestem deg! Stem!

Aktuelt,