En by som yrer av liv.

I de fleste store byene i Norge har politikerne bestemt at brorparten av boligbygginga skal skje gjennom fortetting. Illustrasjon: Tanja Silvestrini

En tenkepause fra hybel.no

ESSAY: Hvorfor vil alle bo akkurat der jeg vil bo? Byen drar deg mot seg, suger deg inn og du kommer deg ikke ut igjen.

Skrevet av

Ragnhild Johanne Risnes

Journalist i Putsj og elev ved Romerike Folkehøgskole. 19 år og fra Trondheim.

Verdens første byer vokste fram i Midtøsten for ca. ti tusen år siden, og siden det har det bare gått én vei

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

Da jeg var lita, var jeg besatt av himmelretningene nord og vest. Jeg satte fingeren på verdenskartet og dro den oppover og mot venstre. Alaska. Der skal jeg bo. Med inuitter og isbreer – eller kanskje heller med Sarah Palin og oljerigger.

Nå er planen annerledes. Jeg går inn på hybel.no, og ser på enda en 10 kvadratmeter stor hybel til 6000 kr måneden med wifi, kjøkkenkrok, sofa, flisbelagt bad, elektrisitet, vinduer, gulv, tak, vegger, adresse, og tenker: Hvorfor bor alle helt likt?

LES OGSÅ: «Alle sosiale problemer i voksende storbyer kan løses»

Hvem bestemmer?

Hvorfor vil alle bo akkurat der jeg vil bo? Kan ikke andre folk flytte litt unna alle utdanningsinstitusjonene og kulturtilbudene så det blir litt billigere for meg å bo sentralt? Kanskje det heller er riktigere å spørre hvorfor jeg også vil bo akkurat der alle andre vil bo.

Det er vel det som er greia med by. Den drar deg mot seg, suger deg opp og du kommer deg ikke ut igjen. Et sort eksoshull med kvernende trafikk og forsinka trikk. Det eneste håpet er å få gå i bane i et forstadshus helt likt de tusen andre forstadshjem. Så kan du hver dag tilbringe noen timer i den evige pendelen – kretse rundt i asteroidebeltet.

Byen er et sort eksoshull med kvernende trafikk og forsinka trikk

Hvem var det som bestemte dette? Var det Gerhardsen og Arbeiderparti-vennene hans da de la opp til at «folk flest» skal bo i drabantbyer og skysses inn til arbeidsplassene sine i sentrum med den nybygde t-banen? Var det fabrikkeierne som plasserte arbeidsplassene sine tett og sentralt? Var det verdens første byborgere som fikk et fortrinn med bo tett og bygge mur rundt? Kanskje mennesket har et urbant DNA?

Tett i ti tusen år

Verdens første byer vokste fram i Midtøsten for ca. ti tusen år siden, og siden det har det bare gått én vei. Det var jordbruksrevolusjonen – at folk slutta med å springe rundt i buskene på jakt etter mat og spenning, og i stedet ble bofaste bønder med ensidig kost – som gjorde bydannelse mulig.

Jordbruket ga mye mer mat, så befolkninga vokste. Og siden folk vil bo med folk, klumpa de seg sammen i byer. Siden hver bonde kunne fø mer enn seg selv, trengte ikke byborgerne skaffe mat selv; de brukte tida si på andre ting, som handel og håndverk – eller å styre det andre skulle gjøre, selv om de tidligere hadde klart det selv, altså politikk og administrasjon. For når folk bor tett trengs det system.

Selv om det eksisterte byer, bodde likevel flertallet spredt. Byen var mer en kjøpstad enn et sted mange bodde. Slik var det helt fram til den industrielle revolusjonen. De nye maskinene gjorde jordbruket så arbeidseffektivt at mange måtte finne seg noe annet å gjøre. Den samme teknologien skapte mange industriarbeidsplasser, og hit strømma de tidligere bøndene. Disse stedene vokste fram til byer hvor innbyggerne hoster i eksosen og vasser i kulturtilbud.

Siden har denne utviklinga bare fortsatt, og den akselererer. I dag bor mer enn halvparten av jordas befolkning i byer. Og jeg bor på hybel.no.

Der er det fritt vilt, ser det ut til. Er det ingen som skal sette et tak på hvor mye en kan pine ut av fattige studenter? Hvem er det som bestemmer at det skal være sånn? Er det noen som bestemmer i det hele tatt?

En av kjerneegenskapene til kapitalismen er at den tilsynelatende ikke kan temmes. Det samme gjelder kanskje for byen også

Viltvoksende

En av kjerneegenskapene til kapitalismen er at den tilsynelatende ikke kan temmes. Det samme gjelder kanskje for byen også. De aller fleste av verdens byer har dukka opp spontant; folk har begynt å bosette seg et sted, det blir et sted folk kommer til for å handle, flere arbeidsplasser dukker opp og til slutt er det en by. Det ligner på måten butikker og tjenester popper opp etter eget forgodtbefinnende og utvides etter evne i et kapitalistisk system. Men etter hvert som byen vokser, må innbyggerne finne en måte å skaffe vann på. Og hvor skal de gjøre av søppelet, for ikke å snakke om kloakk?

Det er da byplanleggerne kommer på banen. De sier at folk må slutte å gjøre fra seg midt på gata, og kanskje pålegger de innbyggerne sine skatt. Byplanlegging handler i praksis om å gjøre det beste ut av det man har. Det er en pågående samtale mellom private initiativ og offentlige retningslinjer. Siden planlegginga har skjedd samtidig med utbygginga, kan det kanskje kalles improvisasjon.

Bylivet har en åpenbar fordel: frihet

Og byen vokser. Folk velger bort isødet i Alaska, og drar heller til Manhattan. Vi mennesker vil omgås med folk. Bylivet har en åpenbar fordel: frihet. Høyere aksept for piggsveis og utsvevende livsstil – for ikke å snakke om Gay Pride med mer fres. I tillegg er det frihet til å velge: hvilke venner man vil ha, jobbmuligheter og hva man vil bruke fritida si på. Likevel er det lettere å føle seg ensom i ei blokkleilighet hvor ingen merker om du er eller ikke, enn på et samvirkelag hvor alle prater kjenning.

Klimakrisa og alle omveltningene som følger kommer til å gi oss en ny type by

Å bli grønn

Samtidig som flere og flere søker seg inn på hybel.no for ei framtid i storbyen, uler klimaspøkelset. Klimakrisa og alle omveltningene som følger kommer til å gi oss en ny type by – forskjellig fra urbyen i Jeriko og den gjennomforurensa industribyen vi lever i nå. Byplanleggerne jobber på spreng, mens private utbyggere kjører sitt eget løp.

VISSTE DU? Bier trives godt i byen

Og det mangler ikke forslag og initiativ. På Google-søket “grønn by”, popper det opp 5,3 millioner resultater: det er stiftelser, seminarer, forskningsartikler og radioprogrammer. Den grønne byen skal bli rikere, den skal bli sunnere med grønnsaksdyrkende solceller på hvert tak, ingen kø - det er ikke grenser. Mye kan virke drømmende og urealistisk, men det er også ting som allerede skjer i dag: utbygging av sykkelveier og kollektivtilbud, fjernvarme og planer om bilfrie sentrum.

 Den grønne byen skal bli rikere, den skal bli sunnere med grønnsaksdyrkende solceller på hvert tak, ingen kø - det er ikke grenser

Ett ledd i overgangen fra grå til grønn by er fortetting. I de fleste store byene i Norge har politikerne bestemt at brorparten av boligbygginga skal skje gjennom fortetting. Det vil si å bygge i eksisterende bebyggelse, slik at arealutnyttelsen øker. Dette har mange fordeler: Klimabesparelser fordi folk må bygge mindre, det er arealeffektivt og det skal bidra til mer variert og mangfoldig bebyggelse fordi man må ta i bruk den plassen man har.

Her er et fortettingseksempel fra mitt nabolag. En riking har ei tom tomt. Han leier inn et arkitektbyrå som tegner de boligene han vil tjene mest på. Dette er ironisk nok små studentboliger i et høyt hus. Maksimal utnyttelse av plassen, og kommunen godkjenner og applauderer. For det er fortetting som gjelder.

 Leilighetene er så dyre at det sannsynligvis kommer til å presse de med dårlig råd ut av nabolaget

Etter et par år står blokka innflyttingsklar, trendy og tidsriktig, men om man zoomer litt ut, ser man litt mer. Å bygge enda ei blokk i denne bydelen som allerede domineres av små leiligheter for studenter, gjorde ikke nærmiljøet mer mangfoldig. Leilighetene er så dyre at det sannsynligvis kommer til å presse de med dårlig råd ut av nabolaget og gjøre det enda mer enfoldig. Og hvorfor skal småbarnsfamilier, eller eldre par, ville bo et sted uten noe sted å sparke fotball og en park å spasere i? Leserinnleggene i avisa dreier seg likefullt om at fasaden av betong og pleksiglass ikke tok seg så godt ut ved siden av jugendbygårdene. Og gudene vet - om de i det hele tatt bryr seg - om bygningen ble bygd på en miljøvennlig måte.

Hybridbyen - en by som både er praktisk, vakker og miljøvennlig. Der vil jeg bo

De store gutta

I slike saker – som en finner mange eksempler på i norske storbyer – skjer byplanlegginga hus for hus i stedet for at man ser den store sammenhengen. Det er ikke ondskap, i verste fall er det egoisme, men i de fleste tilfellene er det gode initiativ som ikke er helt gjennomtenkte fordi for få stemmer har fått være med og påvirke. Det er mange hensyn å ta: sol, barnehager, kreft og estetikk. En by er mer enn ei klynge med hus - det er en organisme av folk og folk sine krefter. Det er dette de folkevalgte politikerne har et ansvar for å forvalte: innbyggernes, og i det henseende også klodens, vel.

Vi lever i et demokrati, men for meg virker det som at vi har valgt et samfunn hvor pengemakta rår. Når jeg spør andre hva de tenker om dette, er svaret vanligvis at alt er slik som det skal være, for det er ikke noe alternativ til kapitalismen. Vi mennesker er simpelthen skapt, eller har utvikla oss, til å hvert år ville tjene mer enn fjoråret. Kapitalismen er like uunngåelig som urbaniseringa.

Kapitalismen er like uunngåelig som urbaniseringa

Da skal man vel la utbyggerne rase avgårde, og så får byplanleggerne vase etter mens de konsentrerer seg om signalbygg som er så synlige at de overskygger den reelle utviklinga. Selv henger jeg så vidt med og bønnfaller en middelaldrende heldiggris som er langt inne på boligmarkedet om å leie ut et lite loftsrom til en pris studielånet knapt dekker. Så kan byplanleggerne få klippe snora på nok et glossy betongmonster i god tro om at det er de – gjennom sitt folkelige mandat - som former byen vi bor i.

LES OGSÅ: Her ligger verdens mest forurensede byer

Ja, det er de store gutta som bestemmer hvordan vi skal bo. Men nå snakker jeg ikke om de store gutta vi har stemt fram. Jeg snakker om de store gutta hvis lommer vi fyller hver gang vi kjøper noe i en kjedebutikk. De store gutta som bygger enda en bolig de rike ikke trenger og som vanlige folk ikke har råd til å bo i.

Hybridbyen

Jeg vil ikke melde meg ut og flytte til Alaska. Jeg skulle gjerne latt gutta herje, siden det ofte virker som at folk flest er fan av kapitalismen. Og det får være greit. Men nå ser ikke kloden ut til å trives, og kapitalismen med sin ressursrovdrift og profittpropaganda har ikke akkurat bidratt positivt. Spørsmålet er ikke bare «by eller ikke by», men «hvordan skal vi bo i by».

Spørsmålet er ikke bare «by eller ikke by», men «hvordan skal vi bo i by»

Når vi skal løse alle disse spørsmålene, er det vi må begynne å stille de banale spørsmålene. Som også er viktige. Hva er viktigst i livet mitt? Hvordan vil jeg at barna mine skal ha det? Hvorfor bor jeg slik som jeg bor?

Jeg tror at vi alle har behov for et lokalsamfunn – selv de mest urbane av oss. Når byene blir større, forsvinner også makta lenger bort fra individene. Med mindre vi deler opp i mindre enheter, og oppretter sterkere lokaldemokrati. Om hver enkelt har direkte innvirkning på hvordan nærmiljøet blir utforma, vil også nærmiljøene bli bedre. Det er vi som vet hvordan vi vil ha det, ikke markedskreftene. De kan annonsere så mye de orker, leie inn verdens beste eiendomsmegler – hybelen blir ikke noe finere av det.

Byer er noe innbyggerne skaper sammen med hverandre - og alle de mystiske mekanismene som spiller inn. Ved å selv blande oss inn i våre egne liv og lokalsamfunn, gjennom konstruktiv debatt og samtale, kan vi la den grønne byen bli en bedre by. Hybridbyen - en by som både er praktisk, vakker og miljøvennlig. Der vil jeg bo.

Tema, byutvikling, samferdsel, klimaendringer