En komisk soyafarse?

Reklamene for norske kjøtt-, fiske-, egg- og melkeprodukter forteller oss hvor bra og sunt det er og oppfordrer oss til å «Nyte Norge». Men er kjøttet vi legger på tallerkenene våre virkelig 100 prosent norsk?

Prosentandel av soya du får i deg når du spiser/drikker (per kilo):

Gris: 10-15 prosent
Kylling: 10-20 prosent
Storfe (okse, ku og kalv): 7 prosent
Oppdrettslaks: 22,8 prosent
Egg: 10-15 prosent
Sau: 7 prosent
Kumelk: 10-15 prosent

Visste du at

Soyabruken i norsk landbruk og fiskerinæring i 2013 stod for et landareal på 200 000 hektar i Brasil, som tilsvarer:

  • det samlede fulldyrkede arealet i Hedmark og Oppland til sammen.

  • 20 prosent av Norges samlede jordbruksareal.

  • 24,5 prosent av Norges totale fulldyrkede areal.

  • det samlede arealet til syv av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Drammen.

  • 272 000 fotballbaner.

Kilde: Framtiden i våre henders rapport fra 2014: Godt brasiliansk – En kartlegging av soyaforbruket i norsk land- bruk og oppdrettsnæring.

En rapport fra Spire kalt Soyalandet, viser at det er mer utenlandske ressurser, spesielt brasiliansk soya til kraftfôr, i norsk husdyrproduksjon enn det vi får vite av reklamer og merkinger. Er norsk husdyrproduksjon virkelig 100 prosent norsk, eller har det blitt til en komisk farse når det gjelder bruken av soya? Og hvilke konsekvenser har egentlig den økte norske soyabruken for mennesker, dyr, bærekraftig utvikling og miljø?

Fra svindyre kjøttpriser til fishy business?

Kjøtt var svindyrt før i tiden. Ifølge Framtiden i våre hender var prisen for én kilo kjøtt 91 kroner i 1986, som i dagens kroneverdi tilsvarer hele 191,88 kr. 30 år senere har kjøttprisene endret seg ganske drastisk. Siste tall fra Landbruksdirektoratet for uke 19 i 2016 viser at engrosprisen for storfekjøtt var 55-60 kroner per kilo, cirka 69 kroner for per kilo lammekjøtt, 31 kroner per kilo for svinekjøtt og kun 29,50 per kilo kyllingkjøtt.

Når forskning viser at lavere priser ofte fører til økt forbruk, er det ikke rart at kjøttforbruket har økt massivt siden 1986. I 1989 spiste hver person i Norge omtrent 55 kilo kjøtt i løpet av et år, som var en økning i forbruk på litt under 20 kilo på 30 år. I 2013 spiste Norges innbyggere i gjennomsnitt 80 kilo kjøtt på et år.

I 2014 ble det spist hele 81 078 963 kyr, okser, kyllinger og griser til sammen i Norge. Det er med andre ord heller ikke noe tvil om at markedsføringen av kjøtt har blitt satset på stort de siste årene, til tross for at både Helsedirektoratet og FNs klimapanel anbefaler kjøttkutt av hensyn til klima og egen helse.

Den økte produksjonen gjelder også særlig for Norges andre oljeeventyr: laksen. I 2014 ble det produsert hele 1,27 millioner tonn laks. Denne store og raske økningen av husdyrproduksjon og fiskeoppdrett har vært mulig med økt bruk av kraftfôr. Men hvor mye kraftfôr importerer Norge egentlig?

Status på norsk import av kraftfôr

Heldigvis for oss nordmenn er informasjon om det norske landbruket veldig tilgjengelig. På Norsk landbrukssamvirkes nettside står det at bruken av importerte råvarer for kraftfôr har økt mye de siste årene. Faktisk er det slik at over halvparten av det norske kraftfôret som gis til husdyrproduksjon blir importert fra utlandet, og det er soya fra Brasil som står for hoveddelen.

I 2014 importerte Norge mer enn 820 000 tonn soya, hvorav over 700 000 tonn var fra Brasil. Og ifølge Norsk sjømatråd går omtrent 70 prosent av denne soyaen til fiskefôr for norske oppdrettsfisk.

Soy betyr «jeg er» på spansk

Det sies at man blir hva man spiser. Så hvor mye soya blir man når man spiser kjøtt? Vel, spiser du  én kilo med kyllingkjøtt vil 0,35 av disse kiloene være soya. Eller, unner du deg en svinekotelett på sommeren, så vil halvparten av hver kilo du får i deg være soyabønner.

Og visste du at nå som oppdrettslaksen kun lever på kraftfôr og for det meste soya, så har den blitt vegetarianer? Dette gjør at laksen nå inneholder mindre omegatrefettsyrer enn tidligere, og har dermed blitt mindre sunn. Spiser du kjøtt, spiser du også indirekte det dyret har spist. Men er det så farlig hva dyrene spiser?

Det drives mye forskning på hvorvidt disse ekstra proteinrike bønnene faktisk er bra for mennesker. Det er nemlig studier som viser at visse komponenter i soyabønner kanskje ikke er så sunne for kroppen likevel, slik som det heller ikke er i altfor store mengder for dyr som ikke har soyabønner som normalkost. Det finnes imidlertid også studier som viser at soyabønner er helsebringende på andre områder.

Dermed, spiser man variert og ikke spiser soya i for store mengder er det ikke noe problem. Likevel, satt i perspektiv er det uansett interessant å vite hvor mye soya man faktisk får i seg når man spiser kjøtt, og ikke minst hvilke konsekvenser det kan ha. Når det er sagt så har Mattilsynet strenge regler på hva slags mat som er lov å spise i Norge og skal passe på at vi ikke får i oss noe dumt. Det er da enda godt!

Bærekraftighet, matsikkerhet og miljøkonsekvenser 

Overforbruket av soya har ikke bare konsekvenser for kroppen, men også for miljøet. Greenpeace`  rapport Eating up the Amazon fra 2006 kunne avsløre at den økende produksjonen av soya mellom 2003-2005 hadde forårsaket avskoging av 70 000 kvadratkilometer med regnskog i Brasil. I de ti årene som har gått siden da, har trenden fortsatt. Soyaindustrien er en trussel mot regnskogen, som vi vet er kjempeviktig i kampen mot global oppvarming og har et unikt dyre- og planteliv.

Dessverre er nå norsk landbruk og fiskerinæring så avhengig av soya at det til og med truer vår egen matsikkerhet. Vi har nå en selvforsyningsgrad på kun omtrent 37 prosent, og da har man ikke engang regnet med importert fôr, ifølge Spires rapport Soyalandet.

En soyafarse?

Ifølge vår elskede gratis leksikontjeneste på nett, Wikipedia, blir en farse beskrevet som «et komisk teater som forsøker å underholde publikum med usannsynlige og ekstravagante situasjoner, forkledninger og skjulte identiteter, samt verbal humor med varierende grad av sofistikert innhold».

Når vi nå vet hvor mye importerte råvarer, og spesielt soya, det er i norsk kjøttproduksjon, så er det klart at norske styresmakter spiller en farse for det norske folk. I ekstravagante reklamer underholder norske kjøttprodusenter og matmerktjenester oss med forkledninger av importert kraftfôr med bilder av norske dyr på beite, og forsøker å skjule en halvt utenlandsk identitet.

Så når vi ser at innholdet i norsk informasjon utad i reklamer og informasjonskampanjer ikke er så sofistikert som man ønsker å tro, så har de ufattelig bra humor hvis de tror de kan kalle norskprodusert kjøtt og fisk for 100 prosent norsk.

Poenget er ikke å finne en syndebukk, eller om det var høna eller egget som først la til rette for import av brasiliansk soya. Artikkelen ønsker kun å gjøre informasjon som allerede er ute i verdensveven mer tilgjengelig for allmennheten, og vise at når man tar med det som faktisk er fakta om norsk husdyrproduksjon så får man et annet bilde enn det informasjonskampanjene viser. Da kan man ikke kalle mesteparten av norsk kjøtt for helt norsk, og innrømme at det er nesten umulig å unngå å få tak i kjøtt og fisk, også melk og egg, som ikke er med på å ødelegge regnskogen. Så enten du liker det eller ei, så er brasiliansk soya en stor del av norsk kjøtt-, melke-, egg- og fiskeproduksjon.

Soyonara!

Tema, Mat, forbruk, klimaendringer