En backup for matsikkerheten

Når krig, klima eller katastrofe setter matsikkerhet på spill, skal frøhvelvet på Svalbard hjelpe oss med å holde verden mett.

Tekst

Tora Fougner-Økland

Illustrasjon

Synne Amanda Salvesen

Etter den varmeste vinteren registrert i Arktis noensinne, kunne aviser fortelle at «Dommedagshvelvet» var ødelagt – permafrosten tinte, og vannet lekket inn i hvelvet. Hadde konstruksjonen som skulle overleve menneskeheten, allerede begynt å bryte sammen på grunn av klimaendringer? 

I 2008 åpnet verdens største frøbank. I et stort hvelv på over 1000 kvadratmeter, dypt begravet i permafrosten på Svalbard, ville man samle frø fra nyttevekster over hele verden – korn, ris, bønner, frukt og grønnsaker. Samme hva som skulle skjære seg i verden, ville man ha nye frø å dyrke mat fra. Frøene som ble berget her, skulle kunne overleve og spire selv om menneskene forsvant fra kloden.

Mange typer mais

I dag har hvelvet over en million varianter av frø, hvorav 35 000 bare er forskjellige maissorter. Det finnes uendelig mange flere varianter av matplantene våre enn de som dyrkes kommersielt. Derfor er et av målene med frøhvelvet at vi skal kunne hente ut egenskaper fra alle de variantene vi ikke bruker, dersom en sykdom eller klimaendringer gjør det vanskelig å dyrke de få kornsortene eller maisartene vi bruker kommersielt i dag. 

Frøbanker flere steder i verden

I praksis er det mange frø som ikke kan oppbevares på Svalbard, fordi de ikke tåler temperaturen inne i hvelvet på -18 C. Kokosnøtter eller kaffebønner, for eksempel, vil ikke spire om de har vært fryst. I stedet må de oppbevares i andre samlinger, og Svalbard er en sentral del av nettverket til Global Crop Diversity Trust. De koordinerer frøbanker over hele verden, fra Fiji til Belgia og Syria. I tillegg har mange land egne, mindre frøbanker, men de er ikke alltid like godt sikret. Derfor er store lagere som Svalbard viktige: Hvis en frøbank svikter på grunn av en storm eller en ødelagt fryser, vil sortene den tar vare på kunne sikres andre steder.


Dommedagshvelvet

I 2017 fikk frøhvelvet nok en gang hele verdens øyne rettet mot seg. Etter den varmeste vinteren registrert i Arktis noensinne, kunne aviser fortelle at «Dommedagshvelvet» var ødelagt – permafrosten tinte, og vannet lekket inn i hvelvet. Hadde konstruksjonen som skulle overleve menneskeheten, allerede begynt å bryte sammen på grunn av klimaendringer? Heldigvis var det ikke så dramatisk som mange aviser skulle ha det til. Kun inngangspartiet til hvelvet var påvirket, og selve lagerrommet var helt trygt. Likevel ble det satt i gang et stort oppgraderingsprosjekt for å sikre inngangspartiet også. Frøhvelvet skal innvies med de nye forbedringene i februar 2020. 


Tema, frøbanken, Svalbard, matsikkerhet