Bier og barcode i Bjørvika i Oslo

Summingen fra E18 og Oslo S drukner i lyden av 60 000 vinger, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjon: Alise Salles Håbu

Det søte bylivet

KRONIKK: Det summer i storbyer over hele verden. Parlamentsbygg, slottshager, handlesentre og femstjernes hotell: Urban birøkt er ikke lenger begrenset til opprørske parsellhager.

Tora Økland

Skrevet av

Tora Fougner-Økland

Ble birøkter ved et uhell for fem år siden, og har siden jobbet som birøkter og kursholder i Bybi Oslo, et birøkterlag som også jobber for insektsvennelige byer.

 alt=

Birøkt i byer er ikke nymotens – i Oslo var det hundrevis flere bikuber før krigen enn nå

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

Jeg hopper av sykkelen og tar med meg en fullpakket sykkelveske inn i heisen og opp på taket på kontorbygget. Her steker solen, en dråpe svette triller ned ryggen under den tunge, hvite drakten. Jeg blir stående et stykke unna kuben, leser gjennom notater fra sist, roer ned pusten fra sykkelturen og planlegger røkten. Idet jeg lirker av taket på kuben, hver bevegelse så rolig og myk som mulig, kjenner jeg en vegg av varm luft slå mot meg, fylt av duften av honning og krydret kvae. Summingen fra E18 og Oslo S drukner i lyden av 60 000 vinger, og jeg står ikke lenger på et hustak i Bjørvika, men foran en bikube.

Jeg står ikke lenger på et hustak i Bjørvika, men foran en bikube
Birøkt er ikke trendy

Birøkt i byer er ikke nymotens – i Oslo var det hundrevis flere bikuber før krigen enn nå. Riktignok forsvant suset fra bikubene fra storbyene en stund, men nå vender bifolkene tilbake til byer over hele verden. Urban birøkt har gått fra å bli ansett som høyrisikosport, radikalt og litt tullete, til å bli så mainstream at til og med streite revisorselskap setter bikuber på takene sine. Jeg blir ikke lenger overrasket når hotellfrokosten eller kaffebaren skryter av egen byhonning, og nylig fant jeg til og med urban honning i sykkelbutikken min.

Til og med streite revisorselskap setter bikuber på takene sine
Bifolk + byfolk = sant?

Og ja, det kan virke rart å ha bier i byen. Kloke mennesker forteller meg at bier stikker, mennesker fyller byen med asfalt og blomsterløs gressplen, og kanskje er forurensingen dårlig for bienes helse.

Inspirert? Slik går du fram for å drive birøkt.

Sannheten er at bier og byer hører sammen bedre enn mange tror. Areal er ingen begrensning; honningbier er noen av de mest plasseffektive husdyrene som finnes. Det er vanskelig å slå 60 000 individer på under en kvadratmeter.

Sannheten er at bier og byer hører sammen bedre enn mange tror

Dessuten er mange byer overraskende frodige. Urbane bier finner gjerne mer variert kost enn kollegaene deres i rapsåkrene på landet. Der varer blomstringen i noen dager eller uker og byr bare på èn type blomst. I byene, derimot, sørger menneskene for vakker og variert blomstring året rundt. Faktisk ryktes det at mange birøktere får mer honning i bykuber enn i landlige strøk. Dessuten brukes det gjerne mindre sprøytemidler i byene (det er for eksempel forbudt i alle parker i Oslo). Og så langt har ingen - meg bekjent - påvist spor av svevestøv i honning, selv fra kuber et steinkast fra E18.

Biebrodden er fortsatt skummel for mange, enda så viktige vi vet at biene er. Heldigvis er honningbier helt uinteresserte i folk, og øyner bare blomster. En arbeiderbie ofrer livet sitt når hun stikker, og det vil hun bare gjøre for å redde sitt moderland og sine medsøstre - lar du dem være i fred, er du ikke verdt tiden deres.

Mikroaktivister

Men logikk alene er ikke nok til å forklare bybieinvasjonen. Urban birøkt er ikke kald rasjonalitet, det er også glødende engasjement og begeistring. Vi nybegynnere er gjerne aktivister innerst inne («nybegynner» omfatter alle som har holdt på i mindre enn 15 år).

Vi har hørt om kolonikollaps i USA og Europa, faren for at pollinerende insekter skal dø ut og konsekvensene for oss mennesker, og vi vil gjøre noe med det. Vi vet at honningbier er så viktige pollinatorer i dagens landbruk at hele lastebillass med bikuber kjøres på beite under mandelblomstringen i California. Og som aktivister er vi opptatte av å spre et budskap. Hver gang du prater hull i hodet til en stakkar på fest om droneslag og dronningdrap, sprer du budskapet om hvor viktige og vidunderlige vesener bier er. Kanskje de tar litt mer hensyn til den neste humledronningen de får inn i stua.

Man kan spørre seg i hvor stor grad en bikube i byen kan redde verden

Det er gøy å drive sjølberging mellom boligblokker og asfaltåkre
Karismatikere

I tillegg er honningbier veldig karismatiske, og de tenner lett engasjement. Når jeg står på stand med biene mine bak et glassmonter, kan det være vanskelig å se om det er barna eller foreldrene deres som er mest begeistrede. Bienes samfunnsstruktur, effektivitet, kompleksitet og den vakre, geometriske honningtavlen virker nesten magisk første gang man møter den. Ikke nok med det, men vi vet at de også greier å utnytte en ressurs i naturen få andre klarer, og trylle frem søte dråper honning.

Dessuten er det gøy å drive sjølberging mellom boligblokker og asfaltåkre. Har du en parsellhage med bringebær skal du selvfølgelig ha noen bier der for å pollinere dem, og som bonus får du noe søtt til å ha på bærene når de er modne.

Pusterom

Ikke minst er en ukentlig birøkt et pusterom i hverdagen, en time eller to der alt handler om dronningen og folket hennes, og å bruke dem for å lese hva som skjer i byens økosystem. 

 Ved slutten av sesongen kan du gjette deg til hva slags blomster som finnes i nabolaget når du smaker honningen din

Selv når du er borte fra kubene, flyr biene med deg. Byen blir mer levende; plutselig jubler du over hver kløverblomst i plenen i Frognerparken og ringer birøktkompisene dine når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé. Og ved slutten av sesongen kan du gjette deg til hva slags blomster som finnes i nabolaget når du smaker honningen din – det søteste byen har å by på.

Bi-omangfold

Likevel kan man spørre seg i hvor stor grad en bikube i byen kan redde verden. Hjelper én enkelt bykube når det er bikubene i landbruksområdene våre som forsvinner? Bidrar man til biomangfoldet i noen særlig grad ved å holde husdyr? Og la oss ikke glemme andre pollinatorer. Mange er redde for at honningbiene utkonkurrerer ville, mer sårbare pollinatorer både i blomsterengene og i rampelyset, og stjeler oppmerksomhet fra truede arter.

Mange er redde for at honningbiene utkonkurrerer ville, mer sårbare pollinatorer
Gateway drug

Her kommer jeg tilbake til honningbier som karismatikere som lett skaper begeistring – kall dem en «gateway drug» til insektaktivisme. Urbane birøktere kjemper for blomstrende byer, og det betyr mer mat til alle. Dessuten bor folk flest, inkludert beslutningstagere, i byer, og klarer vi å få byfolk til å bli mer bevisste på bienes hemmelige liv, og se verden fra flueperspektiv, kan vi kanskje forvalte landskapet utenfor byene på en mer insektvennelig måte også.

Tema, bier, byutvikling, artsmangfold