Et miljøvennlig bylandskap

For å kutte de globale utslippene må det millioner av lokale tiltak til. Vi må endre måten vi lever på i det daglige. Illustrasjon: Ingvild Wollstad

Det grønne skiftet der du bor

Mål for utslippskutt settes globalt, men er avhengige av lokale tiltak. Heldigvis finnes det allerede mange gode eksempler på fungerende tiltak i lokalsamfunn.

Det grønne skiftet innebærer at hverdagen i lokalsamfunnene våre blir bærekraftig. Dette er en stor oppgave for lokale myndigheter. Her får du eksempler på hvordan noen av utfordringene kan løses. 

Samferdsel og arealplanlegging 

I Norge kommer rundt 30 prosent av klimagassutslippene fra transport. God arealplanlegging som begrenser transport- og energibehovet vårt er derfor noe av det viktigste lokale myndigheter kan gjøre for å kutte klimagassutslipp. Boligblokker er mer energieffektive enn eneboliger, og effektiv arealbruk gir kortere reisevei, slik at flere kan gå eller sykle. Bygger man boliger og butikker rundt kollektive knutepunkt, blir behovet for biler enda mindre. Det samme gjelder arbeidsplasser: Utbyggingen av Bjørvika-området har samlet 12 500 arbeidsplasser fra hele Oslo-området på ett sted. Kontorområdet ligger like ved sentralstasjonen, og ifølge Transportøkonomisk Institutt sparer utbyggingen Oslo for 6250 bilturer i døgnet.

Eksempel: Kristiansand

Hver fjerde biltur i Norge er under tre kilometer, og mange av disse reisene kunne vært foretatt på sykkel. I dag har Kristiansand landets høyeste andel reisende på sykkel, på ti prosent, etter en langvarig sykkelsatsing. Det er satt av til sammen en milliard kroner til en handlingsplan som skal øke antall syklister med ti prosent i året. Strategien omfatter et utbredt sykkelveinett og tilskudd til kjøp av elsykler, men også en ekspressvei for syklister ut fra sentrum. Den skal gjøre det mulig for 67 000 innbyggere å sykle komfortabelt fra sentrum og hjem på under 30 minutter.

Et kollektivtilbud med hyppige avganger og kort vei til holdeplasser reduserer bilbruk, og lokale myndigheter kan også få kollektivparken over på strøm, biogass, eller hydrogen, som i Østfold, der alle bussene nå kjører på biogass. Avgifter og andre restriksjoner på bilbruk gjør bilkjøring mindre attraktivt. I tillegg til å redusere trafikken, må bilene over på miljøvennlig drivstoff. Overgangen til en fossilfri bilpark er godt i gang, og lokale myndigheter kan bidra til omleggingen ved å legge bedre til rette for lavutslippskjøretøy. For eksempel har Hordaland fylkeskommune siden 2010 ledet et samarbeid for å bygge et ladestasjonnettverk langs hovedveiene i fylket, og Bergen kommune planlegger i tillegg storinnkjøp av elbiler til kommunale tjenester.  

Eksempel: Freiburg

I Freiburg i Tyskland har miljøhensyn styrt byplanleggingen i årtier. Allerede i 1973 begynte man å begrense biltrafikken i sentrumsområdene, med store fotgjengersoner og lave fartsgrenser. Siden fulgte blant annet høye parkeringsavgifter, subsidierte bussbilletter og utbygging av sykkelvegnett og kollektivtraseer. Samtidig har byplanleggere jobbet for å holde byen kompakt: Nye bydeler som ble bygget på 90-tallet skulle kombinere kompakte boligblokker med butikker og åpne grøntarealer. I 2006 reiste hver innbygger kollektivt nesten hver dag, og syklister utgjør nå hele 27 prosent av alle reisende.  

Avfall 

Vårt enorme forbruk gjør at vi bruker opp viktige ressurser, og mye som ender på søppelfyllingen kunne blitt brukt annerledes. Dette problemet må takles lokalt, fordi lokal avfallshåndtering har mye å si for hvor mye vi klarer å gjenvinne. Byer som San Fransisco, New York og Buenos Aires tar ansvaret på alvor og har lovet å bli såkalte zero-waste cities. Uansett er god informasjon og enkle systemer for kildesortering viktig, og mest mulig materiale bør utvinnes før søppelet brennes. Dette gjelder også matavfall, som heller kan brukes til produksjon av biogass og kompost. Aller viktigst er det å minske mengden søppel, ved å kjøpe mindre og jobbe for gjenbruk. Ordninger for gjenbruk er utbredt allerede: Fretex og UFF samarbeider med renovasjonsetatene for gjenbruk av klær og møbler, gjenvinningsstasjoner tar imot gjenstander til ombruk, og noen kommuner har egne interne gjenbruksordninger.  

Eksempel: Capannori

Italienske Capannori ble den første kommunen som signerte EUs Zero Waste-strategi i 2007, og skal gjenvinne alt avfall innen 2020. De innførte først en avgift for hver sekk med restavfall som en husstand kaster, og delte ut gratis beholdere til kildesortering. Senere etablerte de et gjenbrukssenter som reparerer og selger klær, el-apparater og møbler, samt gir opplæring i blant annet søm og snekring. Et internasjonalt forskningssenter jobber for å minske avfallet enda mer, og tiltakene er mange. Man har kontaktet Nescafé for å utvikle resirkulerbare kaffekapsler, apotekene selger tøybleier, offentlige bygg bruker ikke engangsbestikk, og kommunen deler ut handlenett. I tillegg støtter lokale skatteordninger butikker som lar kunder handle varer i medbrakt emballasje – også vaskemiddel. Takket være videresalg av gjenvunnet materiale, er prosjektet også lønnsomt og gir dermed inntekter til nye tiltak.  

Finans 

Akkurat som at staten forvalter Oljefondet, forvalter mange kommuner og fylker mye penger i fond. Disse investeringene kan styres mot bærekraftige alternativer.  

Eksempel: Eid kommune

I 2015 la Eid kommune om kapitalforvaltningen sin. Kommunen har trukket pengene ut av kullselskap og bestemt at de skal ha maksimalt syv prosent av pengene investert i fossilindustrien. I tillegg skal minst ti prosent plasseres slik at de støtter fornybare næringer.  

Energiproduksjon og energiforbruk 

Fornybar energi er en global mangelvare. Norge har høy produksjon av strøm fra vannkraft, men har potensiale for å øke produksjonen av andre fornybare energiformer. Fordi overskudd fra norsk strømproduksjon eksporteres til andre land, kan det bidra til å fase ut kullkraft, og derfor bør vi også jobbe for å redusere strømforbruket vårt. 

Eksempel: Hvaler

Hvaler kommune lanserte i 2015 et solcelleprosjekt som gir huseiere tilskudd til å bygge solcellepanel på taket, mot at de er tilkoblet strømnettet og kan selge strømmen ut på strømnettet. Ordningen var så populær at kommunen økte midlene med 100 000 kroner bare to måneder etter lanseringen, og det er nå montert nesten 70 solcelleanlegg i kommunen. Ved å øke kunnskapen om solceller, blir de også billigere og mer tilgjengelig i resten av landet.