En person tar av seg en grønn genser

Det grønne skiftet

Uttrykket pryder avisforsider og festtaler – men hva innebærer det egentlig?

Det grønne skiftet har blitt politikernes samlebetegnelse for alt som gjelder framtida, miljø og klima. Det handler om alt fra grønne investeringer, konkurransekraft og arbeidsplasser til nye skatter, avgifter og lover. I denne jungelen av politiske lovnader og fine vendinger er det viktig å være bevisst at politikere, organisasjoner og media kan virke enige i at det grønne skiftet er på vei, men at definisjonene som ligger til grunn er forskjellige.  

Hastighet er avgjørende

De brede trekkene i dette skiftet er vi enige om. Det handler om overgangen til et lavutslippssamfunn. Den store uenigheten handler om hvor raskt dette skal skje. Hvor mye haster det? Miljøbevegelsen krever at det skal skje hurtig, for å kunne nå klimamålene som er satt. Uenighetene knyttet til veien mot lavutslippssamfunnet bunner i en rekke årsaker. Klima er en viktig sak for de fleste politikere, men arbeidsplasser og velferd gis ofte minst like stor vekt. De fleste politikere er opptatte av å vinne valg, og hodene deres går ofte i fire år om gangen-sykluser. Da er det ikke alltid like lett å få med seg folk på en omstilling som vil ta tiår.

Olje og gass

Siden siste halvdel av 1900-tallet har Norge tjent store penger på å utvinne olje og gass. Petroleumsvirksomheten er en av våre største utslippsposter og må reduseres i et skifte til et lavutslippssamfunn. Forskere anslår at hele tre fjerdedeler av alle oppdagede olje- og gassressurser må bli liggende i bakken om vi skal holde oss under to graders oppvarming. Når det nå i 2016 deles ut nye oljeområder for leting, såkalte konsesjoner, er det verdt å huske på at et felt gjerne er operativt i 30 år. Det er forventet at norsk utvinning vil ligge på dagens nivå fram til 2020, før det begynner å avta. Hvor raskt dette skiftet vekk fra oljen skjer er avgjørende for hvorvidt Norge når utslippsmålene som er satt for framtiden.  

Klimaverstingen kull

De som støtter en treg nedbygging av norsk oljeindustri trekker ofte fram kull som årsaken. I 2012 utgjorde kull nærmere 30 prosent av verdens energibruk. Kull er den mest forurensende energikilden vi benytter oss av. Noen hevder derfor at når man først trenger energi, er det bedre at det er olje eller gass, enn kull. Det internasjonale energibyrået, IEA, har laget forskjellige energiscenarioer for framtiden, som kan fortelle oss mye om hvordan utviklingen må gå, om målene skal nås. I et scenario med to graders global oppvarming må kullforbruket reduseres med en tredjedel innen 2040. Gass er derimot forventet å øke, også i et togradersscenario. Det er likevel snakk om en svært moderat økning, kontra hvor mye gassbruken hadde vokst hvis vi ikke hadde som mål å holde oss under 2 grader global oppvarming. At det de neste tiårene fortsatt vil eksistere olje og gass, er de fleste enige om. Men spørsmål blir da hvem som skal få utvinne det. Rike land som Norge, eller fattigere land?

Transport

Vi nordmenn reiser med fly mer enn 20 millioner ganger i året. Dette skyldes i hovedsak to faktorer: Mangel på alternativer og økonomi. På en kort jobbreise til Trondheim tar toget for lang tid, når man kan fly dit på under en time. Dessuten har mange av oss svært god råd. Vi reiser jorden rundt for å kjøpe klær. Vi drar på helgeturer til europeiske metropoler, og lengre ferier med familien. En skulle tro det ville være enkelt å avgiftslegge dette, og på den måte bidra til det grønne skiftet, men den gang ei. Regjeringens forslag om å innføre flyseteavgift ble møtt med et ramaskrik. Dette er et godt eksempel på at vårt samfunn nedprioriterer klima og miljø idet personlig økonomi, ferieplaner eller arbeidsplasser står i fare. Det er ikke bare IAE som forsøker å spå fremtiden. Statoil forsøker også, men med litt andre prognoser. Statoil forventer ikke den samme nedgangen i utvinningen av fossile energikilder, men snarere at elbilen skal bli så god, så raskt, at allerede i 2040 vil kun 20 prosent av bilene i Europa være bensin- eller dieselbiler. Det er viktig å legge til, at dersom elbiler faktisk skal være miljøvennlige, må strømmen være produsert av fornybar energi. Hvis ikke faller miljøgevinsten bort. En x-faktor i det hele er hydrogenbiler, som også trekkes fram av såkalte teknologioptimister, som noe som kan revolusjonere transportsektoren. Men her beveger vi oss inn i utrygt farvan. Ingen vet nemlig hvor raskt disse nye teknologiene kan komme, og hvor raskt de kan tas i bruk. Mye av uenigheten rundt omstillingen ligger i troen på framtidens teknologi.   

Teknologioptimisme 

For dem som tar til ordet for et mindre radikalt grønt skifte, er utviklingen av ny teknologi avgjørende. Deres argument er at vi per i dag ikke kan se for oss hvilke løsninger forskere og bedrifter vil trylle frem om 10-20 års tid. Hydrogenbiler, karbonfangst og -lagring er blant løsningene man kan håpe på. Altså vil det ikke være nødvendig å tvinge samfunnet gjennom et smertefullt skifte nå, når vi kan gjennomføre en rolig omlegging, og vente til teknologien kommer oss til unnsetning. Enkelte går så langt som å mene at vi med karbonfangst kan fortsette å tjene penger på olje. Vi vil nemlig kunne hindre at CO2-gassen slippes ut i atmosfæren, men heller lagres unner bakken. Det høres bra ut, men det frembringer to problemer. Hva om løsningene ikke kommer? Hva om de kommer for sent?  

Løsningene 

Gjennom de siste tiårene er det en todelt unnskyldning som gjentas hver gang noen vil argumentere for hvorfor det grønne skiftet ikke kan gjennomføres. Det handler om at vi for det første ikke har nok kunnskap om klimautfordringene, og for det andre at vi ikke har løsningene. De argumentene holder ikke i dag. Vi har enorm kunnskap om omtrent alle aspektene ved klimakrisen vi befinner oss i. Vitenskapen etterlater ikke rom for tvil, og vi ser at det er stadig færre som forsøker å spre denne tvilen. På en rekke av de tidligere klimakonferansene som FN har arrangert, har den amerikanske senatoren Jim Inhofe holdt foredrag for å overbevise folk om at global oppvarming kun er en bløff. I år har han holdt seg hjemme, han mente det ikke lenger var mulig å overtale folk.  

Seieren om kunnskapen er i ferd med å vinnes, men kampen for handling har såvidt begynt.