En bok holdes opp av to hender.

- Denne boka er ei viktig rettesnor i dagens debatt om olje og klima

Anmeldelse: Internasjonalt vil Norge vere klimahelt men på heimebane pumpar me opp olje som berre det. Kva skjedde med dei gode intensjonane? Det skriv Anne Karin Sæther om i si nye bok De beste intensjoner – oljelandet i klimakampen.

Skrevet av:

Gaute Eiterjord

Nestleiar i Natur og Ungdom

Med omfattande bruk av kjelder og intervju viser Sæther korleis norske klimamål har endt opp med å drukne i olje.

Om boka: 

De best intensjoner - oljelandet i klimakampen er skriven av Anne Karin Sæther. Boka ble gitt ut av Cappelen Damm i 2017. Sæther er tidlegare kommunikasjonssjef i Bellona, og har jobba i Utdanningsforbundet. Boka fekk terningkast fem av Aage Borchgrevink i Dagbladet. 

De beste intensjoner – oljelandet i klimakampen av Anne Karin Sæther er eit etterlengta innlegg i debatten om olje og klima. Sæther skriv om den store norske klimaelefanten i rommet: At Norge vil vere eit føregangsland for klimaet samstundes som me riggar oss til for å utvinne så mykje olje som mogleg. Med omfattande bruk av kjelder og intervju viser Sæther korleis norske klimamål har endt opp med å drukne i olje.

Annleis oljepolitikk

I boka tar Sæther oss med på eit djupdykk i norsk olje- og miljøhistorie for å finne ut kva som skjedde med dei gode intensjonane. Ho tar oss med tilbake til oljepolitikken på 70-talet, og viser korleis Norge i starten ville gå varsamt fram med den plutselege rikdommen sin, men etter kvart blei stadig meir ivrig etter å produsere mest mogleg. Ho viser og den parallelle utviklinga av miljøpolitikken frå 80-talet til i dag. Me får sjå korleis einskilde politikarar, mellom anna Jens Stoltenberg, tidleg skjønte at klimapolitikken kunne kome til å motarbeide oljepolitikken.

Flere anmeldelser: Havboka av Morten Strøksnes

Høge utslepp og låge klimamål

Sæther viser korleis dei norske politikarane rett etter å ha vedtatt dei første klimamåla, fjerna alle restriksjonar på olja. Ho fortel korleis etableringa av Oljefondet, diverse skattefordelar for oljeindustrien og hyppigare tildeling av areal (helst langt mot nord og i sårbare område) i sum har ført til høgare utvinningstempo. Boka har fleire intervju med personar som har vore sentrale i denne historia, noko som fungerer bra for å bryte opp den faglege teksten og gjere historia levande.

Norge vil vere eit føregangsland for klimaet samstundes som me riggar oss til for å utvinne så mykje olje som mogleg.
Grønvasking på tynn is

I De beste intensjoner analyserer Sæther også korleis politikarar og oljeselskap har argumentert for å forsvare auka norsk oljeutvinning i ei tid kor mange har innsett at olja er ein grunnleggande årsak til klimakrisa. Mellom anna ser ho på måten oljebransjen gjennom 2000-talet gjekk inn for å grønvaske seg sjølv, og byrja å kople olje til behovet for å gi dei fattige i verda energi. Sæther går gjennom faktagrunnlaget og viser korleis denne argumentasjonen verkeleg er på tynn is.

Les også: - Lureri fra Olje- og energiminsteren

Oljebygda

Sæther tar også føre seg den tette kontakten som finst mellom oljeindustrien, politikarane og byråkratiet i «Oljebygda» Norge. Ho viser oss korleis dei ulike aktørane kjenner kvarandre, og skiftar roller mellom presse, politikk og forvaltning. Me får også sjå korleis oljelobbyen arbeider for å få gjennomslag for si oppfatning av verkelegheita og for å etablere «sanningar» som at norsk olje er den reinaste i verda.

Denne boka er ikkje berre spennande, lærerik og pedagogisk skrive, men og ei viktig rettesnor i dagens debatt om olje og klima. 
Viser kor skapet skal stå

Denne boka er ikkje berre spennande, lærerik og pedagogisk skrive, men og ei viktig rettesnor i dagens debatt om olje og klima. Særleg for miljøengasjerte er den gull verdt, ved at den lar oss sjå det litt større biletet i kampen mot olje i Nord. Med fallande oljeprisar dei siste åra har det blitt skapt ein debatt om omstilling av Norge, men og om kva slags inntekter som skal finansiere velferdsstaten i framtida. Mange norske politikarar vil meine at oljeindustrien skal ture å gå i hundre år til, og at det ikkje utgjer nokon risiko for klimaet. Då er det bra at me har Anne Karin Sæther som verkeleg viser kor skapet skal stå.

Meninger, Anmeldelse, litteratur, Kultur