Den store togreisen

Jeg skal være fremme i Marrakech søndag morgen og ha lagt rundt 4300 mil bak meg med tog. Det første toget mitt er innstillt. Det neste er forsinket.

Tekst:

Matilde Solberg Clemetsen

Når jeg går mot togstasjonen i sekstiden, tenker jeg ikke på de rundt 13 togene jeg videre skal rekke.

Matilde Clemetsen tok tog fra Oslo til klimaforhandlingene i Marrakech. Hun deler reisedagboka fra 92 timer, eller 4 dager, og 3442 kilometer på tog med Putsj-leserne.

Torsdag 10.11: Oslo

Norge er ett av to land i Europa der utslippene stiger. Det er absurd at Norge deltar på klimakonferanse, tar en lederposisjon, men ikke har noen reelle planer om å kutte hjemme enda. Ved å ta toget ville jeg vise til at de fleste grønne valgene heller ikke er de enkleste, og at det ikke legges opp til at man skal kunne være miljøvennlig.

Det trengs handling typ i går på å begynne å kutte utslipp.

Togreisen min begynner torsdag 10.11, og jeg står klokken 05.00 for å rekke toget mitt slik at jeg har god tid i København til å rekke neste tog, og neste tog, og hele den neste rekken med tog jeg skal. Jeg har hele togruta planlagt, jeg skal være fremme i Marrakech søndag morgen og ha lagt rundt 4300 mil bak meg med tog. Når jeg går mot togstasjonen i sekstiden, tenker jeg ikke på de rundt 13 togene jeg videre skal rekke.

Det første toget mitt er innstillt. Det neste er forsinket. Det neste har en times stopp på grunn av en ulykke. Jeg rekker ikke toget mitt videre i København, og forstår raskt at det innebærer at jeg ikke vil nå hele rekka med tog jeg har planlagt å ta nedover mot Marrakech.

Jeg får en reisevenn og vi hopper på neste tog i neste retning, og neste tog i riktig retning. Helt til klokken blir tolv og vi befinner oss i en grenseby i Danmark. Vi vet at det herfra bare tar to timer herfra til Hamburg, der vi kan rekke det toget jeg egentlig skulle ta. Tenk!

Fredag 11.11.16: Hamburg

Rundt klokken ett på natten får vi haik med en tysk lastebilsjåfør. Da har vi gått rundt i en landsby for lastebiler i en god stund. Ut fra lastebilen skinner stjernene klart på himmelen, og klassikere som «All the things you say» av TaTu holder oss våkne på veien.

I Hamburg er vi bare ti minutter fra å rekke neste tog. Jeg tenker på hvor vanskelig det er å ta tog, særlig i Nord-Europa. Det er ikke alle som ville gått med på å leve slik som jeg gjør nå.

En mann titter ut av et togvindu

Se verden gjennom et togvindu i sommer. Foto: Mathilde Clemetsen

Samtidig begynner det å gå opp for meg hvor unik posisjonen jeg er i som har muligheten til å reise slik jeg gjør.

Ved fredagens ende befinner jeg meg i Paris, der jeg motvillig må ta fem timers pause fra å reise med tog, fordi det ikke er noen tog som går før på kvelden. Tilfeldigvis er min kusine Ingrid i Paris akkurat da, så jeg har nok å gjøre med å møte henne. Gleden er stor da jeg endelig får sette meg på toget igjen, for jeg vil liksom vise at dette er mulig - det å ta toget over store avstander. Samtidig begynner det å gå opp for meg hvor vanskelig det er, og hvor unik posisjonen jeg er i som har muligheten til å reise slik jeg gjør.

Dette er på ingen måte en enkel måte å reise på.

Lørdag 12.11.16: Tog til Barcelona

Akkurat nå sitter jeg på nattoget til Barcelona, og er sånn cirka halvveis på reisen min.

Grunnen til at jeg legger ut på denne reisen er for det første at jeg ville redusere CO2-utslippet på reisen min ned til klimaforhandlingene. Jeg skal på klimaforhandlinger, og prøve å kommunisere til land at de må kutte ned på CO2-utslippene sine. Da ville jeg gjerne vise akkurat hvordan man kan gjøre det. I tillegg vil jeg oppleve hvilke utfordringer som finnes når man reiser på en måte som gir minst utslipp.

For dette er på ingen måte en enkel måte å reise på.

Togturen ned til Marrakech har 80 prosent lavere utslipp enn flyturen ville ha hatt. 

Togturen ned til Marrakech har 80 prosent lavere utslipp enn flyturen ville ha hatt. Vi har brukt tall fra Cirero, og regnet ut at flyreisen ville hatt 690 kg CO2-ekvivalenter, mens denne har rundt 100. Regner man med utslippene fra fergeturen over vannet mellom Spania og Marrokko, blir hele reisen min ned altså rundt 80 prosent lavere enn flyreisen. På CO2-budsjettet til flyreisen, kunne jeg ha reist samme distanse seks ganger.

Det er luksus å kunne være miljøvennlig. (Ta seg råd og tid).

Tenk, så absurd!

Hvis jeg skulle sluppet ut samme CO2-mengde som flyet gjorde på en tur ned til Marrakech, kunne jeg reist med tog halvveis rundt jordkloden.

Det er første gang jeg har brukt tog som effektivt fremkomstmiddel - ikke tatt tog fordi det er en fin måte å reise på, interrail, men heller med et mål om å komme meg så raskt frem som mulig. Og det kan jeg fortelle, tog har mye å hente på å bli et effektivt fremkomstmiddel.

Hvis jeg skulle sluppet ut samme CO2-mengde som flyet gjorde på en tur ned til Marrakech, kunne jeg reist med tog halvveis rundt jordkloden.

Søndag 13.11.16: Tangier

Etter å ha reist til en by på tuppen av Spania, tatt ferge i en times tid, og lokal buss inn mot byen, sitter jeg på togstasjonen i Tangier som også har internett.

Nå har reisefølget mitt blitt enda større, for jeg har møtt en gruppe med studenter fra Uppsala universitet som har reist ned i minivan.

Den neste togturen begynner klokken elleve på kvelden, og jeg har for første gang booket meg en sovekupé. Togreisen varer i ti timer, og togbilletten med seng koster rundt 370 kr. Jeg gleder meg til å kunne legge meg ned skikkelig.

Jeg deler kupé med en tynn, gårhåret mann som går kledt i chino-bukser, blå skjorte og seilsko, og over disse klærne har en tradisjonell marokansk ullkappe, som minner om slike kapper trollmenn har. Når mannen snakker, snakker han om kjærligheten som meningen med livet, og at han ikke planlegger noe i livet fordi det koster ham for mye å være akkurat her og nå, i øyeblikket. Han forteller også om den gangen for lenge siden han pleide å organisere rave-fester i ørkenen i Marokko.

Jeg kjenner meg glad for å endelig være fremme.

Jeg våkner opp tidlig for å se soloppgangen. Oransje, rosa og lyseblått blander seg på himmelen.

Jeg kjenner meg glad for å endelig være fremme, og vet at jeg må skifte til formelle klær på togstasjonen i Marrakech. Fordi jeg har kommet fram en dag for sent, må jeg springe rett på konferansen.