En mann skriver under på et dokument.

SKRIVER UNDER: Gro Ingvild Flø, styremedlem Concerned Students samler inn underskrifter for flere klimajobber. Foto: Erika Kristine Ribu

Den nødvendige klimadugnaden

Fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken greide å stanse politikernes planer om utbygging av gasskraftverk på 90-tallet. Nå skal den samme treenigheten bekjempe klimakrisa.

Tekst og foto:

Erika Ribu

«Vi kan ikke vente på at markedet skal løse klimakrisen og det holder ikke at enkeltpersoner endrer livsstil alene, vi må bygge det fornybare samfunnet sammen», lyder oppfordringen fra Broen til framtiden. Deres kampanje Brems norsk oljeutvinning – 100 000 klimajobber nå! er initiert av fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken for å stanse norsk oljevinning ved å kreve 100 000 klimajobber.

Tanken bak samarbeidet er å skape en grasrotbevegelse som kan presse fram de nye klimajobbene som er nødvendig for et levedyktig samfunn i framtiden. Deres mål er at ren energi skal erstatte fossile energikilder, og å skape arbeidsplasser i næringer som bidrar til å redusere egne og andres utslipp av klimagasser.  

Underskriftskampanje

Broen til framtidens samarbeid ble presentert i Folkets Hus i februar 2014. I mars 2015 skal underskriftene fra kampanjen overrekkes sentrale myndigheter i samme hus. Jonas Gahr Støre har bekreftet invitasjonen til konferansen og nå venter de på svar fra Erna Solberg.

For å spre budskapet, tok Broen til framtiden underskriftskampanjen med seg ut i Oslos gater lørdag 29. november. Innsamlingen var kombinert med Framtiden i våre henders kjøpefrie dag og medlemmer fra Concerned Students, LO, Norsk Tjenestemannslag og Concerned Scientists Norway var med på å samle inn underskrifter.

Ungdommer holder et banner.

Fra venstre: Perolina Klanderud, studentlaget Fremtiden i våre hender, Simen Bræck, Concerned Scientists Norway, Gro Innvild Flø, styremedlem i Concerned Students, Aled-Dilwyn Fisher, styremedlem Norsk Tjenestemannslag UiO, Hanna Høiland, studentlaget Fremtiden i våre hender. Foto: Erika Ribu

Andreas Ytterstad, nestleder i Concerned Scientists Norway, er en av initiativtakerne bak kampanjen. Denne lørdagen er han ute med de andre frivillige og kjemper om folks oppmerksomhet.

– På et par timer klarte vi å samle noen hundre underskrifter, det er veldig bra. Men det viktigste er at vi får budskapet ut, og responsen til folk har stort sett vært at vi gjør en bra og viktig jobb, forteller han.

– Målet er å skaffe 100 000 underskrifter. Er det realistisk?

– Det er et helt nytt prosjekt som helt klart er utfordrende å sparke i gang, og det tar tid for at folk tenner på en kampanje som egentlig ingen eier. Det finnes ingen maskin som står bak, vi er utelukkende avhengig av individer og organisasjoner for å få det til, sier han.

Ytterstad skryter særlig av Natur og Ungdom (NU) som har gått i spissen og gjort kampanjen til sin egen ved å integrere den i mange av sine egne aktiviteter. Han håper at NUs engasjement kan være en inspirasjon for flere organisasjoner.  

Løsning nedenfra

I disse dager i Lima diskuteres rammeavtalene for en ny global klimaavtale som skal regulere klimagassutslippene fra verdens land. Men hittil har vi sett lite til modig klimapolitikk, og det er ikke nok å håpe på at en global avtale som forhåpentligvis kommer på plass i Paris 2015 skal løse klimakrisa. Hvert land må stille opp med sterke virkemidler som kutter utslipp kraftig.

På grunn av den manglende politiske viljen i klimapolitikken, ønsker derfor Broen til framtiden å gå foran med klimaløsninger nedenfra, som kan gjøre klimakampen til en del av samfunnskampen. At denne treenigheten av kirken, fag- og miljøbevegelsen kommer sammen, viser også at klimasaken ikke bare er en nisjesak. Og kampanjen og underskriftene blir forhåpentligvis et politisk dreiemoment som myndighetene ikke kan ignorere.

Dugnadshistorie

Liknende pågående dugnadskampanjer finner vi også utenfor Norge. I Sør-Afrika ble kampanjen One million Climate Jobs! først opprettet etterfulgt av en liknende kampanje i Storbritannia.

Som Naomi Klein skriver i sin nye bok This Changes Everything, har historien vist at det er slike mobiliseringer nedenfra som får oss ut av kriser. Kampen mot raseskillepolitikken i USA, apartheid, kvinneundertrykkelse og Vietnamkrigen ble alle drevet av folket. Nå skal klimakrisa også bekjempes på samme måte, nedenfra.

Har klart det før

På 90-tallet dannet denne samme treenigheten, fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken en allianse for å stanse utbyggingen av gasskraftverk i Norge. Fellesaksjonen mot gasskraftverk, med Lars Haltbrekken i spissen, brukte både sivil ulydighet og underskriftskampanjer for å få regjeringen til å stanse planene om gasskraftverk i Vest-Norge.

Klimaalliansen samlet i 1996 sammen med Fellesaksjonen 100 000 underskrifter mot gasskraftutbyggingen, noe som fikk presset frem en utsettelse av byggingen i 1997. Denne gasskraftstriden er et eksempel på at miljøbevegelsen kan utøve betydelig makt og innflytelse, og at en slik folkelig mobilisering nytter.

– Utfordringen med denne kampanjen er imidlertid at den ikke er like konkret som «Nei til gasskraftverk» eller «Nei til EU». Vi vil generelt skape nye arbeidsplasser ved å stanse norsk oljeutvinning, noe som gjør det litt mer komplisert. Men det er absolutt realistisk, sier Ytterstad.

 

Tre jenter står sammen og smiler.

Broen til framtiden ønsker grønne jobber til ungdommen. Gro Ingvild Flø, styremedlem Concerned Students, samler inn underskrifter som skal gis til regjeringen i mars 2015. Foto Erika Kristine Ribu

Omstilling til et fornybart samfunn

Men hva slags klimajobber ønsker Broen til framtiden egentlig? Jobbene kampanjen etterlyser består av arbeid innenfor fornybar energi som offshore havvind, men også det å bygge tog og å kjøre flere bussavganger regnes som klimajobber. Det er rett og slett jobber som produserer energien sin selv og som kutter klimagassutslipp.

Omstillingen de etterlyser er imidlertid svært krevende. Tidligere i historien har slike overganger resultert i økonomisk nedgang og depresjon. For å unngå økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet i overgangen til et fornybart samfunn, er det derfor viktig med nøye planlegging av de nye arbeidsplassene. Hovedansvaret for denne omstillingen ligger hos politikerne og i staten, som nå forhåpentligvis vil påvirkes nedenfra.

Planer for 2015

Planen til Broen til framtiden fremover er å integrere underskriftslista i flere allerede etablerte arrangementer, slik de gjorde på Framtiden i våre henders kjøpefrie dag. I mars venter de rundt 700 i Folkets Hus til et av de viktigste øyeblikkene i norsk oljepolitikk.

Og i 2015 venter flere viktige hendelser. Broen til framtidens kampanje vil være et viktig redskap frem mot både kommune- og fylkestingsvalget i september og klimatoppmøtet i Paris i desember.

– Jo flere som skriver under nå, desto raskere får vi integrert kampanjen i den offentlige debatten, avslutter nestlederen i Concerned Scientists Norway. 

Tema, Miljøvern, klimaendringer, Fornybar