Tre skjeggete menn i toga står omgitt av keramikkrukker foran bygninger med søyler.

Demokratiet så dagens lys i Antikkens Hellas. Illustrasjon: Camilla Elise Berg

Demokrati gjennom tidene

KRONIKK: Dagens demokrati har røtter tilbake til antikken, men har det begynt å råtne? Er folket virkelig i stand til å bestemme?

Skrevet av

Ragnhild Johanne Risnes

Journalist i Putsj og elev ved Romerike Folkehøgskole. 19 år og fra Trondheim.

Illustrasjon:

Camilla Elise Berg

32 år og bor i Oslo. Se mer på camillaelise.com

Hvorfor skal folk i det hele tatt stemme når hver stemme betyr så lite i dette store systemet?

Fakta om demokrati:

  • De første demokratiene ble til i Hellas rundt 400 f.kr., og ga stemmerett til menn over 25 år som eide jord.
  • Demokratiet gjenoppsto på 1700-tallet med opplysningsfilosofene.
  • Den amerikanske grunnloven fra 1776 er den eldste demokratiske grunnloven fremdeles i bruk. 

I antikkens Athen fikk de en idé: Hva om vi lar folket være med å bestemme? Verdens første demokrati ble født, men det var ikke enkelt. 2500 år senere lever en stor del av verdens befolkning i demokratier. Like fullt diskuteres fremdeles mange av de samme problemstillingene som de gamle grekerne grubla over. Kan Sokrates fortelle oss noe om hvordan vi skal forhindre at de vestlige demokratiene ruster?

Borgerne bestemmer for første gang

De første demokratiene vokste fram i antikkens Hellas rundt 400 f. kr. Antikkens Hellas besto av hundrevis av små bystater, poliser, som hver var autonome (uavhengige) og sjølberga. Polisene kunne både være allierte og rivaler, så her gjaldt det å komme fram til effektive og gode løsninger for hvordan et samfunn best skulle styres. Hver polis utvikla sitt eget styresett, og de kom fram til ganske ulike modeller.

Korinth, Sparta og Athen var tre av de mektigste polisene, og alle tre ble styrt på ulik måte. Den viktigste forskjellen mellom styresettene var maktfordelinga, som kan beskrives som en akse mellom oligarki (fåtallsvelde) og demokrati (folkestyre). I Korinth var det oligarki, for her hadde kun eliten fulle politiske rettigheter. Resten måtte finne seg i deres beslutninger. Sparta, kjent som krigsmaskinen blant polisene, hadde et helt særegent styre. Her prioriterte de militæret høyere enn alt annet, og resten av samfunnet ble lagt opp slik at Sparta best mulig kunne hevde seg på slagmarka. Da er det logisk at Sparta endte opp med et oligarki, selv om det sannsynligvis var noen flere om makta enn i Korinth.

Athenernes demokrati var på mange måter annerledes enn det vi har i Vesten i dag. Det var kun borgerne (frie athenske menn over 25 år) som kunne være med å bestemme, og det var et direkte demokrati. I det moderne demokratiet stemmer vi inn representanter som vi overlater makta til, mens i Athen stemte man ikke på partier eller representanter, men direkte på hver enkelt sak. Det athenske demokratiet var basert på at makta skulle fordeles på mange hender og mange skulle få politisk erfaring. Det skulle være en samfunnsplikt å være med på å bestemme.

Bare for få år siden var det utenkelig med Donald Trump som amerikansk president, et Storbritannia ute av EU og at et høyrepopulistisk parti skulle være det nest største i Sverige. Hvordan har det blitt slik?

Demokratiet i Athen ga lenge framgang, men det gikk under etter rundt 250 år. Hvis demokratiet var en ubestridelig suksessformel, skulle ikke da athenerne ha klart å skaffe seg verdensherredømme? Men demokratiet varte ikke etter antikken. Hvordan kan det ha seg? For det første er demokratiet ofte tregt i krisetider, og for det andre gjorde kristendommens fremmarsj at tanker om demokratiet gikk tilbake. Hvorfor skulle folket prøve å ha noe å si mot Guds store plan? Konger og herskere påberopte seg å være en del av denne planen, og denne guddommelige retten til å herske preget store deler av middelalderen.

Opplysningstida og nye tanker om makt

Enhver maktperson vil framstille makta si som legitim. Om det er en grunn til at han eller hun bestemmer, er det lettere å godta det som blir bestemt. Dette gjelder også i statsdannelser – herskere må gi folket sitt gode nok grunner til at de skal styre. En stammehøvding kunne kanskje si: «Jeg er sterkest, derfor bestemmer jeg», mens en fakultetsleder på et universitet kan mene han er den beste lederen fordi han har mest erfaring.

Les om: Gandhi og Indias brudd med britisk makt

 alt=

Jean-Jacques Rousseau Maleri: Maurice Quentin de La Tour

Opplysningsfilosofene på 1700-tallet syntes ikke deres ledere hadde gode nok grunner til å styre. På denne tida hadde de fleste land i Europa enevelde. Kongen satt på toppen og bestemte i prinsippet alt, og grunnen til det var at han var utpekt av Gud som den riktige lederen. Det var vanlig å pynte seg med titler, maktsymboler og flotte bygg, som godt illustreres av Ludvig den fjortende sittende på gullpotte i Versailles mens han sa: «Staten, det er jeg.»

Disse tankene resulterte i folkesuverenitetsprinsippet, som ble formulert av Jean-Jacques Rousseau i Samfunnspakten i 1762. Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at all legitim makt springer ut fra folket. Det er folket som må gi makta fra seg til ledere de stoler på at vil ivareta deres interesser. Og om folket er misfornøyde, kan de ta tilbake makta. 

Statsrettsfilosofen Charles Montesquieu ville balansere makta på flere hender for å hindre eventuelle maktmisbruk. Den skulle fordeles på tre uavhengige institusjoner; en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Den lovgivende makta – ei folkevalgt forsamling – skulle lage lovene samfunnet styres etter. Kongen eller regjeringa skulle styre etter disse lovene. Og domstoler bestående av folk valgt ved loddtrekning (juryer) skulle dømme. Slik skulle en sikre seg mot maktmisbruk.

Russiske organisasjoner knebles av staten: Driver politikk i det skjulte

Demokratiet gjenoppstår

Da den amerikanske grunnloven ble skrevet i 1776, var det med prinsippene til disse franske filosofene i bakhodet. Makta skulle komme fra folket, og makta skulle spres. I dag lever vi i samfunnet Rousseau og Montesquieu skisserte. Men slik som de gamle grekerne erfarte, er ikke et samfunn optimalt bare fordi det er et demokrati. Det må også være et effektivt styre.

Dette har blitt stadig tydeligere de siste årene. Vi lever i et uoversiktlig mediebilde og en enda mer kaotisk virkelighet, hvor demokratiet ikke lenger fungerer på samme måte som før. Folk stemmer på politikere som er i mot det systemet de forvalter. Bare for få år siden var det utenkelig med Donald Trump som amerikansk president, et Storbritannia ute av EU og at et høyrepopulistisk parti skulle være det nest største i Sverige. Hvordan har det blitt slik?

Man kan kalle Brexit og valget av Trump som president for udemokratiske avgjørelser, men det ville være å undergrave demokratiet i seg selv, for det var jo de som fikk flest stemmer.

Det kan være fordi folk ikke lenger stoler på myndighetene sine. Et demokrati er basert på tillit; folkesuverenitetsprinsippet går ut på at folket gir fra seg makta til noen de mener vil forvalte den godt. Mange velgere opplever i dag at det er så lang avstand mellom dem og politikerne at de ikke vil stole på noen av dem. Det gjør politikerne ekstra engstelige for folket sitt. Den ene dagen stemmer folket deg fram, den andre samles de i massive demonstrasjoner. Og det er ofte gode grunner til å demonstrere. Vi ser at det er stadig mer korrupsjon, økonomisk usikkerhet, større forskjeller mellom folk – i tillegg til det virkelig skumle: klimaendringene.

Et rustende demokrati

Men hvem er det egentlig som bestemmer? Hvem er de vi protesterer mot? Det er ikke så lett å si når makta er så spredt mellom parlamentsmedlemmer, lobbyister og multinasjonale selskaper. Og hvorfor skal folk i det hele tatt stemme når hver stemme betyr så lite i dette store systemet?

Denne mistilliten og følelsen av meningsløshet har ført til lavere valgdeltakelse, og hvis man da skal stemme – hvem stemmer man på? De politikerne som står utenfor og kritiserer systemet tjener godt på folkets følelser. Man kan kalle Brexit og valget av Trump som president for udemokratiske avgjørelser, men det ville være å undergrave demokratiet i seg selv, for det var jo de som vant. Allikevel er det et paradoks å stemme på politikere som står for å avvikle systemet som har valgt dem frem.

Les: Urfolks rettigheter brytes i USA

Flere henger veiver foran Stortinget.
Det problematiske folkestyret

Men om man fortsatt har troa på demokratiet, er det godt å vite at det ikke er første gang det er vanskelig med folkestyre. Allerede i oldtida hadde athenerne en del av de samme problemene. De kalte det oklokrati, eller pøbelvelde. Demokratiet slutta å fungere fordi folk ikke lenger stemte med fornuften, men med følelsene, gjerne fordi de hadde blitt påvirka av datidas medier. Dette resulterte i et flertallstyranni hvor folk ikke skjønte hva de stemte på. For selv om man har et demokrati, slutter ikke grådighet, maktbegjær og latskap å eksistere. Derfor vil et demokrati forfalle,  for det er ikke nok med vedlikehold, det trenger fornyelse.

Hvordan stemmesystemet er lagt opp har mye å si for utfallet av valget. En fellesnevner for skjebnevalgene i 2016 var at de alle var folkeavstemninger. På hver stemmeseddel var det kun to alternativer: «ja» eller «nei». Ifølge valgforsker Frank Aarebrot vil folk generelt i en folkeavstemning være tilbøyelige til å velge noe mer ekstremt enn i ei avstemning med flere alternativ, som stortingsvalgene i Norge. Dette så vi både i Brexit og det amerikanske presidentvalget, hvor de mest kontroversielle alternativene vant fram.

Vanskelig å vite hvilket parti du skal stemme på? Dette mener partiene om oljeboring.

Nye veier

Flere argumenterer for Instant runoff vote (IRV) som alternativ til flertallsvalg og folkeavstemninger. Dette er et valgsystem hvor alle velgere rangerer kandidatene etter hvem de helst vil ha. I neste opptellingsrunde blir kandidatene med færrest stemmer strøket, og andrevalget til disse blir lagt til de gjenværende kandidatene. Slik fortsetter det til en kandidat har flertall. En fordel med dette systemet er at det er mer kompromissvennlig. Det er mer sannsynlig at det blir valgt en kandidat flere kan leve med siden en tar hensyn til andrevalgene til folk.

Et annet forslag er å senke stemmeretten til 16 år. Når befolkninga stadig blir eldre, får den yngre velgermassen mindre å si, noe som er negativt siden det er de unge som skal leve i samfunnet lengst.

Ungdom krever dialog med Søviknes

Skjebnevalgene i 2016 hadde også et annet fellestrekk, og det var de kaotiske valgkampene. I USA var det lungebetennelser, ufine utsagn og fake news. I Storbritannia herska det stor frykt for framtida og splittelse innad i de politiske partiene. I tillegg kunne ingen helt forutsi hva en Brexit ville medføre – med andre ord hva de egentlig stemte over. Internetts stadig økende viktighet gjorde ikke saken lettere verken for amerikanerne eller britene, for på internett kan du finne informasjonen du leter etter, uansett om den er sann eller ikke. Så demokratisk er internett. Åpenheten internett tilbyr vil forhåpentligvis hjelpe demokratiet i framtida ved å bidra til å gjøre det tydelig for velgerne hva de stemmer på, og ikke fordunkle sannheten. Vi trenger en opplyst offentlighet for at demokratiet skal fungere.

Liberty leading the people

Liberty leading the people av Eugène Delacroix viser folkets revolusjon i Frankrike i 1830, og demokratiets gjenfødelse.
Folkets korrupsjon

For den viktigste faktoren for et valg er hvilke hensyn folk tar når de stemmer. Mange som stemte på Trump og for Brexit stemte ut ifra sin egen frustrasjon. I prinsippet kan ett enkelt menneske tenke seg fram til hvordan samfunnet bør være – slik som i et enevelde. Det fine med demokrati er at flere får et ord med i laget, og at det da sannsynligvis også blir bedre for flere. Men når man bruker stemmeretten sin med tanke på hva som vil tjene en selv best og ikke hele samfunnet, er vi alle korrupte. Vi bruker makta vår på hva som gagner oss selv, ikke flertallet.

Flere historiesaker? Her leser du om Norges oljehistorie.

Hvorfor skal vi egentlig ha demokrati i det hele tatt? Hvorfor står politikere, kongelige og andre kjendiser og driver reklame for demokratiet på tv? Er det av idealisme, eller kanskje er det bare propaganda for å lure folket til å være fornøyde med samfunnet de lever i? Demokratiet er dyrt og det er tregt, for alle skal bli hørt. Det er ineffektivt i saker som klima, for folket vil alltid tenke for kortsiktig.

På den andre sida vil en diktator sannsynligvis tenke enda mer kortsiktig, for da er det bare én person som står imellom denne korrupsjonen og hva som gagner samfunnet. Demokratiske avgjørelser har en unik legitimitet fordi folket har fått sagt sitt. Det er god grunn til å stole på myndigheter man selv har valgt. Og hvis makta blir spredt blir flere hørt, og da kan vi samarbeide om å finne løsninger for demokratiet og framtida sammen.

Tema, Politikk, Demokrati