Byttet 2 000 klær på tre timer

Det ble stappfult da Naturvernforbundet inviterte til en hel dag med klesbytting. 

POPULÆRT: Det var trangt om plassen på årets klesbyttedag på Mesh. Foto: Naturvernforbundet

Fakta, den store klesbyttedagen:

  • Arrangeres hver vår av Naturvernforbundet, landets eldste natur- og miljøvernorganisasjon.
  • I år var datoen 14. april, og det var ca. 60 klesbyttearrangementer rundt omkring i landet.
  • Hver deltaker kan ta med og bytte opp til 7 plagg.
  • Arrangementet i Oslo var gjennomført i samarbeid med Oslo senter for byøkologi Bykuben, Forbrukerrådet og Statens institutt for Forbruksforskning ved OsloMet. 

Det kastes alt for mye klær i Norge, nærmere bestemt 23 kilo per innbygger i følge en ny rapport fra SIFO. Samtidig blir 8 prosent av klærne vi har i skapet aldri brukt ) Hvordan kan vi stoppe denne leie tendensen? Én av måtene er å gjenbruke klærne, for eksempel ved å bytte bort det du ikke bruker.

Den store klesbyttedagen

I helgen arrangerte Naturvernforbundet den store klesbyttedagen i Oslo på grunderkafeen Mesh. Hver deltaker kunne ta med sju rene og hele plagg, bytte dem inn i kuponger, for å så finne nye klær blant de som andre deltakere hadde levert. Naturvernforbundet begynte innsamlingen dagen før, men det var mange som kom med klær, sko, vesker og skjerf på selve markedsdagen.

Les også: Miljøtips: Arranger byttekveld

Mens alle de innleverte klærne ble sortert etter type og hengt opp i lokalene, kunne man lære mye om tekstilindustri og miljø ved å høre på samtalen mellom Ingun Grimstad Klepp, forsker ved SIFO (Statens institutt for Forbruksforskning), og Johanne Sæther Houge, forbruksrådgiver i Naturvernforbundet.

Kvinner kjøper mer

Når det gjelder forbruk og kjønn, bekrefter Ingun det inntrykket mange har. Kvinner kjøper i snitt flere klær enn menn, til tross for at menn tjener mer enn kvinner. Men man skal ikke dømme kvinner for hardt, for det finnes nemlig tre mulige forklaringer på fenomenet. For det første, trenger kvinner flere ulike klær for ulike anledninger. En mann kan bruke samme dress til både bursdag, 17. mai og begravelse, men en kvinne forventes å ha flere ulike kjoler for ulike anledninger.

Kviner kjøper ikke bare til seg selv, men også til andre, det vil si sine barn og ektefeller.


Kvinner handler mer klær enn menn, men det er det gode grunner til. Foto: Naturvernforbundet

For det andre er dameklærne ofte trangere enn herreklærne, så det er større krav til at de sitter pent. Når kroppen endrer seg, som den så ofte gjør, blir passformen ikke lenger tilfredsstillende, noe som fører til avhenting.

For det tredje, kjøper kvinner klær ikke bare til seg selv men til andre, det vil si sine barn og ektefeller. Alt dette gjør at statistikken viser kjønnsforskjeller. Menn har også en tendens til å skrive sportsklær inn i kategorien «sportsutstyr» og ikke «klær», noe som fører til underrapportering av mennenes shoppinglyst.

Flere regelmessige byttemarkeder i Oslo:

Bytt & Syng: Klesbyttemarked annenhver søndag på SYNG fra 13:15 til 15:00 (organiseres av Framtiden i våre hender)

Gratisbutikk / Byttemarked på Tøyen: i Kolstadgata 1, ulike datoer og tidspunkter. Du kan bytte alt du vil, organiseres av Tøyen Frivilligsentral

Plantebyttemarked: en dag, første uke i måneden på Cafe Saba. Organiseres av Nabolagshager

Bambus er tull, gå heller for ull

Vask er én av faktorene som bidrar til forurensningen fra klær. Syntetiske stoffer skiller ut mikroplast i form av klumper eller tråder, som til slutt havner i matkjeden. Bomull blir nedbrutt i naturen på naturlige måter, men vasken sliter den mye mer enn syntetiske stoffer.

Når noen fra salen spør om såkalte «bambus-klær», er det tydelig at Ingun blir provosert. Hun forklarer at de ekte bambusfibrene er hardere enn lin, så truser og sokker av ekte bambus aldri ville slå an. Det som nå kalles for bambus er intet annet enn viskose markedsført med et penere navn. Viskose lages når trefibre blir bearbeidet med kjemikalier. Derfor er det feil å mene at bambustruser er naturlige og miljøvennlige.

Når det gjelder vaskeproblematikken er ull egentlig det optimale stoffet. Kroppslukten kan bli fjernet ved å henge ullplaggene på en stolrygg i noen timer, og så kan du vaske det en sjelden gang når du søler mat på det eller når det samler seg salt fra svette. Ønsker du å leve miljøvennlig, kan du erstatte alle syntetiske treningstøy med treningstøy av ull, oppsummerte Ingun Grimstad Klepp.

MER ENN ULL: Ull er ikke det eneste man kan bruke - her kunne man også få kjenne på hvordan mer uortodokse materialer føles. Hvorfor ikke lage kosedyr av hundepels? Foto: Marija Cabuskina

Krev reklamasjon

Uansett hvor billige klærne var da du kjøpte dem, er det en mening at de skal vare en stund. Er det blitt nupper etter noen få vask, så kan du være sikker på at tekstilene ikke har vært ordentlig godt testet.

Det er mange faktorer som fører til nupping, streking og slitasje på tekstilene. Ved å teste ut stoffene og gjøre justeringer i produksjon kan fabrikkene finne ut av de optimale parameterne.

Ifølge Ingun må vi, forbrukerne, være flinkere til å håndheve reklamasjonsretten, slik at vi sender et tydelig signal til produsentene om at vi ønsker oss klær som ikke går i stykker med en gang.

Les også: Fire enkle endringer for miljøet og lommeboka

Men størst av alt er kjærligheten
 alt=

Ingun Grimstad Klepp fra Naturvernforbundet i samtale med Johanne Sæther Houge, forbruksrådgiver i Naturvernforbundet. Foto: Marija Cabuskina

I følge Grimstad Klepp er det er flere aspekter som påvirker klærnes levetid: det fysiske aspektet, som beskriver hvor sterkt stoffet er, og det sosiale aspektet, det vil si hvor lenge klesplagget kan brukes sosialt før det går ut av moten eller for eksempel blir ansett som uanstendig . Så er det dette med et personlig forhold til plagget som kan trumfe begge disse aspektene. 

Ingun trekker frem et eget eksempel. Den gule kjolen hun har på er laget av silke, ikke et sterkt materiale. Da hun fant den på en bruktbutikk, hadde den tidligere eieren lagt den ut og reparert flere steder. Ingun sydde den inn og har siden båret den med stolthet i flere år. Når man elsker et plagg vil man beholde det lenger og investere tid og krefter i å reparere og tilpasse det, oppsummerte Ingun.

Det braker løs

Når klokka ble 12, ble de store lokalene med innsamlede klær åpnet for publikum. Det var imidlertid pinlig klart at det var ikke nok plass for alle. Folk virra kaotisk rundt klesstativene, dyttet hverandre, hang lenge og betraktet hvert eneste klesplagg, og noen klær endte opp på gulvet. 

 alt=

INGENTING KASTES: De klærne som ikke fikk seg ny eier, gikk rett til Fretex. Foto: Marija Cabuskina

Det var ikke alltid lett å finne ut av størrelsen på klærne, og det var generelt sett ikke mange store størrelser. Kafeens herretoalett med den beroligende susen fra pissoar-fontene fungerte som et provisorisk prøverom. I mangel av store helfigur speil, kunne man spørre hverandre om klærne passet.

Kafeens herretoalett med den beroligende susen fra pissoar-fontene fungerte som et provisorisk prøverom

Det var faktisk en sjarmerende stemning av kvinnelig solidaritet på prøverommet. Ofte fikk folk komplimenter av vilt fremmede. Hvis noen hadde klær som ikke passet med seg på prøverommet, ga de dem videre til folk som ville ha bedre nytte av dem. Etter hvert ble det færre folk og bedre plass til å utforske den voldsomme klessamlingen. Da kunne man spasere fritt og se på detaljer. 

Noen av klærne ble utstyrt med små etiketter hvor tidligere eiere fortalte en liten historie knyttet til plagget: «Denne luen strikket mora mi i Italia.» og «Denne kjolen har jeg danset mye salsa i, men nå er den for liten.» Disse små historiene kunne bidra til klærnes verdi.

Noen av klærne ble utstyrt med små etiketter hvor tidligere eiere fortalte en liten historie knyttet til plagget: «Denne luen strikket mora mi i Italia.»

2000 byttede klær

Naturvernforbundet estimerer at hele 2000 klær skiftet eier i løpet av arrangementet som varte i bare tre timer. Alle klærne som ble igjen og noen av klærne som ble levert inn, ble donert til Fretex. Så til tross for den enorme trengselen i begynnelsen av markedet, var markedet vellykket.

Slike store byttemarkeder er et godt alternativ til mer intime byttekvelder med venner i tilfelle man ikke har samme størrelse med vennene sine eller synes det er mindre stress å bytte med fremmede. Da unngår man å føle seg flau fordi man kritiserer klærne.

Det gjenstår å se om de klærne som deltakerne tok med hjem, blir elsket og brukt, slik at levetiden deres blir lang og full av kjærlighet.

Og har du klær som er for slitt til å byttes bort? Gi de til Fretex - de finner nemlig også en bruk for hullete, slitte og ødelagte klær!

Klesbyttedagen er tilbake neste år, men i mellomtiden er det bare å bytte seg imellom!

Miljøplukk, gjenbruk, klær