Oljesøl på en sjø i Bayelsa

RÅOLJE: For to år siden lekket olje ut i en innsjø nær Oruma. ERA mener Shell må ta ansvar for å rydde opp. Foto: Marte Rømoen

Brev fra Nigeria

PORT HARCOURT, NIGERIA (PUTSJ) Ni hengte miljøaktiviser. Benzen i drikkevannet. Væpnede bander. Og 90 milliarder norske pensjonskroner. Dette er historien om Nigerdeltaets miljøkatastrofe.

Tema: Nigerias olje 
  • I en artikkelserie ser Putsj nærmere på konsekvensene av oljeutvinningen i Nigerdeltaet, Nigeria. 
  • Natur og Ungdom og moderorganisasjonen Naturvernforbundet er tildelt Operasjon Dagsverk-prosjektet i år. Elever fra hele landet jobber inn 23-29 millioner kroner til miljøutdanning av ungdom i Nigerdeltaet. 
  • Putsj setter søkelyset på hvordan det norske folk gjennom Oljefondet investerer 90 milliarder kroner i oljeselskap med datterselskap som utvinner olje i deltaet. Prosjektet er støttet av Fritt Ord og Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner.
Tidslinje

1957 - Shell finner olje og starter landbasert oljeutvinning i Nigerdeltaet.

1993 - Shell stopper oljeutvinning i Ogoniland grunnet høyt konfliktnivå. I dag er det kun oljerørledninger i området.

1995 - Ken Saro-Wiva henrettes for «forræderi» av det nigerianske militærdiktaturet.

2011 - FNs miljøprogram publiserer sin «Environmental Assassment of Ogoniland», som slår fast alvorlig forurensning.

2013 - Etikkrådet anbefaler Oljefondet å sette Shell og Eni under observasjon. Oljefondet avviser, men innlemmer selskapene i «eierskapsarbeidet». Samme år taper lokalbefolkningen i Nigerdeltaet mot Shell i nederlandsk rett.

2015 - Lokalbefolkning i Nigerdeltaet vinner ankesaken mot Shell i Nederland: Shell kan holdes ansvarlig for miljøødeleggelsen. En tredje ankesak har ennå ikke startet.

2016 - Nigeria legger én milliard dollar på bordet for opprydding av Ogoniland.

2017 - Operasjon Dagsverk-prosjektet i Norge skal gå til miljøutdanning av ungdommer i Nigerdeltaet.


– Vi får øyesykdommer, astma, hjerteproblemer og hoste av den forurensede lufta. Det gjelder veldig mange av ungdommene på skolen, sier Rejoice Michael (17) fra Goi, en landsby i Ogoniland, Nigerdeltaet i Nigeria.

Michael står ved bredden av Nigerelva. Med lavvannet kommer elvebunnen til syne: Gråsvart mudder, enkelte steder fortsatt hvit sand. Titter man ekstra godt, ser man ei regnbueskimrende hinne av olje på vannpyttene tidevannet ikke tok med seg.

LES MER: Slik er det å vokse opp i Nigerdeltaet

Hun er så ung at hun ikke husker hvordan hjemstedet så ut før det gikk hull på Shells oljerør og råolje slapp ut i elva. Først i 2004, så i 2008, sist i 2009. Hun vet bare at hun gjerne vil bo her, om forholdene forandrer seg.

– Sånn det er nå, kan vi ikke tilbringe livene våre her, det ville vært et dårlig liv.

Høyforræderi

I Afrikas største oljedrevne økonomi lever Michael og Nigerdeltaets 30 millioner innbyggere med oljeutslipp like store som Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010 - hvert år.

På 1950-tallet fikk de internasjonale oljeselskapene øynene opp for olja i Nigerdeltaet, til jubel fra nigerianske myndigheter og snart protestrop fra miljøaktivister. Gjennom 1990-tallet anklaget ogonifolket Shell for å forurense jorda og vannet i nærområdet. I spissen sto Ken Saro-Wiwa, ogonienes uoffisielle leder. Saro-Wiwa og åtte andre aktivister ble henrettet for «høyforræderi» av militærdiktaturet i 1995.

SE BILDENE: Sånn ser oljesølet ut

Oljeutslippene har gjort Goi ubeboelig. Michael og de andre innbyggerne har måttet flytte til nabobygda. Eller som en av bygdas ledere, Veronica Edda Kobani, har formulert det: De er flyktninger i eget fylke.

Med store tidevannsforskjeller og tropisk nedbørsintensitet trenger oljesølet inn overalt. Fra elva til grunnvannet, deretter inn i jordsmonnet, avlingene og fisken.

– Mor og far har lite penger. Mor pleide å være bonde, men nå er jo jorda forurenset, sier Michael.

Helst vil Michael bli advokat. Men uten fisk i elva og rotvekster i jorda kan ikke foreldrene tjene penger til datteras utdanning. Jussutdanninga henger i en tynn tråd.

Vi kan ikke tilbringe livene våre her, det ville vært et dårlig liv 
Rejoice Micheal (17), innbygger i Goi
Økologisk katastrofe

I 2011 kom FN-rapporten som slo fast den økologiske katastrofen i Ogoniland: Lokalbefolkningen levde med kronisk forurenset luft og drikkevann. I landjorda fant forskerne rester av oljesøl på fem meters dyp, mens elvevannet var dekka av ei opp til åtte centimeters oljehinne. Det ville ta 25-30 år å rydde opp oljesølet, konkluderte FNs eksperter. Organisasjonen Amnesty International uttalte til Reuters at Shell endelig måtte ta ansvar. Den britiske storavisa The Guardian kalte området for et av verdens mest forurensede steder.

– Oljelekkasjene er en tragedie, sa administrerende direktør Mutiu Sunmonu i Shell Nigeria i ei pressemelding den gang.

Shell forklarte at de ville rydde opp. I fjor kom myndighetens oppryddingsplan. Lokalbefolkningen har ennå ikke merket noe til verken Shells eller myndighetens opprydding.

Oljeprodusenten har ikke latt seg intervjue av Putsj og henviser til nettsidene sine. Der står det at selskapet jobber med implementeringen av oppryddingsplanen sammen med nigerianske myndigheter.

Ved å investere i de forurensende oljeselskapene kan det norske fondet være ansvarlig for miljøødeleggelsen og menneskerettighetsbruddene som daglig skjer 
 GODWIN OJO, ERA-LEDER
Rejoice Micheal titter i kameraet.

JUSS: Rejoice Michael (17) vil studere rettsvitenskap. Men med forurenset jord tjener ikke foreldrene, som er bønder, nok penger til å betale utdanninga. Foto: Maria Birkeland Olerud

Statens Pensjonsfond Utland
  • Oljefondet ble etablert i 1990 for å forvalte statlige oljeinntekter for framtidige generasjoner.

  • Det er Norges Bank Investment Management som forvalter fondet for Finansdepartementet. Departementet står som eier på vegne av det norske folk.

  • I juni 2017 var fondets markedsverdi 7674 milliarder kroner. Dermed er fondet verdens tredje største statlige fond.

  • Etikkrådet vurderer i henhold til Oljefondets etiske retningslinjer hvilke selskaper fondet bør sette under observasjon eller trekke seg ut av. Styret i Norges Bank bestemmer om de vil ta hensyn til anbefalingene eller ikke.

  • Kilder: Sovereign Wealth Fund Institute, Norges Bank Investment Management.

Norske milliarder

Gjennom Statens Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet, eier det norske folk aksjer i oljeselskaper med datterselskaper som driver oljeutvinning i Nigerdeltaet. Nordmenn har til sammen 90 milliarder kroner investert i britisk-nederlandske Shell, franske Total, italienske Eni og USA-baserte Chevron.

Til sammenligning: Nigeria skal bruke én milliard dollar, ca. 7,8 milliarder kroner, på opprydding i deltaet. Og Operasjon Dagsverk-prosjektet, som i år går til utdanning nettopp i Nigerdeltaet, har de siste årene samlet inn mellom 23 og 29 millioner kroner.

Mer om Operasjon Dagsverk-prosjektet her.

Royal Dutch Shell er Oljefondets fjerde største investering, på 46 milliarder kroner. Oljeprodusenten er ansvarlig for den daglige driften av datterselskapet The Shell Petroleum Development Company of Nigeria Limited (SPDC), selskapet som får hardest gjennomgå i FN-rapporten fra 2011.

Dermed begynte den nigerianske miljøorganisasjonen Environmental Rights Action (ERA) og Naturvernforbundet å lobbe for et Oljefond-uttrekk.

– Ved å investere i de forurensende oljeselskapene kan det norske fondet være ansvarlig for miljøødeleggelsen og menneskerettighetsbruddene som daglig skjer i oljefeltene i Nigerdeltaet. Eierskapsspørsmålet kan være avgjørende for å få Shell til å ta ansvar for menneskerettighetsbruddene, sier ERA-leder Godwin Ojo.

I 2013 publiserte Oljefondets uavhengige Etikkråd to rapporter om Shell og Enis virksomhet i Nigeria. Konklusjonen var klar: Selskapene er ansvarlige for skaden på miljøet og konsekvensene den har for lokalbefolkningen. Rådet anbefalte Oljefondet å sette Shell og Eni under observasjon i en periode på inntil fire år grunnet «alvorlig miljøskade» i Nigerdeltaet. Etikkrådet mente oljesølene var ødeleggende. Men på grunn av usikkerhet tilknyttet framtiden, valgte de å anbefale observasjon, og ikke uttrekk av selskapene. Observasjon betyr at Oljefondet følger med på om selskapet forbedrer seg, og bestemmer deretter om de vil selge aksjene sine.

– Når banken følger opp en anbefaling fra Etikkrådet, er det viktig å se på risikoen for framtidige brudd på retningslinjene. Det er ikke nok med historiske brudd. Risikoen for gjentagelse må være stor, sier Marthe Skaar, presseansvarlig i Norges Bank Investment Management, organet som forvalter pensjonspengene.

Finansdepartementet fulgte ikke Etikkrådets anbefaling om å sette selskapene under observasjon. Istedenfor ble Shell og Eni innlemmet i Oljefondets såkalte eierskapsarbeid. Det betyr at selskapene rapporterer til fondet om miljøforhold.

Grafikken viser oversikt over oljefondets investeringer

Grafikk: Line Lønning

Dette er investeringene
  • Til sammen har det norske folk 90 milliarder investert i oljeselskapene Shell, Total, Chevron og Eni. Selskapene har datterselskaper som opererer i Nigerdeltaet.
  • Royal Dutch Shell er Oljefondets fjerde største investering. Der eier fondet aksjer til 46,1 milliarder, og har et eierskap på 2,3 prosent.
  • I Total SA har fondet aksjer verdt 17 milliarder kroner, og et eierskap på 1,6 prosent.
  • I Chevron Corp har fondet aksjer til milliarder og rentepapirer til 303 millioner kroner. Eierskapet er på 0,9 prosent.
  • I Eni Spa eier fondet aksjer til 8,7 milliarder. Fondet eier 1,7 prosent av selskapet.
  • Kilde: Norges Bank Investment Management.
Kostbart

Diego Vaula Foss har skrevet en masteroppgave ved NMBU om hvordan Oljefondets investeringer kan bli mer ansvarlige. Han forteller at styret i Norges Bank ofte lar være å følge Etikkrådets anbefalinger når det dreier seg om de største selskapene.

– Det handler ofte om at pengene man trekker ut, skal investeres andre steder. Har du 46 milliarder i Shell, kan det være utfordrende å finne et annet sted å investere dem. Det er også det at det kan bli for kostbart å selge seg ut av et selskap.

Fire år etter at Oljefondets eierskapsarbeid startet, informerer både Shell og Eni om færre og mindre oljeutslipp. Men fondet skal også stille krav om bedre opprydding etter oljesøl, heter det i årsrapporten.

– Selv om Shell forbedrer seg, er ikke Nigerdeltaet ryddet opp. Dette er et av de grunnleggende elementene i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, det å ta ansvar når man har gjort en feil. Der har Norges Bank mer rom for å være kritisk til selskapene, sier Foss.

Prinsippene han sikter til er det internasjonalt anerkjente rammeverket for bedrifters samfunnsansvar. Der er «remedy», på norsk behandling eller løsning, én av tre grunnpilarer.

– Norges Bank og Etikkrådet forholder seg i stor grad til brudd som allerede har skjedd. Men man er ikke ferdige før man har sørget for å bøte på skaden og lokalbefolkningen har fått kompensasjon.

I masteroppgaven kommer Foss med forslag han mener bedrer fondets ansvarlige forvaltning. Blant dem er å legge mer ansvar i Etikkrådets hender.

– Etikkrådet må få makt til å vedta uttrekk, eller i det minste poengtere at styret i Norges Bank overser en del av rådets anbefalinger på manglende faglig grunnlag, sier Foss.

VERDENSBERØMT MILJØVERNER: – Nigerdeltaet må renses for olje

En fisker poserer for kameraet i Nigerdelatet

LAVVANN: FN har påvist at mangroveskogen, som er viktig for fiskeyngelen, er delvis ødelagt av oljeutslippene. Dermed blir det færre fisk i elva og verre å overleve som fisker. Foto: Maria Birkeland Olerud

Dette er datterselskapene
  • Shell, Total, Eni og Chevron drifter henholdsvis følgende datterselskaper med oljeutvinning i Nigerdeltaet:

  • The Shell Petroleum Development Company of Nigeria Limited (SPDC) eies av Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC) (55 %), Shell (30 %) Total E&P Nigeria Ltd (10 %) og NAOC (5 %).

  • Total E&P Nigeria Ltd eies av NNPC (60 %) og Total SA (40 %).

  • Nigerian Agip Oil Company Ltd (NAOAC) eies av NNPC (60 %) ENI spa (20 %) og energiselskapet OANDO (20 %)

  • Chevron Nigeria eies av NNPC (60 %) og Chevon Corp (40 %).

  • Kilder: Shell, Total, Eni, Chevron, HUman Rigths Watch

Svartebørs

I Oruma i Bayelsa-staten har høvding Ernest Odenigbe lyttet til Shells argumenter mange ganger: Gamle rør som lekker er ikke hovedproblemet. Problemet er bander som slår hull på rørene, tapper og selger olja på svartebørsen. FNs miljøprogram har slått fast at rundt 70 prosent av utslippene skyldes sabotasje. 

– Folk kan bli arrestert for å tappe og selge olje fra rørene. De havner i retten og deretter i fengsel, sier Odenigbe.

Væpnede bander tjener godt på oljesalget, mens politiske grupper vil ødelegge for stat og selskaper.

– Noen ganger ser jeg folk som kommer forbi i båter. De har med seg olje for å selge her i byen. Vi kan kjøpe olje til kokeapparater og belysning, sier Peace Jacob (17), også hun fra Oruma. 

Jacob lener seg mot rekkverket på brua over Orumas Niger-forgreining. Hun mener det er fint at oljerørene i det minste gir noe tilbake til lokalsamfunnet. 

– Oljesalget er ingen dårlig idé, for vi får ikke mye fra selskapet og mange er uten arbeid.

Fra brua har 17-åringen utsikt til bananpalmer og kassavaplanter. Den lysebrune floden slynger seg gjennom landskapet.

– Men jeg ville ikke badet i elva, slik de guttene gjør, sier hun og peker ned på to guttunger ved bredden.

For et utrent øye er det umulig å se at elva er forurenset av råolje. Men Jacobs familie merker det. På drikkevannet, som kommer annensteds fra fordi grunnvannet i Oruma er forurenset. På jordbruket, som går dårlig fordi jordsmonnet er tilgriset av råolje. På familieøkonomien. De får det nesten ikke til å gå rundt når avlingene er dårlige og vannet dyrt. 

– Myndighetene burde bry seg! De burde reparere oljerørene og hjelpe oss ut i annet lønnet arbeid slik at vi får nok å rutte med, sier Jacob. 

Oljesalget er ingen dårlig idé, for vi får ikke mye fra selskapet og mange er uten arbeid 
PEACE JACOB (17), INNBYGGER I ORUMA
Ei pipe som spyr ut skitten røyk

FORBUDT: Gassfakling, å brenne av overflødig gass ved raffineriene, er forbudt ved nigeriansk lov. Likevel fortsetter flere oljeselskaper praksisen. Foto: Maria Birkeland Olerud

FNs miljørapport om Ogoniland
  • I 2011 lanserte FNs miljøprogram sin rapport om Ogoniland.

  • Rapporten konkluderer med at økosystemet var svært skadet. Ekspertene fant råolje i jordsmonn, myrområder, sedimenter og grunnvann. Det vil ta 25-30 år å rydde opp oljesølet.

  • Innbyggerne i Ogoniland lever med kronisk forurenset luft og drikkevann.

  • Forskerne fant at 40 år etter oljeutslipp, var berørte områder fortsatt forurenset.

  • Fem meter ned i jorda fant forskerne hydrokarboner, som er det olje består av. På vannoverflaten fant de et opp til åtte cm tykt oljelag.

  • Degradert mangroveskog og forurenset elv gjorde at fiskebestanden var betydelig redusert. Alle avlinger som var direkte påvirket av oljesøl var ødelagte.

  • Kilder: Environmental Assessment of Ogoniland, United Nations Environment Programme.

Rettsak i Nederland

I fjor lanserte Nigerias regjering en plan for å rydde opp oljesølet i Ogoniland.

Ett år senere er alt som før i fiskerlandsbyen Nwemuu i Ogoniland. Mangroveskogen som er så viktig for fiskeyngelen, er vissen av oljesøl. Dermed er det lite fisk i elva, og lite penger å hente.

Fisker Peter Teghe, som daglig fisker utenfor Nwemuu, er oppgitt over situasjonen.

– Håpet mitt er at de som ødela dette stedet kommer og rydder opp og gir oss som bor her erstatning. Helst vil jeg bare dra herfra, gi barna utdanning og starte min egen virksomhet med byggematerialer.

Helst vil jeg bare dra herfra, gi barna utdanning og starte min egen virksomhet med byggematerialer 
Peter Teghe, fisker fra Bodo

Teghe er ikke alene om å kreve opprydding. Også i Oruma skulle lokalbefolkningen gjerne sett at myndighetene og selskapene ryddet opp etter seg. Nå er de misfornøyde. Så misførnøyde at de har møtt Royal Dutch Shell i retten i Nederland. Høvding Ernest Odenigbe forteller at kravet er økonomisk erstatning og opprydding av oljesøl. Første runde tapte de i 2013. Andre runde vant de i 2015. Tredje ankesak pågår nå.  

– Shellarbeiderne har bygget infrastruktur, veier og hus, og det er veldig bra. Men generelt vil jeg si at dette er en dårlig ting for lokalsamfunnet. Vi ønsker kompensasjon for det vi har tapt.

Vannoverflaten i Nigerelva er dekket av ei regnbuefarget oljehinne.

30 ÅR: FN har beregnet at det kan ta opptil tre tiår å rydde opp oljesøl i Ogoniland. Foto: Marte Rømoen

Tema, Olje, Oljefondet, internasjonalt