Det er vi som betaler kostnaden for at andre lands bruk av fossil brennstoff, sier Samu Kuridrani fra Fihi. Foto: Marte Guldal Bramness

Bønn fra Bonn: Stopp oljeletingen!

Kampen for en oljefri verden foregår både på klimaforhandlinger i Bonn og i Oslo tinghus. Midt i det hele forsøker stemmer fra Stillehavet å bli hørt.

 alt=

I Bonn: Putsj' nettredaktør Simen Dalehavn Faaberg Foto: Marte Guldal Bramness

Mens verdensledere forhandler i Bonn om hvordan Paris-avtalen skal implementeres, blir den norske staten saksøkt for sin oljeboring.

Samu Kuridrani og Alisi Nacewa har kommet helt fra Fiji for å representere de som allerede lider som følge av klimaendringene under begge disse prosessene. Putsj snakket med dem under klimatoppmøtet i Bonn.

– Vi er her for å minne verdens ledere på å overholde sine forpliktelser. Det er nødvendig, for vi ser fortsatt mye hykleri: politikere som skryter av el-biler av vindkraft, men i realiteten slipper ut like mye som før, sier Alisi.

LES: Rapport fra klimaforhandlingene i Bonn

For noen måneder siden startet de i samarbeid med Greenpeace Australia prosjektet Pacific Island Represent, hvor de jobber med å spre historiene til de som er mest utsatt for klimaendringene – de det haster mest for.

– Vi vil endre måten vi snakker om klimaendringer på. På 90-tallet var global oppvarming en vitenskapelig diskusjon, det var grupper forskere som snakket om atmosfæren og karbon-sekvestrering og slikt. Siden har det blitt en diskusjon om politikk og økonomi. Vi vil vise at dette er noe som dreier seg om mennesker, sier Alisi.

Bærer kostnadene av norske oljeinntekter

Fiji har allerede måttet flytte 42 landsbyer på grunn av klimaendringene. Og det kommer sannsynligvis bare til å bli verre: sykloner og stigende havnivå vil fortsette å gjøre større og større skade i Fiiji og andre stillehavsstater. Hvis ikke målene i Paris-avtalen nås kan det bety slutten for dem. Det er ikke rettferdig, mener Samu.

Verdensledere liker å skryte av egen innsats, men utslippene går fortsatt oppover. Foto: BMUB/Thomas Trutschel

– Fiji har så godt som null klimagassutslipp. Men det er vi som betaler kostnaden for andre lands bruk av fossil brennstoff, påpeker Samu.

Her kommer vi inn på Norge. Forskningen er klar: skal vi nå målene i Paris-avtalen må 80% av verdens oljereserver bli liggende i bakken, noe en samlet miljøbevegelse – inkludert Samu og Alisi – mener ikke kan skje om Norge fortsetter å bore etter mer olje.

Midt under klimaforhandlingene tok de derfor en avstikker til Oslo for å følge med på klimarettsaken, hvor Natur og Ungdom og Greenpeace saksøker den norske stat for å bryte grunnlovens miljøparagraf når den åpner for mer oljeboring i Barentshavet.

De er naturligvis helt og holdent på NU og Greenpeace sin side – de vil veldig gjerne at Norge slutter å bidra med mer olje til markedet.

Samu og Alisi håper de som protesterer mot norsk oljeboring vinner fram. Foto: Natur og Ungdom

Stater er redde for hva som kan skje hvis de faktisk blir holdt ansvarlig for sine miljøforpliktelser.

– Vi har ikke noe i mot nordmenn, eller de som jobber i [petroleums] industrien. Vi vil bare at norske styresmakter tar inn over seg kostnadene som bæres på den andre siden av kloden når de borer etter olje, og at de tar beslutninger med tanke på oss og framtidige generasjoner over hele verden, sier Alisi.

– Stopp letingen, og invester mer i en grønn framtid, er den klare beskjeden fra Samu.

De er oppmuntret av at Natur og Ungdom og Greenpeace går rettens vei for å sikre et levedyktig miljø for alle. Det blir stadig vanligere å gå rettens vei for miljøet: her i Tyskland blir for eksempel energiselskapet RWE – den største enkeltutslipperen av klimagasser i Europa – saksøkt av bønder fra Huarez i Peru, som står i fare for å miste hjemmene sine til flom når isbreene i Andes smelter.

LES: Usikker fremtid for paradisøy

Trenden er tydelig: der det finnes miljøreglement blir det brukt for å beskytte miljøets interesser.

– Der er kanskje derfor det er så vanskelig å få til bindende, internasjonale avtaler, foreslår Samu. Stater er redde for hva som kan skje hvis de faktisk blir holdt ansvarlig for sine miljøforpliktelser.

Mye prat, lite bindende avtaler. Statsleder er redde for å bli stilt til ansvar, mener Samu Foto: BMBU/Sascha Hilgers

Etter at de globale utslippene de siste årene har flatet ut, ser 2017 ut til å bli et nytt rekordår med tanke på utslipp

Neste steg

Sluttresultatet etter klimaforhandlingene i Bonn blir omtalt som en moderat suksess: det er på plass et rammeverk for implementering av Paris-avtalen, og urfolkenes rolle i bekjempelsen av klimaendringene er i større grad anerkjent.

Det var heller ikke ventet at denne konferansen skulle by på store utfordringer – her var det altså hovedsaklig tekniske sider ved Paris-avtalen som skulle avklares. Den virkelige testen kommer når dette skal følges opp og settes ut i livet. Etter at de globale utslippene de siste årene har flatet ut, ser 2017 ut til å bli et nytt rekordår med tanke på utslipp. Samus og Alisis kamp fortsetter.

– Vi vil fortsette å dele våre historier, sier Samu.

Og til Natur og Ungdom og Greenpeace som kjemper deres kamp i Norge, har de et unisont budskap:

– Takk!