En inuit fisker mens gravemaskiner graver etter mineraler

Uavhengighet fra Danmark og økonomisk vekst eller ei grønn framtid? Grønland må ta viktige valg. Illustrasjon: Rein Refvik Rein Refvik

Blir den grønne øya grå?

Grønlenderne står overfor et skjebnevalg. Vil de satse på økonomisk vekst og uavhengighet fra Danmark, eller ei miljøvennlig framtid? Putsj tok en prat med parlamentsmedlem Ajaa Chemnitz.

– Som politiker fra Grønland er jeg bekymret for mangelen på nye forretningsmuligheter og internasjonale investeringer, og at dette vil påvirke velferdssystemet vårt negativt. Det vil svekke samfunnet som den yngre generasjonen skal ta over, med mindre vi handler nå, sier Chemnitz fra podiet på Arctic Circle Summit på Island.

FNs bærekraftsmål var tema når Chemnitz representerte lokalsamfunnet på Grønland under konferansen, og delte lokalsamfunnets erfaringer med økonomisk vekst.

Lønnsomme industrier er ansett som viktige for utviklingen av lokalsamfunn i Arktis. I Grønland er det nødvendig med et solid velferdssystem for å løse sosiale problemer og ulikheter. Sosiale problemer innebærer hovedsakelig lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet, og konflikter internt.

Chemnitz understreker at særlig yngre er utsatt for trakassering. For eksempel er 4000 barn registrert som offer for trakassering, og en tredjedel av Grønlandske unge mennesker skal ha opplevd seksuelt misbruk.

En tredjedel dropper ut

Chemnitz, som tidligere jobbet med urbefolkningers rettigheter hos FN, sammenligner konstruksjonen av et land med konstruksjonen av et hus.

– Grunnlaget må være på plass. I Grønlands tilfelle må det menneskelige aspektet tas hensyn til. Sosiale problemer gjør det vanskelig for folk å involveres i samfunnet, sier hun når jeg snakker med henne etter paneldiskusjonen.  

Verbal og fysisk trakassering i nære relasjoner har ført til at flere unge velger å avslutte skolen for tidlig.

– Nesten en tredjedel av ungdom dropper ut av skolen, sier hun, og uttrykker at seksuelle overgrep er spesielt skadelig på grunn av mangelen av støttetilbud.

– Det er sjeldent ofrene plukkes opp i barndommen, og de fleste mottar ikke hjelp før i voksen alder. Få systemer legger til rette for dette, legger hun til, og understreker behovet for å gripe inn så tidlig som mulig. Positive som negative spiraler skapes tidlig.

– Jeg mener at et bedre utdanningssystem fremmer økonomisk vekst. Hovedsakelig fordi befolkningen vil kunne ta seg bedre betalte jobber, sier Chemnitz.


Hus i et grønlandsk landskap

Smelting av innlandsisen tiltrekker gruveselskapene, men brorparten av grønlenderne jobber i primærnæringer. Foto: Nick Rusill/Creative Commons

Noen kjappe om Grønland

  • Hovedstad: Nuuk
  • Nasjonaldag: 21. juni
  • Da synger de: Nunarput utoqqarsuanngoravit Nuna asiilasooq
  • Areal: Verdens største øy med størrelse på 2 166 086 km²
  • Befolkningstørrelse: 57 733
  • Første beboere: Inuittene ankom tidlig i 900, en norrøn pulje ankom i 985 eller 986
  • Noen beboere: Skal ha blitt kidnappet av portugisiske sjørøvere på 1400-tallet og plassert på Tenerife i Spania. Befolkningen i dette området er i dag spesielt rammet av multippel sklerose, som er typisk for mennesker med nordisk opphav.
  • Forhold til Danmark: Dansk koloni inntil 1953, men oppnådde ikke (delvis) selvstyre før i 1979. Avstemning om utvidet selvstendighet i 2008.
  • Kilde: Wikipedia
Uavhengigheten koster

Det er nødvendig å dykke ned i historiearkivet for å forstå det økonomiske argumentet fullstendig. Grønland har en lang tilknytning til Danmark, og landene er bundet til hverandre den dag i dag. Da koloniseringen av Grønland formelt tok slutt i 1979, fikk øystaten kontroll over et begrenset antall ansvarsområder som utdanning, finans og miljø. Fremdeles er noen seksjoner under danske myndigheters kontroll.

For å etablere fullstendig selvstendighet i forholdet til Danmark, et eksplisitt politisk mål, må det til en solid økonomi.

Spørsmålet er om det er nok å livnære seg på fisk og det naturen ellers kan tilby. Island har tidligere blitt brukt som imaginær fremtid for Grønland, hvor aluminiumsmelting overskred verdien av fiskeriene inntektsmessig i 2008.

Issmelting muliggjør vekst

Per dags dato er majoriteten grønlendere engasjert i lavtlønnede yrker, som i arbeidsintensive industrier. En betydelig andel står utenfor arbeidsmarkedet og vil inn, da har det ikke så mye å si hva de går til.

Nye industrier har strømmet til områder i Arktis den siste tiden. Det kan sees som en konsekvens av klimaendringene, og samtidig er det sannsynlig at de bidrar til økte utslipp. Issmelting muliggjør den økonomiske veksten mang en grønlender lengter etter. Farvann åpnes for bedrifter som er tilknyttet skipsfart. Chemnitz uttrykker selv at det er fordelaktig å begynne med mindre prosjekter for så å utvide.

Blant pilarene som bygger det grønlandske samfunnet er fiskeri og jordbruk. 
Parlamentsmedlem Ajaa Chemnitz på Grønland
Tradisjonelt arbeid i knipe

– Blant pilarene som bygger det grønlandske samfunnet er fiskeri og jordbruk. De er viktige å ta vare på for at vi skal kunne være selvforsynte. Grønland er spesielt sårbart overfor internasjonale prissvingninger, konstaterer Chemnitz.

Tradisjonelle yrker som fiske og jakt engasjerer fremdeles brorparten av befolkningen, men ikke uten problemer. Fiskere og jegere er nødt for å flytte på seg sammen med endringene i naturen. Torsken som kom og gikk i forrige århundre da gradestokken steg og sank, skapte rabalder i innflyttingsstatistikken tvers over øya.

Polariserte interesser lokalt

Samtidig graves jorden opp til fordel for «utvinningsprosjekter» i ulike byer. Det har ikke vært utelukkende populært, til tross for mange arbeidshungrige røster.

«Krigen i Narsaq» oppsto da Grønland Mineraler og Energi AS begynte å undersøke muligheten for å drive utvinning av uran i området. Konflikten sies å ha splittet lokalsamfunnet. Det er spenninger mellom de som ønsker industrien og arbeidsplassene velkomne, og de som har sagt nei grunnet risiko for forurensning.

USA-baserte Alcoa som driver produksjon av aluminium, søkte seg til Grønland i slutten av forrige århundre. Målet var etablering av produksjonsanlegg der. Prosessering av aluminium foregår i etapper, hvor smeltingen krever store mengder energi. Grønland med sin tilgang på vannkraft er dermed en naturlig lokasjon for prosjekter, og regionen Manitsoq er pekt ut for etablering av anlegget.

Anlegget skal sørge for å gi samfunnet et dytt bak. En ulempe som umiddelbart melder seg er tilførsel av CO2-utslipp på omtrentlige 75 prosent årlig. Miljøkonsekvensen utfordrer landets potensial til å være klimanøytralt. Ikke minst hevdes det at det kommer i konflikt med Danmarks interesse for miljø og klimavennlighet.

Tidligere koloni som rollemodell

Det er likevel glimt av optimisme. Flere som er engasjert i økonomisk aktivitet i Arktis mener økt turisme har potensial til å skape større forståelse for urbefolkning i området. Enhver ny inntektskilde møter kritikk. Skal vi tro skeptikerne rett er inntektene for begrenset til å dekke velferdssamfunnets behov og for utvidelse av ansvarsområder som Grønlandske myndigheter higer etter.

Da er det på tide med noe nytt. Chemnitz informerer om at utvikling av matindustrien, som produksjon av alger, er et håp for økonomisk vekst. I tillegg jobber myndighetene for å benytte avfall til oppvarming av boliger. Hun understreker viktigheten av å utvikle samarbeidet mellom akademiske institusjoner, med innovasjon og nye bedrifter for øye.

– Det er nødvendig å gjøre om på hvilke type bedrifter som finnes i dag. Bærekraftmålene legger opp til et rammeverk for utvikling av bedrifter, sier hun. Danske myndigheter støtter lokale entreprenører ved å ha etablert et fond som tilbyr finansiell støtte til nye bedrifter.

Nettopp selvstendigheten som medfølger økonomisk vekst vil bevise at hvis Grønland kan, så kan andre øystater og urbefolkninger også.

Enda viktigere, om Grønland kan kombinere politisk og økonomisk selvstendighet med grønn vekst, så kan resten av det internasjonale samfunnet og.

Tema, gruvedrift, klimaendringer, Arktis