Svalbard: Klimaendringenes frontlinje

På Svalbard merker både lokalbefolkningen og forskere raskere effekten av global oppvarming enn de fleste andre steder i verden - vi dro for å se hvordan klimaendringer påvirker både livet og den unike naturen i Arktis.

Tekst:

Sina Øversveen

Iskantdramaet: Ikke rart folk blir forvirret

Iskanten  er et av de viktigste spørsmålene når det gjelder olje- og gassvirksomhet i Arktis - men hva betyr det egentlig? NRK og Meteorologisk institutt har laget en god innføring, les deg opp her.

Under ledelse av FN har hele verden - med visse unntak - samlet seg om togradersmålet. Men på Svalbard, Norges egen Nordpol, utgjør to grader global oppvarming  langt mer enn to grader. Temperaturen på Svalbard kan komme til å øke med hele 10 grader, og gjennomsnittstemperaturen allerede har steget med 6 grader siden målingene startet for litt over hundre år siden. Dette påvirker havtemperaturen, klimaet og dyrelivet på Svalbard - i tillegg til menneskene som bor der.

På Svalbard er to grader global oppvarming langt mer enn to grader

LES: Hvorfor er Arktis så viktig? 

Bekymret for naturen

Berit Våtvik og hennes ektemann har drevet Svalbard Villmarkssenter siden 70-tallet. Hun forteller at mye har forandret seg og de selv har et fokus på å leve et verdibasert, bærekraftig liv.

“Jeg er bekymret for naturen,” sier hun. Våtvik stiller seg kritisk til alle inngrepene som skjer i hennes nærmiljø. Turismen på Svalbard vokser, og den økende bruken av snøskutere i naturen er noe Våtvik setter spørsmålstegn ved.

Berit Våtvik har bodd på Svalbard i flere tiår, og har selv sett hvordan naturen har forandret seg. Foto: Sina Øversveen

Hun mener det er utrolig viktig å ta vare på ressursene våre, og å sette pris på det som er verdifullt. “Det snakkes om bærekraft, men det er økonomisk bærekraft som er i fokus,” utdyper hun, og viser til at naturen ikke blir prioritert.

LES: Et svik mot Arktis

“Svalbard trenger folk som kan åpne nye dører, for det tenkes mye fossil energi. Det er store avtrykk man legger igjen,” forteller hun. Kullkraft og gruvedrift har lenge vært dominerende på Svalbard, noe som ikke er særlig bærekraftig. “Miljømessig bærekraft blir nedprioritert,” sier Våtvik.

Konsekvenser for mennesker og dyr

Isbreer som smelter, tidligere vår og senere høst, mer nedbør på en gang, høyere temperatur i vannet og økt gjennomsnittstemperatur - alt dette er tydelige tegn på at klimaet på Svalbard er i drastisk endring.

Det snakkes om bærekraft, men det er økonomisk bærekraft som er i fokus

Lokalbefolkningen i Longyearbyen har de siste årene vært mer utsatt for både jordras og snøskred. Snøen er mer utrygg, og når permafrosten i bakken smelter er det stor fare for ras på Svalbard, ettersom jorden har lite vegetasjon som binder den sammen.

Permafrosten kan forsvinne på Svalbard - da blir det vanskeligere å ta seg fram med snøscooter. Foto: Sina Øversveen

Skredfaren i Longyearbyen, som i desember 2015 fikk katastrofale følger da to mennesker omkom i et stort snøskred, har økt. På besøk på gården til Våtvik fikk vi forklart at det er på grunn av at nedbøren kommer mer ujevnt og det dannes skavler i snøen, gjør den mer utrygg og øker sannsynligheten for at den raser.

LES: Uforsvarlig olje i Barentshavet

Både mennesker og dyreliv på Svalbard blir påvirket - og ikke bare isbjørnen, som fremfor alt har blitt symbolet på miljøkampen. Nå har blåhval blitt observert i fjorden på Svalbard fordi havtemperaturen har økt, mange fugler - som den rødlistede polarlomvien - sliter, og klimaendringene som merkes så godt i Arktis har allerede konsekvenser for artene som lever der.

Klimaforskning på Svalbard

De arktiske områdene har stor betydning for klimaet på jorda - derfor følger forskere veldig nøye med på hva som skjer på Svalbard.

“Klimaendringene er allerede i gang, og de er verst i arktiske områder,” forteller Charlie, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt til Putsj. Hun er fra Tyskland har kommet til Svalbard for å  forske på forurensing i naturen og lufta.

Filtrene jeg bruker i forskningen min blir helt svarte på grunn av kullstøv i lufta

I likhet med Berit, slår Charlie fast at isbreene har trukket seg tilbake og at det er varmere enn vanlig. Charlies forskning på Svalbard handler om luftforurensing, noe det er mye av på grunn av kullkraftverket der. “På spesielt dårlige dager blir filtrene jeg bruker i forskningen min helt svarte på grunn av kullstøv i lufta,” sier hun.

Svalbard er et av de stedene hvor klimaendringene er tydeligst - derfor kommer mange forskere hit. Foto: Sina Øversveen

Hun kan også fortelle mye om hvordan klimaet på Svalbard er ellers og hvordan endringene påvirker naturen og dyrelivet. Utover isbjørnens lidelser - som er godt kjent for de fleste - er smeltingen av permafrosten noe som forstyrrer hele Svalbards økosystem. Charlie forteller også om insekter som nå kan spre seg til Svalbard - potensielt katastrofalt for livet på Svalbard fordi artene der ikke har noe naturlig  forsvar mot sykdommer og virus som spres via en del insekter.

LES: Isbjørnen - Kongen av Arktis

Arktis er et veldig sårbart område - isen smelter, temperaturen øker og skredfaren blir større. Både lokalbefolkning og forskere er bekymret, samtidig som en av de største diskusjonene i norsk politikk dreier seg om iskanten og olje- og gassutbygging lenger og lenger nord. Dette er ekstremt viktige spørsmål for Arktis - og valget i september kan bli avgjørende.